Skrevet i:

Den feige eliten

I et land stolt av sitt liberale borgerbaserte demokrati burde europeisk samarbeid stå høyt på dagsordenen i et valgår. Spørsmålet er om norske partier er voksne for oppgaven?

Med britenes avstemning om å forlate EU 24. juni og valget av Donald Trump 8. november markerte 2016 en dramatisk dreining mot en mer usikker fremtid for Europa og for Norge.

Mye har skjedd siden Norge undertegnet EØS-avtalen i Porto 2. mai 1992. EU er større, Europa er rikere og friere. I en verden i sterk omveltning blir europeisk samhold stadig viktigere. Samtidig er det mindre ”populært” enn på lenge. 

Fra Brexit-jubel til tårer

Gagner globalisering, handel, internasjonalt samarbeid flertallet eller bare de få på toppen? Verden blir utvilsomt rikere på å handle sammen – på alle plan, kulturelt, økonomisk, politisk. Men flertallet av de som tjener på det merker det kanskje ikke i samme grad som de som taper. Veksten som kommer fra globalisering og frihandel er for ujevnt fordelt. Den sosiale kontrakten mellom innbyggere og stater i Europa er i ferd med å brytes og tilliten er på bristepunktet.

Var det noe vi lærte av 2016, var det at vi må ta bedre vare på de som taper på at fellesskapet får det bedre. Og vi andre må forstå hva vi faktisk risikerer å tape ved å la populistiske tanker vinne over internasjonalt samarbeid.

Brexit avstemningen står frem som kroneksempelet på den unyanserte og ofte usanne debatten. Der de som stemte ’Leave’ faktisk ofte er de mest utsatte.

Bilfabrikkarbeiderne i Luton og Ellesmere Port vil bli de første til å merke det om arbeidsplasser legges ned når fri tilgang til det indre marked erstattes med papirarbeid og tollsatser. Nord-irske bønder vil innse hva Brexit betyr når de ikke lenger kan levere melk over grensen til Irland.

De var ikke de eneste som lot seg føre bak lyset. En dag vil kanskje nasjonalistene, frihandelsideologene og imperienostalgikerne også måtte innrømme paradokset i å skulle bli et ”great and global Britain” og samtidig sette strek over rammeverket som sikrer 2/3 av deres handelsinteresser. Generelt vil britene erfare at de fikk mange goder til billig pris, fra åpen luftfart til forskning og sikkerhetssamarbeid akkurat som Norge opplever gjennom sin tilknytning til EU.

Alt er ikke godt med EU.

En ny form for nasjonalisme og høyrepopulisme vokser frem i Europa. Det har skjedd over tid, vi har bare vært sene med å innse det.

I 2010 fikk Geert Wilders 15,4 prosent av stemmene i det nederlandske valget. Jean Marie Le Pen kom til andre runde i det franske presidentvalget allerede i 2002. Viktor Orban har vært statsminister av Ungarn siden 2010 og har basert sin politikk på en blanding av nasjonalkonservatisme og forakt mot vestlige verdier.

Hva skal Norge gjøre når andre land i Europa snur i en mer autoritær retning? Norge var tidlig ute med å varsle om hva som skjedde i Ungarn etter at Orban kom til makten i 2010, men talte lenge for døve ører i Europa. De siste årene, mens det samme har skjedd i Polen – har det derimot vært merkelig stille fra norske politikere.

Råtner Europa innenfra? En ting er sikkert: et mer autoritært og nasjonalistisk Europa gagner ikke Norge. Av historien vet vi at vi ikke har råd eller ressurser til å stå alene i et konfliktfylt Europa, særlig når verden er blitt mer urolig og multipolar. Vår fremtid er tuftet på et demokratisk og samarbeidende Europa.

Norge med hodet i sanden

Tanken om et Europa uten EU-samarbeid virker fjern. Det får som konsekvens at vi tar samarbeidet for gitt, og den norske eliten trenger ikke å investere for mye i at det skal opprettholdes og videreutvikles på en relevant måte.

Resultatet er ansvarsfraskrivning.

Konsensus blant norske politikere er at vi skal ”snakke opp” EØS. Det betyr dessverre altfor ofte å ”snakke ned” EU. I forkant av Stortingsvalget i år har Arbeiderpartiet droppet å slå fast at partiet er for EU.

Anti-EU populismen er med andre ord ikke forbeholt Senterpartiet og Nei til EU. Den gjennomsyrer norsk politikk, media og samfunnsdebatt.

Når europeiske forskere i Belgia, støttet av EU-midler, finner et spennende solsystem blir det unisont hyllet i norsk presse som et stort funn av NASA. Når EU går inn for strengere krav til personlige verneklær for tryggere arbeidsplasser kjøres det frem som et angrep på norske og svenske hjemmestrikkede grytekluter.

Når europeisk diplomati spiller den avgjørende rollen med å presse USA og Kina til en klimaavtale, hylles Obama og Xi. Når EU styrker planleggings- og samarbeidsevnen til å ta på seg sikkerhets- og fredsbevarende oppgaver i Afrika så klager norske politikere, UD og forsvarsdepartement på konkurranse med NATO.

Ta tilbake kontroll

Faktumet er at Europeiske nasjoner og Norge de neste årene vil miste sin betydning i verdenssamfunnet. I 2030 vil fem av verdens ti største økonomier være i Asia. Gjennom å stå samlet bak EU, kan Norge og Europa fortsatt være med å fremme våres interesser i en mer konkurransedreven verden. EU er faktisk ikke bare en pådriver for globalisering, men et av våre beste vern mot globaliseringens negative sider.

I oppløpet til valgkampen ser vi at de som vil diskutere EU og Europa er de som er ”mot” – mot EØS-avtalen, mot EU, mot internasjonal handel, mot forpliktende overnasjonalt samarbeid. Dette er et feilspor. Med en erratisk, irrasjonell president i USA og en svært rasjonell og kalkulerende president i Russland er kanskje EUs planer om et felles forsvar noe norske politikere bør løfte opp. For hva skal Norges rolle i et slikt samarbeid være? Flyktningekrise, sikkerhet, handel, klima og miljø – for de fleste av vår tids viktigste utfordringer går Norges fremtid via Brussel. Da blir det for enkelt å avskrive norsk EU-debatt som en debatt som kun skal være for eller mot EØS-avtalen. Det er på tide at den politiske stillheten brytes, og at vi i stedet snakker om hva slags Europa vi ønsker, og hvordan vårt samarbeid med – eller i – EU kan bidra til å nå det målet. Fremfor å fortsette med irrelevante og innadskuende debatter om EU her hjemme i Norge.

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu