Norges oljerikdom har vist seg å være et tveegget sverd: på den ene siden har den gitt oss et stort handlingsrom i offentlig finansiering og bidratt til det velferdssystemet vi kjenner i dag. På den andre siden har den tillatt oss å tone ned viktigheten av forskning, kunnskap og teknologiutvikling som bærebjelke for et konkurransedyktig næringsliv og økonomisk vekst.
Tidligere i år kom nyheten svart på hvitt i form av NOU-en «Ved et vendepunkt: fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi».
Ressursrikdommen har gitt Norge store inntekter, men den har samtidig hatt betydelig påvirkning på næringsstrukturen og kan ha svekket incentivene til utdanning, forskning, entreprenørskap og innovasjon. (NOU 2016:3, 19).
Hvordan skal vi bygge en konkurransedyktig kunnskapsøkonomi med dette som utgangspunkt? Tja.eu tok en prat med Forskningsråd Are Straume ved Norges Delegasjon til EU.
Forskningsmiljøene må gjøre sin forskning relevant for næringslivet
Norge kommer høyt opp på europeiske rangeringer når man ser på andel av BNP som brukes på forskning og utvikling (vi har nylig passert 1 prosent av BNP som brukes på FoU). Utfordringen er hvordan disse midlene allokeres og hvilke miljøer det satses på. Norge har lenge flyttet ressurser over til oljerelatert virksomhet, og dermed hatt færre gulrøtter å vifte med foran næringsaktører som ønsker å utvikle nyskapende og bærekraftig teknologi i viktige næringsområder for Norge.
Tja.eu spør: Har du noen synspunkter på hvilke områder, utover petroleumsindustrien, Norge bør sette inn støtet?
– Det er et arbeid som pågår nå med å identifisere mulige nye områder som Norge under og etter omstillingsfasen kan satse på og dette står høyt på regjeringens dagsorden. Det har ikke vært omkostningsfritt for Norge å få oljen og gassen opp av havbunnen og mye av landets hjernekraft har gått med til dette de siste 30-40 årene. Det er klart at å bruke den kompetansen som allerede eksisterer i olje- og gassindustrien på andre relaterte områder vil bli viktig – og her vil det for forskningsmiljøene som er knyttet til denne næringen være mulig å dra nytte av Horisont 2020 til se etter alternativ bruk av slik kompetanse.
I EUs program for forskning og innovasjon, Horisont 2020, har man sett en stor endring fra snevre tematiske utlysninger mot bredere utlysninger som vektlegger tverrfaglighet og tverrsektoriell deltakelse. Som fullverdig deltaker i dette programmet, er det strategisk av Norge å speile denne utviklingen i eget forskningssystem.
Departementene åpner stadig for mer handlingsrom i styringen av Norges Forskningsråd, og framover skal det blant satses på bredere, mer langsiktige og åpne programmer rettet mot sterke næringsområder i Norge. Samtidig ser man ser at samfunnsnytten av forskningen øker sannsynligheten for at den blir tatt i bruk. Derfor vil det bli viktig å premiere forskningsmiljøer som retter sin tekniske kompetanse mot behovet for omstilling i norsk næringsliv.
Norges Forskningsråd er i dag et meget velfungerende råd med store, strategiske programmer som bidrar effektivt til å bygge en konkurransedyktig kunnskapsøkonomi.
Tja.eu spør: Trenger Forskningsrådet friere tøyler fra departementene for å kunne drive god kunnskapsutvikling gjennom forskningsfinansiering?
– Det er i dag et såkalt armlengdeprinsipp mellom det politiske nivået og det forskningsfinansierende organet. Denne uavhengigheten er viktig for å sikre finansiering av den beste forskningen. Men det er ikke kun frie tøyler som er avgjørende. Et godt utviklet fagfellevurderingssystem er kanskje enda viktigere for å sikre at pengene går til den beste forskningen, og her lever Norges Forskningsråd opp til de beste standarder i verden og har godt sammensatte fagfellepaneler med internasjonal deltakelse.
Tja.eu spør: Er måten det norske forskningssystemet er bygd opp på, godt nok, dersom vi skal bygge en konkurransedyktig kunnskapsøkonomi?
– Forskningssystemene er hele tiden i endring og dette gjelder ikke minst Norges system. I tiden før vi slo sammen forskningsrådene i Norge til et stort forskningsråd, og i tiden rett etter, hadde vi en situasjon hvor vi i Norge hadde mange små forskningsprogrammer med en forholdsvis høy administrasjonsomkostning. Norges Forskningsråd i dag et meget velfungerende råd med store, strategiske programmer som bidrar effektivt til å bygge en konkurransedyktig kunnskapsøkonomi.
En annen viktig oppgave Norges Forskningsråd har er å opprettholde den brede oppbakkingen både blant politikere og i befolkningen som trengs for at Norge og andre land viderefører et høyt investeringsnivå i forskning og utvikling.
– I tillegg skal det minnes om at Norges Forskningsråd ikke kun er et finansieringsorgan, men at de også har til oppgave å gi regjeringen råd i forskningspolitiske spørsmål. Denne «feedback-loopen» mellom det finansierende/forskningsfaglige nivået og det politiske nivået er veldig viktig i utformingen av forskningspolitikk og bidrar til at Norge oppbygger og styrker kunnskapsøkonomien.
– Utover dette har også Norges Forskningsråd en stor oppgave i å mobilisere de norske forskningsmiljøene til å delta i Horisont 2020. Eksempelvis er formålet for programmer som STIM-EU å fremme instituttsektorens deltakelse i Horisont 2020. Samtidig har Norges Forskningsråd gått inn med midler for å støtte EU-nettverk innenfor viktige områder med formål om å øke kompetansen, forbedre samarbeidet mellom aktørene og bidra til en alliansebygging mellom dem. Effekten av denne innsatsen mener jeg vi snart vil se.
Tja.eu spør: Hva må til for at næringslivet skal komme mer på banen og bli teknologiledere på det europeiske markedet?
– Næringslivet skal ha de rammene og betingelsene som skal til for at de skal kunne være konkurransedyktige. Norsk næringsliv kan aldri konkurrere på pris, derfor er det kvalitet det bør satses på – dette krever en god og velutdannet arbeidsstyrke med den kompetansen som morgendagens næringsliv etterspør. Her har regjeringen foretatt, og her vil regjeringen foreta, ytterligere grep for å sikre at utdanningsinstitusjonene våre gir de studerende den rette kompetansen for at de kan bidra til et konkurransedyktig norsk næringsliv. Gjennom strukturreformen av universitets- og høgskolesektoren, langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og en samordnet innsats for voksnes læring, satser regjeringen på å sikre at den norske arbeidsstyrken får den rette kompetansen.
Norsk næringsliv kan aldri konkurrere på pris, derfor er det kvalitet det bør satses på
Nå gjenstår det å se om vi finner de gode incentivene for kunnskaps- og teknologiutvikling i et bredere spekter av norsk næringsliv. Fortsatt har vi nok mye å lære av våre europeiske naboer, som ikke har kunnet hvile på sine laurbær (les: ressursøkonomien) like lenge som vi har i Norge.