Skrevet i:

Selvråderetten på tynn is

© by VG

Veien å gå er ny EU-debatt i Norge – og i alle tilfeller en oppklarende Grunnlovsendring om vårt forhold til overnasjonalt samarbeid om vi skal forbli en del av EØS.

er nok nok” fastslår Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiets kampanje-video mot overføringen av tilsynsmyndighet over norsk finanssektor til Brussel. Det ikke vanskelig å være enig i en del av hans kraftige påtale: Stortingets 5-ukers hastebehandling av det som blir den viktigste norske suverenitetsavståelsen siden EØS-avtalen i 1992 er under enhver kritikk.

Det er ikke bare et tegn på dårlig parlamentarisk kontroll – Norge og EU kom til enighet for snart to år siden. Det er også et beklemmende signal om at Stortinget etter to tiår med EØS-avtalen har mistet lysten og troen på demokratisk debatt og norsk selvbestemmelse i EU-spørsmål – selv når muligheten faktisk eksisterer.

Heder til Slagsvold Vedum for å ta opp kampen. Som ofte i EU-spørsmål tar Senterpartiets leder i bruk store ord. Ja, kanskje er det nå tid for å se på hva annet vi har fått ”nok av”? Nok feilinformasjon, uten tvil. Nok illusjoner om norsk selvråderett, i stadig større grad. Nok av EØS?

Kanskje er det nå tid for å se på hva annet vi har fått ”nok av”? Nok feilinformasjon, uten tvil. Nok illusjoner om norsk selvråderett, i stadig større grad. Nok av EØS?

Feilinformasjon i fleng

Det er en ”kjempesak”, skriver ABC nyheter, som faktisk har dekket saken inngående. Men de store overskriftene får ikke alltid frem nyansene, og verre er det når de er direkte misvisende. Som når det påstås at ”Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen skal heretter bli ledet fra Brussel.” Finanstilsynet skal ikke ledes fra Brussel.

Nesten like feil blir det når Nei til EUs utredningsleder Morten Harper antyder at det handler om en overgang til EUs bankunion, hvor den europeiske sentralbanken har direkte tilsyn over eurolandenes banker. Tilsyn på god armlengdes avstand er som regel ønskelig, men er det noe som verken ligger på bordet eller er mulig med EØS-avtalen så er det medlemskap i en bankunion.

De fleste kritiske stemmene i Norge synes likevel å mene at dag-til-dag tilsyn gjøres best på nasjonalt nivå, nær aktørene, markedene og hensiktsmessig kompetanse. Det er da også dette det er lagt opp til: Finanstilsynet vil som nasjonal tilsynsmyndighet fremdeles ha hovedrollen.

Finanstilsynet vil som nasjonal tilsynsmyndighet fremdeles ha hovedrollen. At myndighet overføres til et overnasjonalt nivå er sunn fornuft og en nødvendighet om vi skal sikre finansiell stabilitet i finansmarkeder hvor aktører opererer på tvers av nasjonale grenser.

Den vedtaksmyndighet som overføres til EFTAs overvåkingsorgan gjelder klart definerte tilfeller, hovedsakelig grenseoverskridende situasjoner der det er behov for megling mellom nasjonale myndigheter, krisesituasjoner og tilsyn med noen viktige systemiske aktører, som kredittratingbyrå og såkalte ‘trade repositories’ (i den grad slike eksisterer i Norge).

Norsk selvråderett på tynn is

At slik myndighet overføres til et overnasjonalt nivå er sunn fornuft og en nødvendighet om vi skal sikre finansiell stabilitet i finansmarkeder hvor aktører opererer på tvers av nasjonale grenser.

Hvorfor er det da en kjempesak ? Fordi vi er ute på svært tynn konstitusjonell is, som flere norske jusprofessorer har påpekt. Om Norge skal gi fra seg denne myndigheten krever Grunnlovens §115 ikke bare tre fjerdedels flertall i Stortinget, men også at myndighetsoverføringen gjelder en «internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet».

Kravet oppfylles rent formelt ved at overnasjonal tilsynsmyndighet legges til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Men reelt sett er det EUs tre finanstilsyn som vil stå for tilsynet, ved såkalt ikke-bindende megling, anbefalinger og ikke minst utkast til alle formelle beslutninger, som ESA så vil bruke til å fatte ”likelydende eller tilnærmet likelydende vedtak”!

Hvem vet om ikke Eidsvolls menn i dag hadde innsett at “all makt i denne sal” er en demokratisk illusjon i et Europa der man er gjensidig avhengig av hverandre?

EØS-avtalens begynnende fall

Kan Norge gå med på det? To grunnleggende hensyn står sterkt mot hverandre. Effektivt tilsyn av grenseoverskridende finansmarkeder krever (et minimum av) enhetlig overnasjonal kontroll. EØS-avtalens grunntanke om å være med i EUs indre marked, men ikke i beslutningsorganene, medfør derimot egne, parallelle overnasjonale institusjoner som verken har den tekniske kompetansen eller kan garantere likebehandling.

Kostnaden ved EØS-modellen blir stadig større. Norge har allerede et etterslep på over 50 rettsakter bare på finansområdet. Om ikke denne monstrøse EØS-utvidelsen kommer på plass vil Norge etter hvert bli som et tredjeland å regne i Europa. Siv Jensen og politikerne på Stortinget vet det så altfor godt: Tilgangen til det indre markedet avhenger av vår egen evne til å følge med på utviklingen av nye regler og samarbeidsformer. Finanstilsynssaken er bare en forsmak på det som snart vil komme på energi, telekom og data-fronten.

Nå mobiliseres Nei-folkets populære fanebærere, fra Egil Drillo Olsen til Don Martin, igjen til kamp mot EU og EØS. En del av kritikken er berettiget, men når Senterpartiets leder peker til arven etter Falsen blir det for enkelt. Hvem vet om ikke Eidsvolls menn i dag hadde innsett at “all makt i denne sal” er en demokratisk illusjon i et Europa der man er gjensidig avhengig av hverandre?

Stortingets toneangivende partier, med Arbeiderpartiet i spissen, har ikke ønsket en ny EU/ EØS -kamp så lenge dagens EØS og Schengen-rammeverk fra 80- og 90-tallet holder. Nå slår det store sprekker.

Veien å gå er ny EU-debatt i Norge og i alle tilfeller en oppklarende Grunnlovsendring om vårt forhold til overnasjonalt samarbeid om vi skal forbli en del av EØS. Stortingets toneangivende partier, med Arbeiderpartiet i spissen, har ikke ønsket en ny EU/ EØS -kamp så lenge dagens EØS og Schengen-rammeverk fra 80- og 90-tallet holder. Nå slår det store sprekker.

En versjon av denne lederen var på trykk i VG den 12. juni, signert av Marika Andersen, Anne Helene Bakke, Espen Berg-Larsen, Mads Andreas Danielsen, Elin Engelsen Geitle, Lars Gjesvik, Ingrid Kylstad, Synne Lerhol, Kristine Lunde-Tellefsen, Jomar Sæterøy Maridal, Katja Dahl Murphy, Olav Mydland, Tonje Orseth, Georg Riekeles og Knut Ulsrud, på vegne av Tja til EU.

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu