Skrevet i:

Brexit viser alternativ til EØS

To leave or not to leave – det er spørsmålet. Svaret kan endre også den norske EØS-debatten.

hqdefault © by Youtube

Barack Obamas britiske visitt ga oss en leksjon i betydningen av frykt og følelser i en folkeavstemningskampanje.  Presidenten dro til med en retorikk som trolig overgikk selv David Camerons forhåpninger. Obama skremte med at Storbritannia ved en Brexit ville bli sendt bakerst i «køen» av landene som vil forhandle handelsavtale med USA, og at en avtale vil ta minst ti år å få til. Så kan man jo påpeke at heller ikke EU og USA har vist seg veldig effektiv i å forhandle frem en avtale i fellesskap. TTIP er to år på overtid, og mye tyder på at det ikke blir en avtale i år heller, selv om Obama denne uken legger full politisk tyngde på en ferdigstilling.

TTIP er to år på overtid, og mye tyder på at det ikke blir en avtale i år heller, selv om Obama denne uken legger full politisk tyngde på en ferdigstilling.

For oss som husker den norske folkeavstemningen i 1994, er denne typen skremsler velkjente strofer. Ifølge NHO ville et «nei» bety tap av 100 000 arbeidsplasser. Det ble også hevdet av investeringene ville tørke ut. Slik har det ikke gått. Norge har opplevd en periode med historisk høy økonomisk vekst, markant høyere enn gjennomsnittet i EU. Det har også vært en kraftig økning i utenlandske investeringer i Norge, over en dobling de siste ti årene.

Historisk for det britiske folkestyret

Meningsmålingene viser at oppslutningen om «leave» og «remain» ligger tett i tett. Folkeavstemningen handler om noe mer enn at statsminister David Cameron ville skape ro i det konservative partiet. Grunnleggende handler det om en ustrakt misnøye mot at EU med hver eneste traktat er blitt mer overnasjonal, der makt er flyttet fra medlemslandenes folkevalgte forsamlinger. Britene fikk aldri stemme om EUs grunnlovstraktat, avstemningen ble avlyst da flertallet i Frankrike og Nederland stemte nei. I stedet ble de fleste bestemmelsene gjennomført med Lisboatraktaten, men uten folkeavstemning. Mange briter føler at de er dratt med i en unionsbygging som de ikke har fått sagt sin mening om.

Et «leave» vil inspirere en mer grunnleggende debatt om EU i unionens medlemsland.

En Brexit i folkeavstemningen 23. juni, altså at britene forlater EU, vil først og fremst være en historisk styrking av det britiske folkestyret. Dernest vil det være en tydelig melding mot ambisjonene om å bygge et Europas forente stater. Et «leave» vil inspirere en mer grunnleggende debatt om EU i unionens medlemsland. Det er Europa og demokratiet tjent med. Brexit vil også gi nye kort i den norske EØS-debatten.

Skal forhandle om ny avtale

Med et flertall for «leave», vil Storbritannia starte forhandlinger om en ny avtale med EU. Det følger av EU-traktaten at når et land melder seg ut, skal landet og EU forhandle og komme frem til en avtale innen to år. Denne avtalen skal inneholde rammene for Storbritannias fremtidige forhold til EU.

Det er lite trolig at Storbritannia vil gå inn i dagens EØS ved siden av Norge, Island og Liechtenstein.

«The Norway Option» er blitt et tema i den britiske debatten. Selv om EØS-avtalen er atskillig mer avgrenset enn et EU-medlemskap, samtidig som den gir tilgang til det indre markedet, har den et demokratisk underskudd. Nye lover fra EU overtas i praksis på samlebånd og uten stemmerett. Det gjør det lite trolig at Storbritannia vil gå inn i dagens EØS ved siden av Norge, Island og Liechtenstein.

Mer sannsynlig er det at Storbritannia inngår en eller flere tosidige handels- og samarbeidsavtaler med EU. Det som gjerne kalles den sveitsiske modellen, men med et innhold tilpasset Storbritannia og EUs gjensidige interesser og ønsker. Dette er en avtalemodell uten automatisk innføring av nytt regelverk og uten noe overvåkingsorgan eller domstol.

En britisk handelsavtale med EU vil være et talende bevis på at påstanden om at det ikke finnes realistiske alternativer for Norge utenfor EØS (og EU) er en myte.

EFTA+

Det kan også tenkes av Storbritannia igjen melder seg inn i frihandelsforbundet EFTA, som vil gi britene et velutviklet flettverk av internasjonale handelsavtaler. Som kjent var britene med i EFTA før de ble medlem av EU i 1973. Et EFTA+ med Norge, Sveits, Island, Liechtenstein og Storbritannia vil være en betydelig økonomisk allianse. Sveits og Norge er EUs fjerde og femte største handelspartnere. Storbritannia er i dag EUs nest største nasjonale økonomi (BNP 2014).

Sankthansværet er i folketroen regnet som en pekepinn på hvordan været blir resten av året. 23. juni får vi et varsel om det politiske klimaet.

En britisk handelsavtale med EU vil være et talende bevis på at påstanden om at det ikke finnes realistiske alternativer for Norge utenfor EØS (og EU) er en myte. Storbritannia er dessuten en av Norges viktigste handelspartnere i EU, og en britisk utmeldelse vil redusere EUs betydning som marked og leverandør for Norge. Norge og Storbritannia har lange tradisjoner for gode handelsforbindelser, lenge før landet ble EU-medlem i 1973. Det er altså gode grunner til at et britisk farvel til EU skaper nye forutsetninger for den norske EØS-debatten.

Sankthansværet er i folketroen regnet som en pekepinn på hvordan været blir resten av året. 23. juni får vi et varsel om det politiske klimaet.

 

Skrevet av Morten Harper

Morten Harper

Morten Harper er en norsk forfatter, tegneserieekspert, juridisk konsulent og utredningsleder i Nei til EU. Morten Harper er utdannet cand. jur. fra Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, der han også har studert blant annet medievitenskap.

1 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu

  • Magnus Løken

    Interessant artikkel, men noko einsidig. Daily Mail, The Sun m.fl. av tabloidavisene har drive skremselskampanje mot EU i årevis, og det har bidrege til at britar veit mindre om EU enn nokon andre i Europa. Skilnaden mellom dei to kampanjane er kanskje at Remain-gjengen slit litt meir med å finna fram til ein positiv bodskap _i tillegg_ til å spreie dårleg eller godt grunngitt frykt. Men Gruff Rhys’ song «I Love EU» er eit nobelt forsøk: https://www.youtube.com/watch?v=Ur7_jT-obmc

    Du skriv: «En Brexit i folkeavstemningen 23. juni, altså at britene forlater EU,
    vil først og fremst være en historisk styrking av det britiske
    folkestyret.» Godt mogleg. Det vil også truleg innebera ei styrking av den EU-skeptiske høgresida i Storbritannia. Regjeringa til David Cameron er blant dei som har pressa mest på for å få i stand ei TTIP-avtale same kva krav USA stiller til deregulering og senking av standardar, der t.d. Frankrike og Tyskland er meir tilbakehaldne. Er det ikkje da grunn til å tru at eit Storbritanni også etter Brexit vil satse på deregulering, svekking av lovgiving om arbeidsmiljø, helse osv. for å få eit konkurransefortrinn? Det er gode grunnar til at den særs EU-kritiske Jeremy Corbyn likevel vil at Storbritannia skal halde fram innanfor EU.