Skrevet i:

Spire: EU vil neppe forsørge Norge

13016388_10154125368909904_909386066_o

Selv om Spire ikke har noe standpunkt for eller mot EØS-avtalen, mener de Norge best bestemmer over egen politikk. Til tross for positive konsekvenser av handel spør Spire om det ikke har gått for langt når dette blir det altoppslukende mål og dermed viktigere enn hensynet til matsikkerhet og klima. Tja til EU møtte Anniken Storbakk, Anna Karlsson og Are Skau fra Spires utvalg for henholdsvis handel, mat og klima, og diskuterte hvilke utfordringer matpolitikken møter gjennom EØS-avtalen og en mulig TTIP-avtale. 

For Spire ville det beste vært om man ikke hadde EØS-avtalen

Tja til EU spør: Ville Spire hatt mer gjennomslagskraft om Norge var med i EU?

Som en liten sivilsamfunnsorganisasjon ville det vært vanskeligere å påvirke dersom Norge var med i EU, da avstanden mellom beslutningstakerne og sivilt samfunn er lengre i EU-prosessene. I Norge er det for Spire som organisasjon relativt enkelt å få snakke med norske politikere og ytre våre synspunkter. For Spire ville det beste vært om man ikke hadde EØS-avtalen, fordi den norske politikken da ville hatt større handlingsrom og mulighetene for å påvirke følgende hadde vært enda større.

Tja til EU spør: Hvilke premisser legger EØS-avtalen for norsk matpolitikk?

EØS-avtalen omfatter i utgangspunktet ikke fri fly av landbruksvarer og felles landbrukspolitikk. Det finnes imidlertid unntak fra dette, i hovedsak i EØS-avtalens artikkel 19 og protokoll 3. Avtalen innebærer at EU-landene skal ha den beste tilgangen til det norske markedet. Artikkel 19 omfatter tollfrie kvoter, og gjør at Norge er nødt til å importere en årlig kvote av landbruksprodukter tollfritt fra EU-land, mens protokoll 3 regulerer handel med industrielt bearbeidede landbruksvarer og fastsetter at det er ikke tillatt med handelsforstyrrende toll på denne typen varer.

Et eksempel på hva dette fører til er importen av smaksatt yoghurt, som har eksplodert de siste årene og dermed trenger bort tilsvarende norske produkter.

I den grad Norges handlingsrom gjennom EØS-avtalen blir begrenset ved at Norge ikke fritt får lov til å bestemme hva vi skal handle og fra hvem vi skal handle det fra er dette klart problematisk. Avtalen er med på å bidra til økt import av matvarer til Norge. Norsk matindustri har, gjennom råvarekompensasjonsordningen, de samme råvareprisene som utenlandske industrier. Likevel vil norske bearbeidede varer ofte ikke klare å konkurrere med varer fra EU-land på pris, blant annet grunnet høyt inntektsnivå. Et eksempel på hva dette fører til er importen av smaksatt yoghurt, som har eksplodert de siste årene og dermed trenger bort tilsvarende norske produkter.

Vi tviler på at EU og andre land vi importerer fra kommer til å forsørge Norge med mat den dagen de får problemer med å fø sin egen befolkning.

Tja til EU spør: Hvorfor er det problematisk at EØS-avtalen fører til en økt import fra EU til Norge?

Alle land må kunne beskytte sin egen landbrukssektor for å sikre bærekraftig produksjon. Norge burde derfor forvalte sine ressurser godt og produsere de varene de kan for å bidra til det globale matfatet. Dette er stikk i strid med utviklingen i dag, med en stadig voksende import av råvarer til kraftfôr. Vi har enorme beiteressurser i utmarka, som bare gror igjen. Når man har en politikk som gjør at store mengder mat blir importert både fra EU og andre land, er effekten at vår egen produksjon synker. I fremtiden vil det som følge av klimaendringer bli et stort problem å produsere nok mat globalt. Landbruksproduksjonen skiller seg her merkbart fra annen type produksjon ved at det ikke bare er å starte opp igjen nedlagt produksjon dersom jordbruket har lagt brakk i lengre tid. Vi kan ikke belage oss på at Norge alltid vil ha råd til å kjøpe oss ut av fremtidige matvarekriser, så det ligger også et beredskapsargument på bunnen av dette. Vi tviler på at EU og andre land vi importerer fra kommer til å forsørge Norge med mat den dagen de får problemer med å fø sin egen befolkning.

Alle land må kunne beskytte sin egen landbrukssektor for å sikre bærekraftig produksjon.

Tja til EU spør: Er norske matvarer bedre enn matvarene fra EU?

I Norge har vi en strengere politikk enn i EU, både når det gjelder bruk av antibiotika og genmodifiserte organismer (GMO) i mat. Det er lite uavhengig og langvarig forskning på bruken av GMO, både når det gjelder konsekvenser for menneskene som spiser denne maten og effekten av GMO på miljø og klima. I Norge har alle landbruksaktører blitt enige om at man ikke ønsker genmodifisert mat og vi mener det har positiv betydning for kvaliteten på maten. Spire frykter konsekvensene av en eventuell TTIP-avtale mellom EU og USA, da USA har enda mer liberale regler enn EU på dette området. Skal man harmonisere regelverket, må noen endre sine standarder, og vår frykt er at reglene dermed svekkes på europeisk side.

Standardene i EU og USA er veldig forskjellige. USA har ikke et like strengt regelverk for godkjenning av sprøytemidler, merking av mat, merking av GMO, og bruk av hormoner.

Tja til EU spør: Hva er det med TTIP avtalen dere frykter og hva bør vi være bekymret for?

Et av de store stridspunktene er føre var- prinsippet. Det er stor forskjell mellom EUs ”føre var-prinsipp” og den amerikanske tilnærmingen hvor noe må bevises å være skadelig før man forbyr det. USA anklager EUs føre-var prinsipp for å være handelshindrende, og har satt det som et mål i forhandlingene å fjerne både prinsippet og GMO-restriksjonene i EU. Dette mener Spire er bekymringsverdig. Et annet kontroversielt tema er standarder på folke-, dyre- og plantehelse. Dette gjelder eksempelvis bruk av antibiotika, hormoner i kjøttproduksjon, sprøytemidler og kjemikalier. Standardene i EU og USA er veldig forskjellige. USA har ikke et like strengt regelverk for godkjenning av sprøytemidler, merking av mat, merking av GMO, og bruk av hormoner. Reglene som EU og USA blir enige om vil gjennom EØS-avtalen kunne bli gjeldene også i Norge.

Det som på sikt kan få størst konsekvenser for norsk matproduksjon er hvis vi får en egen avtale med USA eller kobler oss direkte til TTIP. Dersom en slik avtale inkluderer jordbruk er det sannsynlig at vi blir nødt til å redusere tollvernet slik at vi svekker egne konkurransemuligheter på en måte som gjør at matproduksjonen i Norge på sikt vil gå ytterligere ned. USA er en av verdens største eksportører av landbruksprodukter, mens Norge hovedsakelig produserer for det norske markedet. Her har norske og europeiske bønder en fellesinteresse ved at det for alle vil være vanskelig å konkurrere med amerikansk landbruk.

Samtidig anerkjenner vi at EU har noen ganske gode løsninger i sin felles landbrukspolitikk, både når det gjelder tilpasning til klimaendringer og reduksjon av utslipp fra landbruket.

Tja til EU spør: Hva mener Spire om EUs klima- og miljøpolitikk?

Klimaendringer har negative effekter på landbruket som overgår de positive sidene ved økt middeltemperatur. Et ustabilt klima med tørre og våte somre om hverandre gjør det vanskelig for bønder å forutsi når man skal plante, gjødsle og høste. Produksjonen går dermed ned. De lange trekkene i klima- og miljøpolitikken til EU og Norge er de samme, og vi mener denne politikken er alt for lite ambisiøs. Samtidig anerkjenner vi at EU har noen ganske gode løsninger i sin felles landbrukspolitikk, både når det gjelder tilpasning til klimaendringer og reduksjon av utslipp fra landbruket. Blant annet finnes det i EU en del støtteordninger for bønder som ønsker å styrke matsikkerhet gjennom å øke mangfoldet av landbruksplanter, gjennomføre tiltak for å øke biologisk mangfold, bedre jordkvaliteten og øke karbonopptaket i jorden. I tillegg finnes det ordninger for å redusere bruken av gjødsel og for å redusere metanproduksjonen som dyr står for. Dette er veldig bra på papiret, men det må jo også gjennomføres i stor skala.

Tja til EU spør: Hva kan Norge gjøre for å bedre EUs klima- og miljøpolitikk?

Produksjon og forbruk av fossilt brennstoff må reduseres kraftig. Landbruket står for en betydelig del av utslippene, men landbruket er jo også en livsnødvendighet. Produksjonen av fossilt brennstoff må man derimot trappes raskt ned. Selv om Norge nok aldri vil spille dette inn til EU, er det etter vår mening et konkret område hvor det kreves langt mer ambisiøs politikk.

 

Skrevet av Elin Geitle

Elin Geitle

Født i 1988 og kommer fra Tysfjord i Nordland og Askøy i Hordaland. Jeg er utdannet jurist ved Universitetet i Bergen og ved Universitetet i Aix-Marseille. Jeg synes jeg det er viktig å fremheve at det finnes flere nyanser mellom et ja eller nei standpunkt og personlig synes jeg det er vanskelig å konkludere med hvorvidt jeg er for eller mot norsk medlemskap. Ønsket mitt er at man uansett ståsted tar ett standpunkt basert på konkret kunnskap og opplyst debatt om samspillet mellom Norge og EU og jeg skriver for tja.eu fordi jeg ønsker å bidra til denne debatten.

4 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu