I dag er det 21 år siden siste folkeavstemning om norsk EU-medlemskap. Vi skal ikke dvele på alt som har skjedd siden den gang, eller hvordan både EU og Norge har utviklet seg i denne perioden. La oss heller dvele ved et tall: 2,5 millioner. Det er mer eller mindre det antall nålevende nordmenn, født etter 1976, unge og mindre unge, som ikke kunne stemme i 1994. «Vi som ikke stemte i `94»-generasjonen er betydelig, og vi har et i beste fall avslappet, i verste fall ignorant forhold til EU. Hva vet vi egentlig om dette politiske prosjektet og forvaltningsnivået som er minst like viktig som Stortinget når det gjelder å legge føringer for norsk politikkutvikling?
Den stadig tettere tilknytningen til EU er ikke ledsaget av noen tilsvarende økning i politisk og offentlig interesse og debatt (NOU 2012:12 Innenfor og utenfor)
Mange av de godene som vår tette tilknytning til EU har resultert i, tar vi nok for gitt i dag: fri bevegelse, harmoniserte regler for næringslivet, rett til helsebehandling i andre EU-land. Sånn skal det også være, det er jo noe av poenget med å EØS-avtalen og de andre avtalen vi har sluttet oss til. Det er allikevel problematisk at den store «Vi som ikke stemte i 94-generasjonen» ikke har bedre tilgang til diskusjon og meninger om Norges forhold til EU.
De store spørsmålene som preger norske avisoverskrifter er påfallende like de som preger avisoverskriftene i Tyskland, Frankrike, Hellas og Ungarn: Flyktninger som strømmer over grensene våre. Schengen-samarbeidets forestående sammenbrudd? Hvordan, og hvor mange flyktninger kan vi ta imot? Kampen mot IS. Terror og trusler mot demokrati, ytringsfrihet og vårt vestlige levesett. Er Russland venn, fiende – eller begge deler? Kan grønne arbeidsplasser skape vekst? Og kan Europa føre an i en global kamp mot klimaendringer? Hva kan vi forhandle oss til, og forhandle bort, i en frihandelsavtale med USA? Ønsker vi et EU som blir stadig større, stadig dypere? Nå er vel ikke akkurat det siste en problemstilling som vi er aktivt opptatt av i den norske offentligheten i dag. Men kanskje burde vi være det? Det er et av de store spørsmålene i forkant av den britiske folkeavstemningen neste år om fortsatt EU-medlemskap, som igjen vil kunne få stor betydning for det Europa vi lever i.
EU er med andre ord mye nærmere oss enn vi er klar over: politikken setter ofte store fotavtrykk i norsk politikk, og problemstillingene som diskuteres i Europaparlamentet og blant medlemslandene er de samme som diskuteres her hjemme. Med et dramatisk endret sikkerhetspolitisk landskap, og med viktige saker som Brexit og TTIP på agendaen i EU det neste året, i tillegg til obskure EØS-tilpasninger som plutselig kan sette i gang ny debatt, er det mye som taler for at også vi – «Vi som ikke stemte i `94-generasjonen» – må tenke mer på hvordan vi ønsker at Norges forhold til EU skal utvikle seg de neste årene.
Har vi forutsetningene for å ta den diskusjonen? Tja…
Vår ambisjon for Tja til EU er å se litt utover den gamle og forslitte ja/nei-debatten. Vi ønsker å oppfordre og oppmuntre til diskusjon om politikk og sak. «Vi som ikke stemte i `94» trenger å bli bedre kjent med hva EU er i dag, og å bli mer nysgjerrige på premissene for politikken som utvikles i EU – og som stort sett ender opp i Norge.
Utviklingen i det europeiske samarbeidet innebærer at EU treffer beslutninger som påvirker stadig flere sider av det norske samfunnet. EUs politikk griper nå inn i alle sider ved det norske samfunn, også de som tradisjonelt har vært innenrikspolitiske. St.mld.nr.23 ved enstemmig Utenrikskomite (Ap, H, FrP, SV, KrF, Sp, V)
Mange har påpekt at TJA reflekterer en positiv grunnholdning til Europa og EU. Det er nok en holdning som deles av mange av menneskene bak denne siden. Vi mener også at TJA reflekterer den norske situasjonen hvor vi stadig tilpasser oss EU, og at EØS-avtalen er selve symbolet på en «typisk norsk» TJA-posisjon: EU er bra, men…
Uansett om du er nei, ja, tja eller nja så håper vi at du deler vår nysgjerrighet og ønske om en bedre og bredere diskusjon om Norges forhold til EU. Er det en ting vi håper å finne i dine innlegg eller bidrag i kommentarfeltene er det nettopp det: en åpen, nysgjerrig men også kritisk debatt om vårt lille land, det store europeiske kontinentet og forhold dem i mellom. Bli med!