Skrevet i:

Den uoffisielle debatten

tumblr_inline_n97qvfDxzo1r4vaze © by http://dokumenteneforteller.tumblr.com/post/92722328283/hele-folket-mobilisert-eu-striden-19611994

EU. Denne lille forkortelsen trigger følelser og reaksjoner hos de fleste nordmenn. Entusiasme. Sinne. Engasjement. Apati. Gjennom de to kampanjene som ledet opp til folkeavstemmingene om medlemskap på 70- og 90-tallet ble EU-spørsmålet så polarisert at familiemedlemmer kranglet åpenlyst i selskap, kolleger ble uvenner, og politiske klistremerker ble vanligere enn tagging.

21 år senere er temaet fortsatt så betent at EU-spørsmål ikke diskuteres i den offentlige debatten. Da den norske offentlige utredningen Utenfor og innenfor (NOU 2012:2), en omfattende utredning om Norges forhold til Europa, kom ut håpet utvalget at deres konklusjoner ville sette i gang en ny debatt om Europa i den norske offentlighet. Det skjedde ikke.

Ja, utredningen havnet på en del pensumlister. For første gang hadde man også et helhetlig og dyptgående dokument om emnet å vise til. Nei-siden lagde en alternativ rapport som pekte på alternativer til EØS-avtalen, og den fikk noe oppmerksomhet. I en uke. Den store debatten utvalget håpte på ble like lang som debatten rundt Siv Jensens kjole på valgkvelden i 2013.

Blir debatten kortvarig fordi vi ikke bryr oss? Eller er det fordi at hver gang det snakkes om EU, så havner vi i en ja/nei-dikotomi som skader all nyansert debatt? Har EU blitt så komplisert at vi rett og slett ikke klarer å følge med?

Et opplyst og debatterende folk er grunnleggende for demokratiet, men byråkratiet og demokratiet i Brussel kan vi lite om. Avgjørelser som påvirker og former norsk politikk tas daglig i EU, men få nordmenn vet noe særlig om kommisjonspresident Jean Claude Juncker, eller presidenten i Det europeiske råd, Donald Tusk. Vi vet lite om dem fordi det ikke skrives noe om dem. Fordi ethvert forsøk på å starte et offentlig politisk ordskifte, enten det handler om post- eller datalagringsdirektivene, ender opp i en ja, eller nei til EU-debatt. Vi diskuterer ikke en av våre viktigste avtaler som daglig former norsk lovverk.

Eller, jo det diskuteres, bak lukkede dører. Stortinget tar til tider debatten. En håndfull norske lobbyister fra organisasjons- og næringsliv prøver å holde en gjensidig informasjonskanal åpen der de er godt plassert i Brussel. Europabevegelsen og Nei til EU lever fortsatt i beste velgående.

Jeg er selv oppvokst i en familie og en bygd med sterk tilknytning til nei-sida. Vi har til og med et veggmaleri av en EU-ku som melkes av Gro Harlem Brundtland på en låvevegg. Nei-sida gjorde meg nysgjerrig på fenomenet EU, noe som førte meg til Europastudier. Familien var redd jeg ble hjernevaska, men overraskende uteksaminerte europastudiene en overvekt av «tja-ere».

Tja til EU er ikke bare et semi-nøytralt navn på en debatt-side. Det er en invitasjon. Du er hjertelig velkommen til å leve ut din nysgjerrighet uten et rop om ja eller nei. Debatter, still spørsmål og provoser!

Kanskje vil nysgjerrigheten til oss som ikke stemte i ’94 overskygge den eldre generasjons ryggmargsrefleks om polarisering.

Tja, det gjenstår å se.

Skrevet av Synne Lerhol

Synne Lerhol

Født i 1991, og kommer fra Vang i Valdres; i EU-kretser bedre kjent som kommunen med låveveggmaleri av Gro Harlem Brundtland som melker en EU-ku.

Har bachelor- og mastergrad i Europastudier fra NTNU og var aktiv i studentfrivilligheten i Trondheim, både i studentpolitikken og -mediene. Nå bor jeg i Oslo, og jobber som politisk rådgiver og prosjektleder i Unge funksjonshemmede.

Interessen for EU stammer fra en politisk aktiv senterpartifamilie som jevnlig diskuterer demokrati, distrikts- og landbrukspolitikk. For meg er EU et spennende fenomen å studere, uavhengig av spørsmål om norsk medlemskap. Særlig tema som innovasjon, energi, utenriks, og demokrati trigger min interesse i EU-diskusjoner.

3 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu

  • En ting jeg skulle ønske skjedde, var at partiene turde å ta et standpunkt i EU-saken. At, i det minste, stortingsrepresentantene våre ønsket å løfte debattene. Det finnes selvsagt de som gjør det, men det er også svært mange som ikke ønsker å bli «upopulære» fordi de er tydelige i EU-spørsmålet.

    De få som faktisk gjør det er Høyre, SV og SP. Derimot virker det til at få i dag vet at partier som Venstre faktisk ikke vet og har blitt splittet som følge av debatten, eller at Ap, prinsipielt, er for.

    Skulle ønske politikere ville ta litt initiativ – ikke bare én europaminister, eller organisasjonene mot og for.