Skrevet i:

Forskningssamarbeid med EU: Hva er det som gjemmer seg bak Regjeringens 2%-mål?

I dag betaler vi inn mye mer enn vi får igjen. Norske aktører er lite flinke til å hente hjem forskningskroner fra EU. « Vi har et skjebnefellesskap med Europa. De fleste områdene som er viktige for Norge, er også viktige for EU.» oppfordrer SINTEFs Petter Støa.

Alien research lab © by Paul Albertella

I statsbudsjettet for 2016 har regjeringen lagt fram det største forskningsbudsjettet noensinne, både i antall kroner og som andel av BNP. Pengene som går til å finansiere norsk deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020, er tilnærmet det Norges Forskningsråd mottar for sine programmer.

Men Norge henter kun igjen 70 øre per krone vi betaler for å delta i EUs forskningssamarbeid. Skal vi fortsette å sponse forskning i EU – eller må vi bli flinkere til å gjøre hjemmeleksene våre?

Tja.eu tok en prat med Petter Støa. Han er Forskningsdirektør i SINTEF Energi, og jobber på SINTEFs Brusselkontor. SINTEF er ledende aktør i Norge når det kommer til deltakelse i EUs forskningsprogram. Tja.eu ville vite om regjeringens Norge-EU-strategi på forskning, holder mål.

Norges forskningssamarbeid med EU i et nøtteskall

EØS-avtalen gjør at Norge kan delta i EUs program for finansiering av forskning og innovasjon – Horisont 2020. Horisont 2020 skal fremme samarbeid på tvers av landegrenser, fagfelt og sektorer, ved at aktører fra hele Europa (og utenfor) går sammen om å søke EU-midler til sine prosjekter. Budsjettet er på rundt 70 millarder euro for perioden 2014-2020, og Norges kontingent for deltakelse i programmet er i samme periode på rundt 18 milliarder kroner.

Norge deltar for å styrke vår posisjon på det europeiske markedet, da programmet åpner for samarbeid med noen av de beste på sine felt i verden. Samtidig ønsker Norge å aktivt delta i utviklingen av EUs forsknings- og innovasjonspolitikk, for å sikre at EUs prioriteringer sammenfaller med norske behov.

Vi blir utkonkurrert av svenskene. Der söta bror får igjen 1 krone og 30 øre for hver krone de investerer i Horisont 2020, får vi i Norge kun 70 øre igjen per norske forskningskrone som går inn i EU-kassa.

Regjeringen har satt som mål å hente inn to prosent av totalbudsjettet i Horisont 2020 i perioden 2014-2020. Støa viser til hvordan denne målsettingen handler om to ting på en gang:

På den ene siden handler det om resultatmål. Den norske regjeringen betaler omtrent like mye penger til Horisont 2020, som de gjør til Norges Forskningsråd og nasjonale finansieringsordninger. De er derfor opptatt av at disse pengene skal komme norske aktører til gode. For SINTEF handler det like mye om å legge vekt på effektmålet, nemlig at flere norske aktører forsker sammen europeiske aktører for å øke verdien av norske ressurser og produkter.

Per i dag blir vi utkonkurrert av svenskene. Der söta bror får igjen 1 krone og 30 øre for hver krone de investerer i Horisont 2020, får vi i Norge kun 70 øre igjen per forskningskrone som går til EU-kassa. Hvorfor er vi ikke flinkere til å benytte oss av mulighetene deltakelse i EUs programsamarbeid gir? Er fraværet av tydelige framstøt fra regjeringens side, et tegn på at Norge trives best på sidelinjen? Mye tyder på at regjeringen må sette igang mer ambisiøse tiltak for å få flere norske aktører på banen.

Tja.eu spør: Er regjeringens strategi for forskningssamarbeid med EU god nok?

I følge Støa er den noe av det beste han har lest. Samtidig krever realisering av denne strategien, en omlegging av måten vi tenker forskningspolitikk på i Norge.

Det må inn i norsk tankesett at norske og europeiske forsknings- og innovasjonsstrategier er to sider av samme sak: hva vi gjør i Norge og i EU er helt uadskillelig.

Ta energifeltet som et eksempel. Vi bruker mye penger på nasjonale ordninger som skal øke verdien til, og sikre norske energiressurser. Samtidig er det et mål å styrke norsk energiindustri og forskningsmiljøer på energi.

Regjeringens strategi for forskningssamarbeid med EU er faktisk noe av det beste jeg har lest. Det må inn i norsk tankesett at norske og europeiske strategier er to sider av samme sak: hva vi gjør i Norge og i EU er helt uadskillelig.

Ser man på programdokumentet til det norske forskningsprogrammet for fornybar energi, ENERGIX, er det nesten helt likt EUs hovedstrategi på energiområdet, nemlig SET Planen og Energiunionen.

Parallelt med dette eksporterer Norge store deler av energiressursene og -produktene vi produserer i Norge, til Europa, og EU er vårt desidert største eksportmarked. Dette gjør Norge til en betydelig energiaktør i europeisk sammenheng.

Vi har et skjebnefellesskap med Europa på energiområdet. For å få mest mulig ut av de nasjonale forskningsmidlene vi bruker på energi, må disse kunne styre våre forskningsaktører mot de delene av energiprogrammene i Europa som er viktige for Norge.

Støa påpeker at det er viktig at forskningsinitiativene bør komme fra landene selv, så vi får eierskap til prosjektene det søkes penger til.

Vi må sette europeiske penger i arbeid for å nå egne mål. Jeg ønsker meg et bottom-up instrument, der EU og samarbeidsland som Norge, har egne pengepotter som åpner for at en klynge land kan komme opp med en idé som bidrar til nasjonale strategier.

Tja.EU spør: Hvordan er vi med på å påvirke forskningsagendaen i EU for å matche norske behov?

Sammen med Universitetet i Bergen og NTNU, har SINTEF økt sin tilstedeværelse i Brussel ved å åpne egne kontorer.

SINTEF er tilstede i Europa for å forme og realisere, eller med andre ord; påvirke og delta. Vi opplever å bli invitert inn av Kommisjonen til å være med i en Europeisk dugnad for å forme en best mulig agenda for forskning. De som skal skrive agendaen trenger hjelp fra oss som deltar, for at den skal bli best mulig. Norge har her en reell mulighet for påvirkning. Den enkleste måten å få testet om vår forskning er av internasjonal kvalitet, er å vise at vi kan vinne på en internasjonal konkurransearena.

Du er mye tryggere på at du er god nok om du vinner i et Europamesterskap, enn om du vinner et Norgesmesterskap.

På spørsmålet om vi taper noe på europeisering av forskning, er Støa soleklar:

Det finnes bare dårlige argumenter for å holde seg hjemme og sitte på sitt. Vi kommer alle fra et sted og føler et ansvar for å opprettholde velferden der vi kommer fra. For at norsk velferd skal opprettholdes, tjener vi best på å komme oss ut på en europeisk arena.

 

 

Skrevet av Thea Forsberg

Thea Forsberg

Født i 1989, og kommer fra teknologihovedstaden Trondheim.

Har bachelorgrad i Politikk og mastergrad i Europastudier fra University of East Anglia i Norwich, England. Har også tatt noen studiepoeng ved HBV i EU-program og prosjektkunnskap.

Kom meg endelig til EU-hovedstaden i 2013. Nå jobber jeg som europarådgiver ved Trøndelags Europakontor i Brussel og er prosjektleder for EU-nettverket Horisont 2020-Trøndelag.

Interessen for europapolitikk har ballet på seg med årene. Har stor tro på at vi trenger mer og bedre debatt på EU og EØS i Norge!

2 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu