Skrevet i:

Byråkratiet i Brussel

15442825757_3521d85811_o © by Kevin Dooley

Når det snakkes om det store byråkratiet i Brussel, er det sjelden at avsenderen tenker på den til tider arkaiske og ofte meget ineffektivte byadministrasjonen som alle Brussels borgere må forholde seg til.  «Byråkratiet i Brussel» har blitt synonymt med EU, og utgiftene og kompleksitetene som et stort byråkrati fører med seg. Et tilbakevendende argument er derfor at EU kaster penger ut av vinduet ved å ha en stor og unyttig administrasjon i Brussel. Men hvor stor er administrasjonen egentlig? (om den er nyttig får være en annen diskusjon, men la oss først få på plass litt fakta)

I følge Europakommisjonen, den EU-institusjonen som best kan sammenlignes med det norske regjeringsapparatet og tilhørende departementer, jobber det 33 197 personer i Kommisjonen. Dette er, etter Europakommisjonens egne anslag, estimert  til å utgjøre 55% av ansatte i EU. Blant de gjenværende 45% er det blant annet anslått å jobbe 6000 mennesker i Europaparlamentets administrasjon (Parlamentarikerne og deres ansatte er ikke medregnet) og 3500 i administrasjonen til den Europeiske Unions Råd. I tillegg kommer de som er ansatt i EUs byråer, tilsvarende norske direktorater/tilsyn (som for eksempel EUs energybyrå). Men til hvilken grad disse tallene representerer hele sannheten er diskutert. Tallene har fått kritikk fra ulike hold for å ha utelatt flere institusjoner og midlertidige kontrakter. Det har blir foreslått at unionen sysselsetter så mange som 170 000 mennesker rundt om i Europa.

Det er vanskelig å sammenligne disse tallene med nasjonale tall ettersom tjenestene som tilbys av en nasjonalstat er meget ulike de som tilbys av EU. Men for å sette tallene i en relativ sammenheng: I 2013 jobbet 6,5% (152 000 årsverk) av sysselsatte i Norge i statsforvaltningen (administrative funksjoner). Til sammen jobber 29,9% av sysselsatte i Norge i offentlig sektor.

Men som nevnt, slike sammenligninger må bli tolket med en stor klype salt. En bedre sammenligning kan være utgiftene som er knyttet til administrasjon. Til sammen bruker EU 6% av budsjettet sitt på administrasjonsutgifter. Disse 6% utgjør 1% av EUs BNP. Resten går til investeringer og overføringer til medlemslandene – inkludert landbrukssubsidier og regional utvikling .  I Norge går 74% av BNP til overføringer (69%) og investeringer (5%).

 

Size matters- men til syvende og sist er det effektiviteten og oppgavene som blir utført som teller. Hva synes du, er byråkratiet i Brussel for stort, for lite, eller akkurat passe? Med andre ord: gjør EU for mye, for lite – eller akkurat passe?

 

Skrevet av Henrik Frellumstad Jenssen

Henrik Frellumstad Jenssen

Født i Tønsberg men vokst opp både her og der. Min politiske interesse fikk sitt virkelige utløp da jeg tok bachelorgrad i Internasjonale Politikk i Storbritannia og senere mastergrad i Europeiske Studier i Belgia. I disse dager oppholder jeg meg i Latin Amerika.

Originalt var jeg svært lite interessert i EU; unionen fremsto først både uforståelig og urelevant. Men etterhvert som jeg lærte mer om internasjonale forhold ble jeg klar over hvilken betydning EU har for både for enkeltland og som konsept. På godt og på vondt, i en verden der innenriks og utenriks i økende grad smelter sammen er EU et forsøk på å ta kontroll over et verdensbilde i endring.

7 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu

  • EU – idioti satt i system. EU – Et Uendelig pengesluk uten mål og mening.
    Ytterligere kommentarer er overflødige.