Når det snakkes om det store byråkratiet i Brussel, er det sjelden at avsenderen tenker på den til tider arkaiske og ofte meget ineffektivte byadministrasjonen som alle Brussels borgere må forholde seg til. «Byråkratiet i Brussel» har blitt synonymt med EU, og utgiftene og kompleksitetene som et stort byråkrati fører med seg. Et tilbakevendende argument er derfor at EU kaster penger ut av vinduet ved å ha en stor og unyttig administrasjon i Brussel. Men hvor stor er administrasjonen egentlig? (om den er nyttig får være en annen diskusjon, men la oss først få på plass litt fakta)
I følge Europakommisjonen, den EU-institusjonen som best kan sammenlignes med det norske regjeringsapparatet og tilhørende departementer, jobber det 33 197 personer i Kommisjonen. Dette er, etter Europakommisjonens egne anslag, estimert til å utgjøre 55% av ansatte i EU. Blant de gjenværende 45% er det blant annet anslått å jobbe 6000 mennesker i Europaparlamentets administrasjon (Parlamentarikerne og deres ansatte er ikke medregnet) og 3500 i administrasjonen til den Europeiske Unions Råd. I tillegg kommer de som er ansatt i EUs byråer, tilsvarende norske direktorater/tilsyn (som for eksempel EUs energybyrå). Men til hvilken grad disse tallene representerer hele sannheten er diskutert. Tallene har fått kritikk fra ulike hold for å ha utelatt flere institusjoner og midlertidige kontrakter. Det har blir foreslått at unionen sysselsetter så mange som 170 000 mennesker rundt om i Europa.
Det er vanskelig å sammenligne disse tallene med nasjonale tall ettersom tjenestene som tilbys av en nasjonalstat er meget ulike de som tilbys av EU. Men for å sette tallene i en relativ sammenheng: I 2013 jobbet 6,5% (152 000 årsverk) av sysselsatte i Norge i statsforvaltningen (administrative funksjoner). Til sammen jobber 29,9% av sysselsatte i Norge i offentlig sektor.
Men som nevnt, slike sammenligninger må bli tolket med en stor klype salt. En bedre sammenligning kan være utgiftene som er knyttet til administrasjon. Til sammen bruker EU 6% av budsjettet sitt på administrasjonsutgifter. Disse 6% utgjør 1% av EUs BNP. Resten går til investeringer og overføringer til medlemslandene – inkludert landbrukssubsidier og regional utvikling . I Norge går 74% av BNP til overføringer (69%) og investeringer (5%).
Size matters- men til syvende og sist er det effektiviteten og oppgavene som blir utført som teller. Hva synes du, er byråkratiet i Brussel for stort, for lite, eller akkurat passe? Med andre ord: gjør EU for mye, for lite – eller akkurat passe?