Skrevet i:

Skrivekonkurransens bidrag fra Christopher

Christopher tok konseptet "eneveldig EU-leder" litt mer bokstavelig enn mange andre.

Christopher Dahl Skelton - bilde © by Privat

TJA til EU har gleden av å presentere vinneren av 2. plass i kategorien «Unge 19-25» i vår skrivekonkurranse med tema «Hvis du kunne styrt EU for en dag, hva ville du ha gjort?».

Vinneren er 21 år gamle Christopher Dahl Skelton, som tok konseptet med «eneveldig leder» litt mer bokstavelig enn mange andre. Christopher er for tiden student i europastudier ved Maastricht Universitet i Nederland.

«Denne konkurransen var en mulighet til å formulere min visjon av hvilken retning EU burde utvikles. Helt siden barndommen har jeg lært hvor viktig samhold er for mennesker og folk er generelt sterkere når vi står samlet. Derfor vil jeg være en stemme for et ambisiøst og effektivt samhold i Europa» skriver Christopher.

Vi gratulerer med 2. plassen!  Prispengene skal Christopher bruke på en tur til Paris for å besøke venner eller InterRail i Øst-Europa.

Presidenten av Europaunionen/Den Forente Union av Europa
Sola står opp i horisonten av en EU-blå himmel. Klokken er 7.30, alarmen min starter og spiller Ode to Joy. I dag er det Europa-president Christopher D. Skelton sin dag.

Det er bygget en ny President-residens – dette bygget skal fungere som bolig og kontor for Europa-presidenten. Framover skal det bare være én President i EU, én «President Europa», som overser alle institusjonene, med unntak av Den europeiske unions domstol og Den europeiske sentralbanken, som er uavhengige. I dette bygget tar EU imot statsledere fra resten av verden. Bygget er sentralt for EU, som «maskinapparatet» som hjelper presidenten. I etasjen under er det representanter fra hvert medlemsland som kan kommunisere direkte med President-kontoret.

Det blir ikke lett, men EU har sjeldent vært i en posisjon hvor ting er lett.

Jeg inntrer kontoret mitt og drikker dagens første kaffe. Min personlige assistent, Jean-Pierre, kommer til kontoret og presenterer dagens agenda. Det er en fullpakket dag siden ting skal endres. Nye elementer skal introduseres i EU og byråkratiet skal reformeres og bringes nærmere folket. Det blir ikke lett, men EU har sjeldent vært i en posisjon hvor ting er lett. Det er flere myter enn fakta om EU.

Jeg jobber tett på Europaparlamentet (EP) og deres president. Vi skal jobbe med å forbedre forholdet mellom EP og de nasjonale parlamentene. Representantene i EP må bli mer synlig og tilgjengelige for vanlige folk, siden EU er et prosjekt for å få europeere til å samarbeide på kryss og tvers av landegrenser, kulturer og språk. Det er den viktigste institusjonen siden det er direktevalgt av folket, som gir et sterkere mandat. For det er gjennom valg at Europa bestemmer hvilken retning vi skal ta, og den europeiske økonomien er drivstoffet som lar Europa kjøre fremover.

For det er gjennom valg at Europa bestemmer hvilken retning vi skal ta.

Talen til Europa
Klokken tolv starter samlingen med EP. Jeg har invitert Det europeiske råd, som består av regjeringssjefene i hvert medlemsland. De er nå kommet for å høre om forandringene som kommer. I talen legger jeg fram punktene mine om hvordan EU er klar for å påta seg mer ansvar:

  • Utenrikspolitikk: Skal styrkes for å gjøre EU mer effektiv i arbeidet med å forhandle fred og spre demokrati til folk rundt i verden. Vi skal bekjempe korrupsjon og bevare menneskerettighetene.
  • Forsvar: Vi skal koordinere våre forsvarsstyrker, med et felles forsvarsbudsjett i tillegg til å gi EU muligheten til å bygge egne militære muskler. Denne EU-hæren skal utfylle, ikke erstatte NATO. Dette gir muligheter for at land som ikke er i NATO (f.eks. Sverige) kan samarbeide med vårt felles forsvar.
  • Nedleggelse av Den europeiske unions råd: Rådet har like mye makt som EP. Denne institusjonen består av hyklerske nasjonale representanter som sitter i lukkede rom og vedtar lover. Senere kritiserer de sine egne vedtak i offentligheten, ofte de samme vedtakene som de støttet i hemmelighet.
  • Utjevne forskjeller: Alle europeere skal ha like muligheter og behandles likt i unionen. Det er forskjeller på folk, men vi har alle like rettigheter og det skal være samme betingelser i sør som i nord. Det skal være en ansvarlig og rettferdig ansvarsfordeling mellom landene.
  • EU sin utvidelse: EU er åpen for alle europeiske land som deler våre felles grunnverdier. Nye land må møte våre nye standarder for deltagelse i unionen: du må følge europeisk lov. Hvis du følger reglene som EU lager så får du mer pengestøtte. Bryter du reglene tar vi deg til domstolen, slik alle kan med EU hvis vi bryter våre egne regler. EU skal utvides i Balkan og i nord med Norge og Island. Øst kan vi støtte de pro-europeiske landene ytterst på kontinentet vårt.
  • Finans: Vi må koordinere noen skatter slik at vi unngår konkurranse mellom land om å ha lavest mulig skatt. Transaksjoner skal koste like mye over hele EU og ingen skal unngå å betale like mye skatt som andre.

Jeg vet hva det betyr å måtte jobbe på tvers av mangfoldet i kulturer og identiteter vi har i Europa. Det som gjør EU spesielt er at union nå skal bygges videre på tre felles verdier: likeverd, frihet og rettssikkerhet/rettsliggjøring! Likevel, før alle skeptikere skriker at det er for mye makt på toppen av EU, så skal de vite at subsidiaritetsprinsippet fremdeles gjelder. Det betyr at avgjørelser skal helst bli tatt på det laveste nivået. Ja, for det er mulig å ha et demokrati med flere millioner mennesker! Se bare til India med sine 800 millioner stemmeberettigede? Mitt motto er ikke «Europa først» men «Europa på topp!» Det betyr at vi skal være de sterkeste i verden gjennom våre samlede krefter. Vi skal ha den sterkeste «soft power» og «hard power» i verden.

 Ja, for det er mulig å ha et demokrati med flere millioner mennesker!

Samtaler rundt i verden
Jeg sitter med telefonnumrene til andre verdensledere, så jeg tar meg like godt en liten ringerunde. Starter med den kanadiske statsministeren, siden har virker hyggelig å snakke med. Deretter ringer jeg Putin og ber han om å gripe inni Chechnya for å stoppe konsentrasjonsleiren for menn som er antatt å like andre menn. I tillegg ville jeg sagt at vi må få fred i Syria. Deretter at han må gi slipp på Krim-halvøya, så løfter vi sanksjonene og gir støtte til et mirakel i form av den økonomiske veksten Russland sårt trenger. Dette kan overskygge de negative konsekvenser internt for Putin, hvis han blir sett på som «svak» for å gi slipp på Krim. For å løse Syria-krisen ringer jeg FN i Genève for å sette opp om fredssamtaler. Iran må slutte å gi penger til regimet i Syria, men presidenten av Syria blir sittende til landet er stabilt og gjenoppbygget.

Det siste på dagsorden er middag med USAs president og visepresident. Men jeg kansellerer og inviterer heller Hillary Clinton og mannen.

Det siste på dagsorden er middag med USAs president og visepresident. Men jeg kansellerer og inviterer heller Hillary Clinton og mannen, Barack Obama, Bernie Sanders og andre topprepresentanter fra Republikanerne og Demokratene. Vi klekker ut en plan for hvordan vi kan fjerne ‘the Donald’ som president og gjeninnføre demokrati i USA.

Vi klekker ut en plan for hvordan vi kan fjerne ‘the Donald’ som president og gjeninnføre demokrati i USA.

På slutten av dagen kan jeg mimre på alt som er forandret. EU har ofte falt litt i bakgrunnen fordi de har manglet muskler og kunne ikke stå på egne bein. Globalt sett vet vi at det er mulig for oss å ha fred, men det er Europa som er forkjemper for dette. Vi skal lede verden inn i en ny æra med klimaendringer og nye globale aktører. Vi skal lede fordi vi er den sterkeste økonomien i verden, største aktøren på flere felt og fordi vi har våknet opp og smakt morgenkaffen. Europa er klar til å bekjempe det onde i verden.

Skrevet av Mads A. Danielsen

Mads A. Danielsen

Danielsen er redaktør for sosiale medier i Tja til EU. Til vanlig er han seniorkonsulent hos ARENA Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo. Han har en master i statsvitenskap fra UiO.

Danielsen er tidligere praktikant ved Norges delegasjon til EU i Brussel og assistent i Europautredningen (NOU 2012:2). Han har også vært sentralstyremedlem i Europeisk Ungdom, fast kommentator i Aftenposten Si;D og journalist (frilans) for tidsskriftet Stat & Styring.

Danielsen ble tildelt Europakommisjonens Europeiske Ungdomspris i 2013 og U.S. Department of State's "Alumni Engagement Innovation Fund" i 2014 for en rekke ungdoms- og utdanningsprosjekter han har vært med på å organisere rundt om i Europa.

6 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu