Skrevet i:

Vinneren av skrivekonkurransen!

Kjetil Øversveen i firenze (1) © by Privat

TJA til EU har gleden av å presentere vinneren av 1. plass i kategorien «Unge 19-25» i vår skrivekonkurranse med tema «Hvis du kunne styrt EU for en dag, hva ville du ha gjort?».

Vinneren er 25 år gamle Kjetil Øverseen fra Toten. Der vinneren av skrivekonkurransen i kategorien VGS-elever var sterkt EU-kritisk, omfavner Kjetil EU-prosjektet.

Kjetil bor i dag i Troms og jobber i Forsvaret, samtidig som han studerer statsvitenskap på UiT. Han har nettopp fullført en bachelor i organisasjon og ledelse på Høgskolen i Innlandet (Lillehammer), med utveksling til University of Stirling i Skottland.

«Jeg deltok i denne konkurransen fordi jeg så den dukke opp i newsfeeden min på Facebook og fikk lyst til å prøve meg, siden jeg interesserer meg for emnet. Jeg har aldri deltatt i en skrivekonkurranse før!» skriver Kjetil.

Vi gratulerer med 1. plassen!  Prispengene skal Kjetil bruke på å besøke venner i både Nederland og Portugal.

MIN DAG SOM EUs ENEVELDIGE LEDER
Endelig er muligheten her: En dag som eneveldig leder av EU. En dag til å rette opp i rot og byråkrati. En dag til å utvise handlekraft og å få gjennomført konkrete tiltak. En dag til å gjøre EU «great again». En dag til å gjøre EU relevant og aktuell, og gi europeerne tilbake troen på institusjonen. Talen er klar:

«Europeere! Kjære brødre og søstre, kjære alle medlemmer av den europeiske familie. Den Europeiske Union står i dag ved et veiskille. Å fortsette dagens løp, betyr ganske sikkert at vi smuldrer opp og blir mindre og mindre relevante, for hver dag som går. Storbritannias utmelding var kanskje, dessverre, varselet vi trengte, for å våkne opp og se hvor vi er på vei. Vi har derfor et valg i dag. Å fortsette veien mot EUs dommedag, eller å velge en ny kurs for Europa. En ny kurs for de europeiske verdier som vi er så stolte av, for samarbeid, demokrati og menneskerettigheter i en ellers urolig verden. EU kan være svaret på morgendagens utfordringer, hvis vi velger rett i dag. Jeg vil presentere en kort liste med konkrete tiltak vi skal gjennomføre, for å starte oppbyggingen av en handlekraftig og relevant europeisk union, og vise at vi kan handle og løse problemer for våre borgere.

Storbritannias utmelding var kanskje, dessverre, varselet vi trengte, for å våkne opp og se hvor vi er på vei.

Punkt én er å avbyråkratisere vår egen institusjon. Regler om rette gulrøtter og tungrodde prosesser henger som en mørk sky over vårt virke. Disse må bort, og hverdagen må forenkles for medlemslandene våre. Vi bruker 180 millioner euro i året på å gjennomføre tolv møter i Strasbourg på grunn av gamle regler. Disse strykes i dag, og dette flytteshowet avskaffes en gang for alle. Europeiske skattebetalere skal få igjen noe for det de betaler, og dette skal ikke gå til å opprettholde fransk stolthet.

Regler om rette gulrøtter og tungrodde prosesser henger som en mørk sky over vårt virke. Disse må bort

Punkt to er å gjennomføre felles minsteskatt, og en hard linje mot såkalte skatteparadis. Vanlige borgere betaler skatt av sin hardt opparbeidede lønn, og disse skattene sikrer tjenester som helsevesen, utdanning og politi. Vi kan ikke godta at bedrifter og enkeltpersoner lurer seg unna denne felles dugnaden ved å flytte penger til land med få eller ingen skatter. Vi kan heller ikke godta at visse land har skatteflyktninger som sitt hovedvirke. Derfor vil jeg som EUs fremste talsperson i dag gjøre en ting krystallklart: de landene som ikke innfører et minstekrav til skatt vil ikke lenger kunne handle med EU, og miste alle rettigheter og handelsavtaler som tidligere avtalt.

Vi kan heller ikke godta at visse land har skatteflyktninger som sitt hovedvirke.

Punkt tre er å innføre gratis høyere utdanning for alle. Jeg kan ikke godta barn av mindre velstående foreldre skal nektes å søke utdanning og følge sine drømmer. Utdanning skal ikke være en handelsvare, det skal være en rettighet for alle. Utdanning er nøkkelen til det meste. Bedre inkludering, bedre muligheter og en mer kvalifisert befolkning som vil sikre EU et konkurransefortrinn i fremtiden.

Utdanning skal ikke være en handelsvare, det skal være en rettighet for alle.

Det siste punktet er svært viktig, og er rettet mot noen av våre medlemsland som for tiden utvikler seg i en helt gal retning. EU og Europa skal være verdensledende innen demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter. Her ble demokratiet født, og her står det sterkest. Når resten av verden vakler, skal vi stå fjellstøtt på nettopp disse verdiene. Det er dette som definerer oss og som er det aller viktigste vi har. Vi har opplevd kriger og kriser for å oppnå og beholde dette, og vi vil gjøre det igjen om vi må. I noen av våre medlemsland er mørke krefter på fremmarsj. Rettigheter som har vært tatt for gitt og som skal være en selvfølge i Europa er under press. Ytringsfrihet og demokrati er på tilbakemarsj. Det kan vi ikke godta. Vi godtok det ikke før, vi godtar det ikke nå, og vi vil aldri godta det i fremtiden. Jeg peker på dere, og dere vet hvem dere er: rydd opp i hus. Konsekvensene kan bli fatale. EU vil ikke lenger stå å se på at dette skjer: økonomiske sanksjoner og kutt økonomiske overføringer er en underskrift fra å iverksettes. Dere har en siste sjanse før disse iverksettes.

Ytringsfrihet og demokrati er på tilbakemarsj. Det kan vi ikke godta.

Disse punktene er bare starten på en lys fremtid for vår union. En fremtid der vi er relevante og handlekraftig, så verden ser mot oss når løsningene trengs. Et EU å være stolt av, som utstillingsvindu for hele verdensdelen vi lever i.»

I det talen er ferdig slår det meg. Eneveldig leder av EU. Én person, som skal bestemme over en union av 500 millioner mennesker. Uinnskrenkede midler. Avbyråkratisering. Handlekraft. Veldig fristende. Endelig kunne innføre politikken jeg brenner for. Men kanskje også veldig feil. For hva er det som gjør Europa bra? Kanskje er det nettopp fraværet en stor og tydelig leder som skal være en handlingens mann eller kvinne. Kanskje er det nettopp de mange debattene og uenighetene, kompromissene og avtalene vi har måttet lage, som har gitt oss de beste løsningene. Har en enkelt person svaret på alt? Neppe. Flere hoder tenker bedre enn ett. Og de gode løsningene kommer gjennom uenighet og debatt.

For hva er det som gjør Europa bra? Kanskje er det nettopp fraværet en stor og tydelig leder som skal være en handlingens mann eller kvinne.

Kanskje er det nettopp uenighetene oss imellom, som gjør oss til europeere. Fransk stolthet. Italiensk arroganse. Britisk stahet. Uenighet om mye, men enighet om mye mer: ønsket om å leve i fred og demokrati, og at vi skal kunne være forskjellige og likeverdige. At vi kan være kristen eller muslim, homofil eller heterofil, snakke fransk eller tysk og at alle kan leve sammen tross alle ulikheter. At vi kan ha en demokratisk europeisk union, som kanskje mangler en klar og tydelig leder, men der alle land uavhengig av størrelse og styrke har samme rett til å bli hørt. At mindretallet noen ganger får bestemme, selv om mange skulle sett det annerledes. At vi kan beholde våre nasjonale kulturer og tradisjoner, og samtidig være en stor europeisk familie. EU representerer det beste ved Europa. Vi har klart å samle tidligere fiender og uvenner, land fra nord til sør, store og små, til et felles europeisk prosjekt. Vi har klart å enes om mye, men ikke om alt. Og slik skal det kanskje også være. Men sammen kan vi løse nesten alt. Fremtiden for Europa ligger i fellesskapet. Alene er vi små, sammen er vi store. Vi har mange utfordringer. Men vi løser de ikke best alene. Vi løser de sammen.

EU representerer det beste ved Europa. Vi har klart å samle tidligere fiender og uvenner, land fra nord til sør, store og små, til et felles europeisk prosjekt.

 

Skrevet av Mads A. Danielsen

Mads A. Danielsen

Danielsen er redaktør for sosiale medier i Tja til EU. Til vanlig er han seniorkonsulent hos ARENA Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo. Han har en master i statsvitenskap fra UiO.

Danielsen er tidligere praktikant ved Norges delegasjon til EU i Brussel og assistent i Europautredningen (NOU 2012:2). Han har også vært sentralstyremedlem i Europeisk Ungdom, fast kommentator i Aftenposten Si;D og journalist (frilans) for tidsskriftet Stat & Styring.

Danielsen ble tildelt Europakommisjonens Europeiske Ungdomspris i 2013 og U.S. Department of State's "Alumni Engagement Innovation Fund" i 2014 for en rekke ungdoms- og utdanningsprosjekter han har vært med på å organisere rundt om i Europa.

6 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu