Skrevet i:

Mer fornybar energi i Europa

6877972528_08132a2719_o © by Windwärts Energie/Flickr.

EU ligger godt an til å nå fornybarmålet på 20% i 2020. Norge og ni EU-land nådde sine individuelle fornybarmål i 2014, viser ferske tall fra Eurostat, og både Danmark og Østerrike har kort vei igjen til målstreken. Samtidig henger flere større EU-land etter, og Europakommisjonen advarer mot at de neste årene vil bli utfordrende for land som har havnet bakpå. Særlig i transportsektoren vil det være behov for ekstra innsats.

Fornybardirektivet
Innen 2020 skal 20% av EUs energiforbruk dekkes av fornybar energi, og fornybardirektivet fra 2009 setter individuelle mål for EUs medlemsland, basert på fornybarandelen landene hadde før direktivet ble vedtatt. Målene dekker sektorene elektrisitet, varme og kjøling, og transport, som har et eget delmål på 10% som er likt i alle medlemsstatene. Norge har implementert fornybardirektivet, og forhandlet frem et eget mål på 67,5% i 2011.

Fornybardirektivet gir EU-landene stor grad av frihet til å velge hvilke energikilder og sektorer man vil prioritere. Land med godt utbygde fjernvarmenett har for eksempel valgt å satse på fornybar energi i varmesektoren, mens andre har valgt å investere i fornybar kraftproduksjon. En rekke støtteordninger har blitt innført av nasjonale myndigheter for å fremme utbygging av fornybar energi. Det norsk-svenske el-sertifikatsystemet og el-bilfordelene i Norge er eksempler på dette.

Fordobling av fornybar energi på ti år
Eurostats oversikt viser at fornybar energi utgjorde 16% av EUs energiforbruk i 2014, noe som er en fordobling sammenliknet med 2004. I denne perioden har fornybarandelen økt i alle medlemslandene, og veksten har vært særlig sterk etter at nasjonale støtteordninger ble innført. Veksten har videre blitt observert i alle tre energisektorene ovenfor, ifølge Europakomisjonens fremdriftsrapport fra 2015. I Finland og Sverige har innfasing av bioenergi i varmesektoren stått for den største veksten, mens Estland og Portugal har valgt å satse på fornybar kraftproduksjon.

Norge og ni EU-land har passert målstreken
Sammen med ni EU-land klarte Norge å nå sitt fornybarmål allerede i 2014. Dette året utgjorde fornybar energi 69,2% av forbruket her i landet. Ifølge egenrapporteringen skyldes dette en kombinasjon av en forholdsvis varm vinter, lavere energiforbruk, økt vannkraftkapasitet og oppdaterte tall for biodrivstoff. Mengden regn og snøsmelting påvirker kraftproduksjonen i Norge, derfor kan fornybarandelen variere betydelig fra år til år.

Blant EU-landene var det Estland som var først ute med å nå sitt fornybarmål på 25%. Dette skjedde i 2011. Sverige har den suverent største fornybarandelen i EU, med 52%, og nådde sitt fornybarmål i 2012. Det gjorde også Bulgaria. Siden har Finland, Litauen, Italia, Romania, Tsjekkia og Kroatia også passert målstreken. Danmark, Østerrike og Latvia er svært nære sine mål, ifølge Eurostat.

Finnene har en fornybarandel i transportsektoren på over 20%, og er sammen med Sverige de eneste landene som så langt har nådd 10%-målet her.

Mye arbeid gjenstår i Frankrike og Storbritania
Sammen med Nederland, Luxembourg og Malta ligger Frankrike og Storbritannia dårligst an til å nå sine 2020-mål. I 2020 skal Frankrike ha en fornybarandel på 23%, men lå i 2014 på 14%. I Storbritannia var tallet 7%, mot 13%-målet for 2020. For å nå sine mål må disse landene sannsynligvis benytte seg av samarbeidsmekanismer med andre EU-land, som det åpnes for i fornybardirektivet. Dette innebærer at land med et fornybar overskudd kan eksportere dette til andre EU-land, og at dette overskuddet inkluderes i det aktuelle landets fornybarandel.

Tyskland, som med sitt Energiewende kanskje har blitt selve symbolet på EUs overgang mot et lavutslippssamfunn, hadde en fornybarandel på litt under 14% i 2014, målet er 18% i 2020. Tyskland noterte en rekordvekst på 25% i havvindinstallasjoner i 2014, hvor også Storbritannia utmerker seg svært positivt. Innen 2022 skal tysk atomkraft fases fullstendig ut, men miljøvernere er kritiske til at Berlin enda ikke har annonsert utfasing av kull. Storbritannia og Østerrike skal stenge alle sine kullkraftverk innen 2025, Portugal allerede i 2020. Spania opplevde en kraftig vekst i sol- og vindkraft i 2007-2008, men finanskrisen medførte betydelige nedskjæringer i subsidiene, med kraftig brems i fornybarveksten som resultat. Landet ønsker nå å gjenvinne sin tidligere lederrolle på dette området.

Les mer om saken hos Energi og Klima.

Bakgrunn
EU har satt seg ambisiøse klimamål både for 2020 og for 2030. Gjennom Unionens 20-20-20-mål skal EU oppnå 20% reduksjon av klimagassutslipp sammenliknet med 1990-nivå, 20% fornybar energi og 20% energieffektivisering innen 2020. Ifølge Europakommisjonen ligger EU an til å overoppfylle målet for utslippskutt, til å nå fornybarmålet (for EU som helhet), mens man enda har en del å gjøre når det gjelder å nå målet for energieffektivisering.

Innen 2030 skal EU kutte utslippene med 40%, i tillegg til et 27% fornybarmål som er bindende på Unionsnivå, og et ikke-bindende effektiviseringsmål på 27%. Norge har sluttet seg til EUs utslippsmål på 40%. Siden 1990 har Norges utslipp økt med 4,8% mens både Sverige og Danmark har kuttet sine utslipp med henholdsvis 21 og 25%. Det er imidlertid en rekke særegne faktorer som spiller inn her. Eurostats siste oversikt viser dessuten at selv om EU ligger an til å nå målet for utslippskutt innen 2020, så økte CO2-utslippene i flertallet av medlemslandene i 2015, sammenliknet med året før.

Skrevet av Terje Gravdal

Terje Gravdal

Jeg heter Terje Gravdal, og er fra Askøy utenfor Bergen. Til daglig arbeider jeg som Europarådgiver ved Stavangerregionens Europakontor i Brussel. Fra før har jeg en mastergrad i sammenliknende politikk ved UiB, samt en bachelorgrad i Europastudier ved samme universitet. Tidligere har jeg bodd et studiesemester i Krakow, og har også hatt to praksisopphold i henholdsvis Brussel (Vest-Norges Brusselkontor) og ved ambassaden i Vilnius.

Jeg ser EU som en sentral aktør for å løse store utfordringer som Europa står ovenfor. Dette gjelder særlig innen energi- og klimapolitikk og i sikkerhetspolitiske spørsmål, sisnevnte i nært samarbeid med USA og NATO. Jeg synes også at EU har gjort et svært godt arbeid med å inkludere landene i Sentral- og Øst-Europa som tidligere lå under Østblokken, og er glad for at Norge også er en viktig bidragsyter i denne sammenheng.

Jeg mener at det er viktig at EU er stor på de viktige tingene, og er mindre tilstedeværende innen politikkområder som best kan løses på nasjonalt nivå. Jeg ønsker derfor også David Camerons krav om reform av EU velkommen. Jeg har videre en del motforestillinger når det gjelder norsk EU-medlemskap, og sier derfor tja her.

5 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu