Skrevet i:

Den nølende unionen

Denne vinteren er det tre år siden daværende president Janukovitsj valgte Russland overfor vesten. Han fortalte sine innbyggere at Ukraina istedenfor å ta del i en assosiasjonsavtale med EU, ville de satse på forholdet til Russland og den Eurasiske Økonomiske Union (EØU). Hvordan er tilstanden til EØU tre år etter?

EØU er en økonomisk union som ble etablert i januar 2015, med medlemslandene Armenia, Hviterussland, Kazakhstan, Kirgisistan og Russland. Unionen har egne overnasjonale institusjoner som skal sørge for at den fungerer optimalt. EØUs medlemsland utgjør 3,2 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt, den omfatter 182,7 millioner innbyggere. Kanskje mer interessant er det at EØU står den for den største oljeproduksjonen og den nest største gassproduksjonen i verden.

Selv om de eurasiske landene er rike på naturressurser, har oppstarten av Union langt ifra vært enkel. De første planene om en slik Union ble lansert allerede i 1994 av den nåværende Kasakhstanske president Nursultan Nazarbajev, men drømmen om Unionen tok først fart med Vladimir Putins inntreden som russisk president. I dag må Vladimir Putin navigere seg fram i et ulendt terreng for å holde Union i livet.

Venner som fiender

Ryktet i Kremlins korridorer kom tidlig om at Russlands president Vladimir Putin ønsket å bygge EØU for å styrke sitt eget lands geopolitiske posisjon i Kaukasus og Sentral-Asia. Gjennom å holde sine naboer tett til brystet var drømmen å lage en Union som kunne hindre amerikanske og europeiske interesser i Russlands nærområder.

Av de tidligere Sovjetiske landene er det Hviterussland som passer best inn i den Eurasiske Union. Landet er i dag på mange måter isolert i Europa, siden EU ikke vil ha nære forbindelser med diktator Lukasjenko med hans brudd på grunnleggende menneskerettigheter. I dag holdes den hviterussiske økonomien flytende gjennom et tett samarbeid med Russland og fremstår i dag som et transittland for varer til Russland under sanksjonene. For eksempel har hviterussisk laks økt sin markedsverdi betraktelig, til tross for at landet ikke har tilgang til havet.

Et av de andre landene som hadde en aktiv rolle i oppstarten av Unionen er Kazakhstan, og president Nazarbajev er en av grunnleggerne av EØU. Kazakhstan er et av verdens største land med enorme gass og oljeforekomster. Som Lukasjenko i Hviterussland har president Nazarbajev styrt Kazakhstan siden Sovjetunionens oppløsning, med et heller svakt fokus på demokrati og menneskerettigheter.

Samtidig som både Lukasjenko og Nazarbajev iøynefallende fremstår som Putins beste venner, er det også de som hindrer den Eurasiske Union fra å utvikle seg til å bli noe mer enn en økonomisk union. Både Lukasjenko og Nazarbajev har styrt sine land siden Putin var en ung KGB agent, kjenner spillet godt.

Lukasjenko kritiserer Putin når det passer seg, uansett hvor avhengig han er av Russland. Han var blant annet blant de første til å reise til Kiev for å møte den nye Ukrainske presidenten Porosjenko, som Russland ikke anser som Ukrainas legitime president. Mens Nazarbajev gjør alt han kan for å stoppe den videre fordypningen av unionen og deltakelse fra nye medlemsland. Da Putin for eksempel i 2014 ønsket å gjennomføre sanksjoner mot Ukraina var Kazakhstan og Hviterussland som nektet – og Putin som måtte føye seg.

De uvillige naboene

”Den dagen vi blir med i den Eurasiske Union, vil det skje på våre premisser”, sa Kirgisistan president Atambajev før landet ble medlem av EØU. På mange måter viser Kirgisistans standpunkt Putins problemer med Unionen, landene har en bedre samarbeidspartner enn Russland. Russlands økonomi er i dag er på nivå med Spania, mens Kina har blitt den store samarbeidspartneren for mange av de Sentralasiatiske landene.

For et land som Kirgisistan var det lenge ikke interessant å bli med den Eurasiske Union som følge av de økonomiske båndene med Kina. Ved å bli medlem i EØU har tollsatsen økt mot andre land. Putin måtte til slutt true Kirgisistan til å bli med og godta at kinesiske varer ville oversvømme det interne eurasiske markedet.

Armenia trakk seg også fra en assosisasjonsavtale med EU på samme tidspunkt som Ukraina. Landet er innblandet i den fryste konflikten i Nagorno-Karabakh og har 30 000 Russiske soldater som bevokter et schizofrent land for invasjon fra nabolandene Tyrkia og Aserbajdsjan. Da Putin høsten 2013 brukte samme virkemiddel mot Armenia som Ukraina, var Armenias sikkerhetsmessige situasjon en av grunnene til at landet istedenfor ble medlem av EØU.

En for alltid marginalisert Union

I en geopolitisk konfliktfylt region er hele verden tjent med et stabilt Kaukasus og Sentral-Asia, men samtidig vil ikke Russlands økonomi alene kunne bære Unionen. Dessverre for Putin er Unionens økonomi for lite diversifisert til å kunne utvikle seg noe særlig.

Kina er også et av landene som på sikt vil kunne overta Russlands rolle i Sentral-Asia, om det ikke allerede har skjedd. Den kinesiske økonomien sluker gladelig alle ressursene Kirgisistan, Kazakhstan, Turkmenistan og Usbekistan har å tilby. Samtidig er Kina er en partner som ikke stiller spørsmål om menneskerettigheter når de handler med andre.

For EU og Norge vil ikke den Eurasiske Union utvikle seg til en stor økonomisk konkurrent, da Kazakhstan ikke ønsker å havne i konflikt med mulige investorer som USA eller Kina. Derimot vil fortsatt den Eurasiske Unions manglende respekt for menneskerettigheter gjøre investeringer i regionen vanskelige. Noe flere vestlige aktører, deriblant Telenor har fått erfare med investeringer i Sentral-asia.

Tre år etter at det Ukrainske folk demonstrerte imot et medlemskap i EØU, er Unionen fortsatt langt ifra fullt operasjonell og så lukrativ som i Putin hadde håpet. Med lave og gasspriser har økonomien i flere av EØUs medlemsland blitt hard rammet. Samtidig som Putin i framtiden vil måtte kjempe enda hardere om kontrollen over de tidligere Sovjetiske statene med Kina.

Skrevet av Olav Mydland

Født i 1991 fra Bærum. Jeg har en bachelor i Europastudier og fransk fra NTNU og en mastergrad i EU's utenrikspolitikk fra Universitetet i Leuven. Studerer for øyeblikket ved College of Europe i Brügge. Har tidligere studert ett år ved Science Po Strasbourg og har fullført Hærens Befalsskole. Er ansvarlig for professorstaffet for TjaEU.

7 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu