Skrevet i:

TTIP for handel, vekst og velferd!

© by David Simons (The Economist), 2013

Jeg vil gjerne slenge meg med på TTIP-debatten startet av Ina Roll Spinnangr og Jørgen Benkholt. TTIP vil få store konsekvenser for både EU, USA og tredjeland som Norge. Den endelige avtalen foreligger ikke ennå, men informasjonen vi har så langt viser at TTIP kan bidra til etterlengtet økonomisk vekst, nye arbeidsplasser og ikke minst byråkratisk forenkling på begge sider av Atlanteren. Det er problematiske sider ved TTIP, men de positive sidene oppveier helt klart for det negative. Norge bør bli del av TTIP! 

For internasjonal (fri)handel
EU og USA har startet forhandlinger om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Hva handler TTIP grunnleggende sett om? Det handler om å forenkle handel mellom USA og EU for å dra bedre nytte av ressurser som tid, penger og arbeidstakere. Det skal bidra til økt økonomisk aktivitet, sysselsetting, innovasjon, produktivitet og verdiskaping i både EU og USA. Dette gjør TTIP ved å forbedre tre hovedområder:

  1. Markedsadgang – dvs. fjerne tollbarrierer (men disse er allerede veldig lave)
  2. Ikke-tariffære handelshindringer– dvs. harmonisering av tekniske standarder og regler
  3. Felles regler og prinsipper for globale handelsutfordringer – EU og USA skal ta ledelsen i å sette internasjonale regler og standarder for handel

For det første, er jeg grunnleggende positiv til (fri)handel fordi land som handler med hverandre, går ikke til krig med hverandre! Dette er blant annet fordi handel fører til økt gjensidig avhengighet og mer mellommenneskelig kontakt på tvers av landegrenser.

For det andre, gjennom handel kan vi utnytte ressursene og kompetansen vår bedre, ved å konsentrere oss om varene og tjenestene vi produserer mest effektivt og importere varer som andre land produserer mer effektivt enn oss. Da sitter vi igjen med mer ressurser til overs som kan brukes på andre ting, som investeringer og velferdstjenester.

For det tredje, internasjonal handel er dermed viktig for verdiskaping og i så måte velferd og gode sosiale levekår. Uten internasjonal handel ville vi hatt betydelig lavere verdiskaping og velferd og bare et begrenset utvalg av varer tilgjengelig. Økt handel gjennom TTIP og andre avtaler kan skape arbeidsplasser og økte inntekter til staten. Forsvar og sikkerhet, forskning og utdanning, infrastrukturutvikling og velferd, alt er avhengig av velfungerende økonomi! Handel er ikke minst en viktig kanal for teknologioverføring mellom land.

Norge sterkt påvirket
Uansett om vi er utenfor eller innenfor, TTIP vil påvirke vår verdiskaping og næringsstruktur. Norge har en liten og åpen økonomi som i større grad enn de fleste andre er avhengig av økonomisk samkvem med andre stater. 70 prosent av vår import kommer fra EU og USA. Hele 86 prosent av all eksport, dvs. alt vi selger til utlandet, går til EU og USA. Norge har lang og god erfaring med internasjonal handel. Det vi selger til utlandet er i hovedsak petroleum, tømmer, fisk, metaller, vannkraft og maritime tjenester, dvs. store tradisjonsrike industrier som sysselsetter veldig mange nordmenn, men som også er veldig utsatt for internasjonale svingninger. TTIP vil internasjonalt spesielt påvirke tungindustri, matsektoren og tekstilsektoren. Innen de fleste andre sektorer er det allerede lett å handle på tvers av EU og USA. En avtale mellom EU og USA vil medføre at norske varer og tjenester innen spesielt disse tre næringene blir diskriminert i USA, og at norske eksportører får redusert konkurranseevne i EU. Dette betyr at lønnsomheten til bl.a. norske fiskere, bønder og tungindustri i distriktene blir truet. Dette er uakseptabelt.

Påvirker Norge gjennom EØS
TTIP vil redusere vår påvirkning i regelverksutformingen gjennom EØS-avtalen. Mange av endringene som EU og USA gjør i tekniske standarder og regler for å tilpasse seg hverandre, blir nemlig EØS-relevante. Det betyr at Norge er pålagt å innføre mange av de samme reglene som USA og EU er enige om, for å ha de samme reglene som EU.

Med andre ord, vi får et enda større demokratisk underskudd! De fleste endringene som ligger i kortene er Norge uansett tjent med, bl.a. harmonisering av tekniske standarder og produkttesting. Men som del av forhandlingene kunne vi langt større grad påvirket de enkeltområdene der TTIP er usosial eller truer viktige interesser og prinsipper. Det er demokratisk problematisk å holde oss utenfor beslutningsarenaene, når Norge blir påvirket uavhengig av tilknytning til TTIP og EU.

Demokratiargumentet
Motstandere hevder TTIP er udemokratisk. Men USA og EU er ikke enige om en avtale ennå! De er i forhandlingsprosessen. Hvis og når en avtale blir oppnådd, skal den gjennom omfattende demokratisk behandling på begge sider av Atlanteren. Den kan ikke realiseres med mindre de demokratisk folkevalgte regjeringene og parlamentene på begge sider av Atlanteren godkjenner avtalen! Hvert nasjonale Parlament må ratifisere avtalen. Hvis f.eks. ISDS mekanismen blir for kontroversiell, kan EU-institusjoner som Europaparlamentet eller enkeltland blokkere avtalen.

ISDS: Konfliktens kjerne?
Det kanskje mest kontroversielle ved TTIP er investor-stat-tvisteløsningen (ISDS). Selv mange som er positive til TTIP er kritiske til ISDS slik ordnignen er i dag. Derfor er det veldig positivt at EU har fremmet konkrete forslag til forbedringer. Forslaget inkluderer opprettelse av en offentlig utnevnt, uavhengig tvistedomstol og ordninger som hindrer at nasjonale domstoler blir overkjørt av ISDS. Dette er jeg veldig positiv til.

Ikke bare penger
TTIP er ikke bare et spørsmål om økonomi, men også utenriks- og sikkerhetspolitikk! Det økonomiske tyngdepunktet i verden beveger seg i retning autoritære regimer som Russland, Saudi-Arabia, Indonesia og Kina. En handelsavtale mellom EU og USA vil skape en større og mer tungtveiende handelsblokk som står sterkere til å sette internasjonale regler og standarder. Med store endringer i den internasjonale maktbalansen er det viktig med en sterk gruppe internasjonalt som hegner om menneskerettigheter og langt bedre standarder på varer og rettigheter for arbeidstakere enn det andre land ønsker.

Åpenhet?
Motstandere kritiserer den manglende åpenheten i forhandlingene. For det første, de siste to årene har både USA og spesielt EU lagt seg på en dramatisk mer åpen linje. Kritikken er utdatert! For det andre, som medlem av EU ville vi hatt tilgang på all informasjon, vi kunne hatt folk med i forhandlingene og mulighet til direkte å påvirke hvordan avtalen skal se ut. Vi kan få til mer på innsiden, enn det vi gjør med symbolhandlinger og roping på utsiden.

Strengere krav
Jeg mener likevel som sosialdemokrat at det bør stilles sterkere krav til hvordan avtalen utformes. En handelsavtale må sikre større åpenhet, færre skjulte handelsbarrierer og en mer dynamisk handel med et sterkt institusjonelt rammeverk. Arbeidstakeres rettigheter og helse- og miljøstandarder på beskyttes! Igjen: Dette kunne vi påvirket som EU-medlemmer! Jeg ser det er flere problematiske sider ved TTIP, men de positive sidene oppveier helt klart for de negative.

 

Skrevet av Mads A. Danielsen

Danielsen er redaktør for sosiale medier i Tja til EU. Til vanlig er han seniorkonsulent hos ARENA Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo. Han har en master i statsvitenskap fra UiO.

Danielsen er tidligere praktikant ved Norges delegasjon til EU i Brussel og assistent i Europautredningen (NOU 2012:2). Han har også vært sentralstyremedlem i Europeisk Ungdom, fast kommentator i Aftenposten Si;D og journalist (frilans) for tidsskriftet Stat & Styring.

Danielsen ble tildelt Europakommisjonens Europeiske Ungdomspris i 2013 og U.S. Department of State's "Alumni Engagement Innovation Fund" i 2014 for en rekke ungdoms- og utdanningsprosjekter han har vært med på å organisere rundt om i Europa.

4 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu