Skrevet i:

TTIP utfordrer utenforskapet

© by Simen Svale Skogsrud

Det er trist at det er så få nordmenn som vet hva TTIP er, men enda tristere er det at det ikke spiller noen rolle hva vi er for eller imot i avtalen. For Norge må trolig godta pakken slik den blir, eller ta konsekvensene av å stå utenfor.

Vi har dessverre ingenting vi skulle sagt. Ikke har vi stemmerett i EU, og ikke ser det ut til at Regjering eller Storting vil la folket ytre seg om TTIP heller. Regjeringen er allerede så ivrig på å få Norge med i avtalen at de demokratiske utfordringene ved å implementere TTIP gjennom EØS virker til å være uviktig.

Så hva i alle dager er TTIP?
Siden juli i 2013 har det pågått forhandlinger mellom EU og USA om en frihandels- og investeringsavtale, som i virkeligheten er så omfattende at «et partnerskap» er et mer dekkende begrep. Avtalen forkortes TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership.

TTIP-forhandlingene har skapt en opphetet debatt over hele Europa og i USA. De positive røstene forteller om muligheten man har for å få økt økonomisk aktivitet, innovasjon og verdiskapning i begge kontinenter. De mener TTIP kan skape flere arbeidsplasser i både USA og i EU-landene.

I Norge er debatten så langt bare nådd ut til spesielt interesserte. Tilhengerne vektlegger at 86 prosent av norsk eksport går til EU og USA. Dersom vi står utenfor kan det ramme norsk eksport, særlig innen sjømat. En rapport fra NUPI (2013) konkluderer likevel med at TTIP ikke vil ha store negative konsekvenser for Norge dersom vi blir stående står utenfor.

De skeptiske røstene frykter at TTIP skal kunne bremse viktige sosiale rettigheter, undergrave forbrukerinteressene og åpne for mer miljøskadelig produksjon og forbruk. Mye av kritikken til TTIP skyldes bruk av en slags overnasjonal domstol som skal kunne dømme eller bøtelegge stater og lokale myndigheter som gjennomfører en politikk der private selskaper får sine interesser krenket. Det fryktes at en slik ordning kan forhindre viktige reguleringer fra land og kommuner, i frykt for å bli saksøkt av store internasjonale selskaper.

Den norske Stortingsmelding om globalisering og handel reiser også flere spørsmål av interesse for lokale og regionale myndigheter i internasjonale handelsforhold. I hvilken grad vil nasjonal reguleringsfrihet hindres eller begrenses av internasjonale handelsforpliktelser dersom Norge blir en del av TTIP?

Sannheten er at ingen helt vet hva avtalen vil få av konsekvenser.

Ingen har sett avtaleforslaget enda, fordi forhandlingene ikke er ferdig. Det har kommet beroligende meldinger fra EU-Kommisjonen der de sier at det meste av motstandernes argumenter er basert seg på antakelser som ikke er korrekt. Motstanderne har på sin side kritisert manglende åpenhet i prosessen. Det er mange stater og land som skal bli enige for at TTIP skal gå gjennom, men dersom avtalen går gjennom den demokratiske prosessen i EU og USA blir det i praksis nesten umulig å endre innholdet i ettertid. Samtidig kan TTIP bidra til at vi får mer åpne prosesser rundt handelsavtaler som tidligere ble avgjort i mer lukka forum som WTO.
Du er kanskje litt forvirret. Hvorfor må Norge forholde seg til dette?
Norge har sagt nei til EU, men i praksis sa vi ja da vi ble med i EØS-avtalen. Resultatet ble at vi ofret vår stemmerett mot at landbruk og fiskeri skulle holdes utenfor. EØS-avtalen kan sies å ha vært positiv for norsk handel og næringsliv, for internasjonalt samarbeid og for miljøet— men alt dette kom i bytte mot et svakere norsk demokrati. Vi har vært flinkere til å implementere EU-direktiv enn flere medlemsland. Det er et paradoks ettersom vi ikke har vært med å utforme lovverket gjennom de demokratiske prosessene i Europa.

Når TTIP og andre avtaler nå fremforhandles sendes de norske representantene ut på gangen. Dersom avtalen går gjennom og blir godkjent av både USA og EUs demokratiske organ kan vi få valget: Take it all, or nothing.

TTIP utfordrer dermed Norges tilknytning til EU, fordi vi risikerer å implementere en avtale der vi selv ikke har deltatt i forhandlingene og uten at det norske folk får sagt sin mening. Norsk fagbevegelse, tenketanker, forskningsinstitutter og politiske partier bør likevel interessere seg nok til at de i det minste er forberedt på hva som kan komme. Ettersom vi er ekskludert fra prosessen i Europa bør vi påvirke våre egne Stortingsrepresentantene slik at TTIP ikke vedtas i det stille uten at noen vet hva som har skjedd. Skal det norske demokratiet styrkes ytterligere må vi inngå i de demokratiske prosessene og bli et fullverdig medlem av EU, eller stå helt og fullstendig utenfor.

Det siste er ikke et realistisk alternativ for Norge i en stadig mer globalisert verden, og i et Europa vi uansett er blitt en del av.

 

Tja til EU spør: hva tenker du om TTIP? Er avtalen en mulighet eller en trussel for Norge? Vil en eventuell avtale føre til en ny diskusjon om norsk EU-medlemsskap? Legg gjerne igjen dine tanker og innspill i kommentarfeltet!

Skrevet av Ina Roll Spinnangr

Ina Roll Spinnangr (f. 1982) har en master i ledelse fra NTNU, og er medlem av Venstre, Foreningen for en Human Narkotikapolitikk og Greenpeace. Hun er styremedlem i Europabevegelsen i Oslo.

1 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu