Skrevet i:

Reisebrev fra Jens Hunsbeth Schreuder – College of Europe Brugge

Jeg så for meg at språkdelen av intervjuet ville bestå av spørsmål à la «hva heter du?» «hvorfor vil du gå på denne skolen?» og «hva er dine største svakheter?», men nei – etter at panelet på to professorer og to assistenter hadde testet EU-kunnskapene mine slo de plutselig om til fransk og lurte på hva jeg hadde å si om «le déficit démocratique».

© by Jens Hunsbeth Schreuder

I mars fikk jeg en mail av the College of Europe i Brugge hvor det sto – Congratulations, your application to the Department of European Political and Governance Studies for the academic year 2019-20 has been accepted!

Brugge

For EU-entusiaster som meg er College of Europe (CoE) et spesielt sted. Opprettet i 1949 av mange av de samme navnene som ofte nevnes som EUs ‘founding fathers’ var ideen å skape en institusjon for å fostre europeisk solidaritet og brorskap. En ny generasjon unge mennesker som var dedikert til Europa skulle utdannes for å sikre fred og velstand. Siden den gang har en lang liste av berømtheter utdannet seg i Brugge og en rekke historiske hendelser har funnet sted på campus, blant annet Maggie Thatchers berømte Bruges-speech i 1988.

For oss som er interessert i EU-historie hender det at det føles litt som å gå hellig grunn når man spaserer rundt i gangene eller sitter på biblioteket.

Selve søknadsprossessen sto i stil med forventingene jeg hadde da jeg bestemte meg for å søke. For meg som kun hadde erfaring med samordna opptak fra før av var det først og fremst en ektremt omstendelig prosess. CoE har en grundig opptaksprosess hvor man i første omgang må oppgi masse info + to akademiske referanser fra tidligere professorer. Vil man sikre seg bør man helst også ha med et par profesjonelle referanser fra tidligere sjefer eller medarbeidere også.

Kommer man videre fra første runde må man til intervju hvor de tester kunnskapsnivået og språkevnene dine. De fleste land i Europa har nasjonale opptakskomiteer som gjennomfører intervjuene. I Danmark er det Europabevægelsen, og i mange andre land er det utenriksdepartementene. Særlig for tyskerne som måtte møte opp i Berlin til høytidge utspørringer fra opp til åtte strenge statsbyråkrater kan intervjuet være en nervepirrende opplevelse.

I Norge har vi ingen nasjonal opptakskomité og norske søkere har derfor intervju direkte med professorene via internett. CoE er en tospråklig skole og regelen er at alle studenter skal ha minst C1-nivå i enten fransk eller engelsk og minst B1-nivå i det språket man snakker dårligst. Franskkunnskapene mine var begrenset til et fullført tre på Duolingo og det jeg hadde plukket opp etter et år med utdanning (på engelsk) i Paris.

Med B1-nivået så vidt inne så jeg for meg at språkdelen av intervjuet ville bestå av spørsmål à la «hva heter du?» «hvorfor vil du gå på denne skolen?» og «hva er dine største svakheter?», men nei – etter at panelet på to professorer og to assistenter hadde testet EU-kunnskapene mine slo de plutselig om til fransk og lurte på hva jeg hadde å si om «le déficit démocratique». Jeg stotret meg gjennom noe om at jeg ikke syns demokratisk underskudd eksisterer i EU på grunn av representativt demokrati og EU-parlamentet og brøt samtidig rundt et dusin grammatiske regler. Til sist sørget jeg for å brannslukke så godt jeg kunne ved å minne dem på at jeg kun hadde lært fransk i litt over et år. Så var plutselig intervjuet over.

Da jeg fikk opptaksmailen ble jeg først og fremst overrasket og deretter en blanding av lykkelig og lettet. Etter at jeg hadde samlet tankene satte jeg med ned og begynte å planlegge en sommer med franskkurs og terping på EU-institusjoner.

Skoleåret startet i august med to uker forkurs. Det var to intense uker med mye festing, mye språkkurs en hel haug identiske samtaler om prisen på øl i forskjellige hjørner av Europa.

Nordmenn har vært ganske svakt representert de siste årene og i år er jeg den eneste.

Studentmassen på CoE består av rundt 350 studenter fra rundt 50 land. Nordmenn har vært ganske svakt representert de siste årene og i år er jeg den eneste. Til sammenligning har vi to andorranere og fire luxembourgere. For å bøte på hjemlengselen har jeg heldigvis en nordisk-baltisk forening som i år består av meg, fem dansker, tre svensker, to finner og en litauer å lene meg på.

CoE er delt opp i fem hovedlinjer og et par underlinjer. Selv tar jeg European Politics and Governance, men man kan også ta International Relations and Diplomacy, European Legal Studies eller European Economic Studies. Alle studiene er ettårige mastere og består av fag på fransk og engelsk (det er mulig å komme seg gjennom hele løpet med kun ett fag på fransk ;). I tillegg kan man ta en rekke språkkurs og «profesjonelle workshops» som er mer karriereorienterte.

Etter jul setter politikk-linjen i gang med en måneds simulasjonsspill hvor vi får tildelt roller og skal løse en politisk tvist om veiprising.

Foreløpig er det ingen som vet helt hva vi bør forvente, men ryktene sier at vi kommer til å måtte våkne midt på natten for å avverge kriser og at vennskap kommer til ødelegges for alltid.

Umiddelbart etter simulasjonen drar vi på studietur til Strasbourg og Luxembourg og deretter setter sannsynligvis masteroppgave-panikken inn for fullt. 16.000 ord skal skrives parallellt med andre fag på rundt tre måneder. Fra tidligere kull går det rykter om at bruggelingene (folk fra Brugge) har vent seg til den ene dagen i året hvor man kan se studenter som spurter fra trykkeriet til professorenes kontorer for å levere oppgavene sine i løpet av de siste minuttene før tiden går ut.

Ellers er kanskje det mest unike med opplevelsen på CoE at alle studentene bor og spiser alle måltider sammen. Både rom og losji er inkludert i skolepengene og poenget virker å være å legge opp til at alle studenene skal omgås hverandre så mye som mulig. Brugge er en liten by og det er lett å få litt brakkefeber. Samtidig er det helt klart en fin og unik opplevelse. Måten skoleløpet er lagt opp på gjør at man kommer mye tettere innpå hverandre enn det man ellers typisk gjør under høyere studier.

Hvis poenget er å skape europeisk solidaritet tror jeg absolutt CoE har funnet måten å gjøre det på.

Jens (f.h) med studiekamerater.

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu