Skrevet i:

En grønn deal, en ny situasjon for Norges EØS-modell?

Norges EØS-modell fører til handlingslammelse i det norske næringsliv, i en tid hvor alle deler av økonomien skal gjennom et radig, grønt skifte. I noen tilfeller kan dette innebære. at der europeiske selskaper tar store skritt mot sirkulære forretningsmodeller, blir norske bedrifter nølende og navlebeskuende, uten risikovillighet til å ta dristige, grønne steg.  

«European Green Deal», som nylig ble lansert av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, signaliserer et stort skifte for norsk næringsliv. Politikkpakken demonstrerer samtidig svakhetene ved den norske EØS-modellen. Europas grønne deal er ikke bare en mulighet til en raskere grønn omstilling i Norge, men også for å stokke om kortene i den norske Europadebatten. 

Jeg deltok nylig på Avfall Norges årlige Brusselseminar. Tema for seminaret dette året var den nye kommisjonens strategiske prioriteringer, og spesielt hva som kommer i EUs Green Deal innen sirkulær økonomi og avfallshåndtering.

Avfall Norge, som representerer avfallsbransjen, og norsk næringsliv for øvrig, er naturligvis svært opptatt av hva som kommer ut av den nye klima og miljøpolitikken til von der Leyen-kommisjonen. Men få vet sikkert hva den vil innebære for EØS-landet Norge.

En grønn avtale for Europa

The European Green Deal har lenge vært på toppen av agendaen til den ferske kommisjons-president Ursula von der Leyen. Den etterlengtede strategien ble presentert med pomp og prakt onsdag 11. desember.

Pakken er delt inn i hovedsakelig 10 forskjellige politikkområder, fra en grønnere ‘felles landbrukspolitikk’ (CAP), til fossilfrie transportløsninger, ren energi, økt biomangfold og et klimanøytralt Europa. Sentralt i pakken er også et såkalt ‘Just Transition Fund’ (fond for rettferdig omstilling) som skal støtte de fattigste og mest utsatte medlemslandene, samt et ‘do no harm’-prinsipp (red.anm: jamfør vårt «førevarprinsipp»). Det siste er ventet å bli spesielt viktig for næringslivet, som vil få økte rapporteringskrav og utvidet produsentansvar for all produksjonen sin.

Blant de mest spennende tiltakene er en klimalov, som skal lovfeste EUs klimamål innen 100 dager, en ‘klimapakt’ mellom borgerne og kommisjonen for grasrots-initiativer, en omstilling av den Europeisk investeringsbankens mandat til å bli en ‘klimabank’, og et løfte om at 25% av det europeiske budsjettet skal gå til klima- og miljørelaterte tiltak. I tillegg loves en ny tilnærming til landbruks- og fiskeripolitikk, hvorav minst henholdsvis 40% og 30% av budsjettene skal gå til klimatiltak.Ursula von der Leyen presents her vision to MEPs

Ursula von der Leyen uttalte nylig at sirkulærøkonomien vil være hennes førsteprioritet. Her ble det også hevdet at sirkulærøkonomi- og avfallstiltak ville utgjøre omtrent 50% av den grønne ‘dealen’. Europakommisjonen presenterte allerede i 2015 en sirkulærøkonomipakke, og det som sies å være en oppdatering 2.0 av den samme pakken. Sirkulærløkonomipakken skal allerede være klar, ifølge kilder. Handlingsplanen vil være ferdig i mars 2020, og her vil kommisjonen adressere ikke-oppfulgte punkter fra forrige omgang, samt lansere et initiativ for bærekraftige produkter.

Dette er naturligvis lovgivning fra EU som, gjennom EØS-avtalen, vil få direkte betydning for den norske avfallsbransjen.

Et kvantesprang for EU – et lite skritt for EØS?

Den grønne avtalen til von der Leyen omtales som et kvantesprang i europeisk politikk for å imøtekomme klimakrisen (som europaparlamentet, for øvrig, erklærte bare en uke i forveien). Dette omfatter ikke bare tradisjonell miljøpolitikk på EU-plan. Det er et fundamentalt skift i landbruks-, industri-, transport- og avfallspolitikk. Og det er et skifte som vil sende sjokkbølger langt ut over unionens 28 (snart 27?) medlemsland.

På dette området legger ofte norske myndigheter seg tett opptil politikkutviklingen i EU. Det meste fra den nye grønne politikken til von der Leyen-kommisjonen vil være såkalt ‘EØS-relevant’ enten gjennom den nye klimaavtalen mellom Norge og EU eller som tillegg til nåværende EØS-lovgivning. Dette er skiftet er noe også Norge må forberede seg på.

Under seminaret, jeg deltok på, brukte vi mye tid på å diskutere hvilke utfordringer og muligheter avfallsbransjen ville møte gjennom EUs nye, grønne politikk. Det var mange som pekte på Norges særegenhet gjennom EØS-avtalen. Vil annerledeslandet Norge behandles annerledes når EU skal innføre sin «Grønne Deal», bit for bit, over de neste fem årene?

Spesielt i et felt som sirkulærøkonomien, hvor EU nå raskt går i en mer ambisiøs retning, kan man merke hvordan annerledeslandet Norge skiller seg ut.

En god deal for EØS?

Det etterlatte inntrykket etter en tur til Brussel var hvor kort debatten rundt det grønne skiftet mot en sirkulær økonomi har kommet i Norge. Ledende norske næringslivsaktører på avfallsfeltet jobber på spreng for å få innsikt i det nyeste lovverket fra Brussel. Spesielt i et felt som sirkulærøkonomien, hvor EU nå raskt går i en mer ambisiøs retning, kan man merke hvordan annerledeslandet Norge skiller seg ut.

Den norske regjeringen har enten ikke fulgt opp med tilsvarende strenge krav, eller henger etter med implementering av direktiver i EØS-lovverket. Solberg-regjeringen har så langt ikke kommet noen vei med en sikrulærøkonomisatsing og nye, strenge klimatiltak lar vente på seg.

Dette skaper utfordringer for norske eksportvirksomheter, ettersom de blir usikre på når og på hvilken måte EU-krav vil påvirke dem. Handlingsløsheten hemmer næringslivets evne til å ta langsiktige investerings- og driftsbeslutninger. I noen tilfeller kan det innebære at der europeiske selskaper tar store skritt mot sirkulære forretningsmodeller, blir norske bedrifter nølende og navlebeskuende, uten risikovillighet til å ta dristige, grønne steg.

I tillegg påpeker en del norske bedrifter utfordringen med å jobbe med to forskjellige lovverk; én for driften her hjemme og en annen ute i Europa. Spesielt i et felt som sirkulærøkonomien, hvor EU raskt går i en mer ambisiøs retning med nye og strengere krav for alle bedrifter i det europeiske markedet, kan dette få negative konsekvenser for norsk konkurransekraft.

Utenfor og innenfor det europeiske grønne skifte

Når EU kommisjonen i disse dager foreslår en Green (New) Deal for Europa er det mer nærliggende å sammenlikne det med den Europeiske kull- og stålunionen fra 1951. Som Europa en gang gikk sammen om produksjon av stål og kull for å forhindre krig, må EU nå utforme et like radikalt samarbeid for å produsere miljøvennlige produkter, gjenvinne gamle materialer og håndtere avfall på tvers av landegrenser.

Kommiajonwn har faktisk foreslått å bruke Kull- og Stålunionen som en modell for å utforme et felles-europeisk program for produksjon av bærekraftig stål.

Om Norge fortsetter på den gamle linja, med skritt-vis overføring av EU-regler gjennom EØS, risikerer vi at lover som er ment å harmonisere det europeiske markedet til stadighet innføres i Norge flere år i etterkant.

Hva er nøkkelen til en vellykket europeisk sirkulærøkonomi? Sentralt ligger det å harmonisere og standardisere reglene for avfallshåndtering, gjenvinning og ombruk gjennom hele verdikjeden. Det som er avfallsmaterialer i en økonomi, kan fort bli verdifulle innsatsfaktorer i en annen. For avfallsbransjen betyr dette at man fritt kan få fraktet det som kategoriseres som avfalls- og restprodukter i ett land, til et annet hvor det enten kan resirkuleres på avanserte fabrikker eller bli brukt igjen i andre produkter og verdikjeder.

Om Norge fortsetter på den gamle linja, med skritt-vis overføring av EU-regler gjennom EØS, risikerer vi at lover som er ment å harmonisere det europeiske markedet til stadighet innføres i Norge flere år i etterkant. Norske selskaper mister investeringslyst for omstilling. Og om et hvert felles-europeiske tiltak presenteres som tvangstrøyer tredd over oss fra Brussel, mister norske velgere viljen til å godta dem.

Mens resten av kontinentet nå kaster seg i ringen for å drive frem grønne klimaløsninger, kan ikke utenforlandet Norge annet enn sitte på tribunen og heie.

Del, , Google Plus, Pinterest,

Skrevet av Olav Bjerke Soldal

Olav Bjerke Soldal

Olav Soldal har en mastergrad i internasjonale miljøstudier fra NMBU og har tidligere studert internasjonal politisk økonomi i København. Han har vært tillitsvalgt i Internasjonalt utvalg i Europeisk ungdom mellom 2017-2019.

Follow

1 posts