Skrevet i:

Nordboernes plass i Europa

Spørsmålet om Norges politiske og kulturelle tilknytning til kontinentet har preget vår historie gjennom flere generasjoner. Kongeriket har gjennom ulike tidsepoker hatt et utenforskap til Europa ved å havne utenfor Romerriket, bruddet med Pavekirken i Roma på 1500-tallet og to nei til norsk EU-medlemskap i det 20. århundre. Samtidig har storpolitiske hendelser og sentrale aktører i Europa hatt stor innvirkning på landets utvikling - som Hansaforbundets handelsvirksomhet i Bergen, Kielfreden i 1814, Grunnlovens franske impulser og ikke minst 1990-tallets EØS-avtale.

© by "Brussel" by Statsministerens kontor is licensed under CC BY-NC 2.0

Spørsmålet om Norges politiske og kulturelle tilknytning til kontinentet har preget vår historie gjennom flere generasjoner. Kongeriket har gjennom ulike tidsepoker hatt et utenforskap til Europa ved å havne utenfor Romerriket, bruddet med Pavekirken i Roma på 1500-tallet og to nei til norsk EU-medlemskap i det 20. århundre. Samtidig har storpolitiske hendelser og sentrale aktører i Europa hatt stor innvirkning på landets utvikling- som Hansaforbundets handelsvirksomhet i Bergen, Kielfreden i 1814, Grunnlovens franske impulser og ikke minst 1990-tallets EØS-avtale. 

Nå er verden og Europa i endring, med nye maktsentrum. Det bør reflekteres i fokuset til de politiske partiene under årets stortingsvalg. Våre beslutningstagere må nå vurdere landets relasjon til dagens Europa og dagens politiske virkelighet på kontinentet vårt.   

Norges utenrikspolitiske posisjon står til ny vurdering i en kontekst der Kina stadig befester sin plass som konkurrerende supermakt til USA, og et Europa der EU har tapt en sentral regional makt som Storbritannia, samt et endret styrkeforhold i unionen med et sterkere Frankrike. Den unipolare verdensorden etter den kalde krigen blir stadig mer multipolar, noe som kan få direkte politiske konsekvenser for Norge og våre europeiske naboer.  

Norske myndigheters viktige oppgave ved å ivareta nasjonale interesser blir stadig mer kompleks. Vårt lille land må forholde seg til betingelser, ikke bare fra Brussel og Washington D.C, men også i større grad fra Beijing. De politiske partiene bør i første rekke vurdere og avklare Norges reelle handlingsrom i vår umiddelbare geografiske nærhet, Europa. 

Dessverre mangler dagens folkevalgte en revidert realpolitisk analyse av Norges forhold til Europa. Den forrige og eneste Europautredningen ble overlevert til den daværende Stoltenberg-regjeringen i 2012, og et stortingsflertall stemte imot å gjennomføre en ny utredning i 2018. 

Det politiske Europa etter Brexit og Kinas vekst er noe helt annet enn i 2012, dette påvirker naturligvis også Norges handlingsrom. Særlig representerer britenes utgang fra EU helt nye betingelser for Norge. Norge har historisk fulgt britene i utenriks- og sikkerhetspolitikken, og uten Storbritannia i EU mister det europeiske samarbeidsområdet noe av sin viktige transatlantiske orientering mot USA. 

Hvilken rolle skal Norge egentlig ha i dagens Europa? Dette viktige politiske spørsmålet bør våre partier og deres respektive stortingskandidater presist besvare i løpet av sommeren og høsten. Utenrikspolitikken er aldri statisk, den forandrer seg hele tiden ved at de sterke aktørers interesser orienterer seg annerledes. 

Nye styrkeforhold i EU, nye allianser og politiske betingelser for enkeltstaters interessehevdelse bør være klare argumenter for landets regjering til å gjennomføre et nytt utredningsarbeid om landets forhold til Europa etter valget. 

Norge er en del av Europa, men landets langsiktige interesser og den aktuelle europeiske konteksten avgjør graden av politisk nærhet.  

Partienes nåværende stilling i europapolitikken preges i stor grad av gjentagelser fra folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994, og inneholder i liten grad pragmatiske analyser av landets nåværende interesser i Europa. 

Partilandskapet i EU-spørsmålet følger også et nokså klassisk mønster med de euroskeptiske partiene Rødt, SV, SP, FrP og KrF, og regjeringslederen Høyre som det mest eurovennlige. Samtidig er norsk politikk i endring i dette spørsmålet der et stadig voksende MDG er på glid, et mer utydelig Arbeiderparti og et Venstre som nybakt ja-parti i EU-spørsmålet. Sistnevnte ble kåret til Årets Europeer 2021 av organisasjonen Europeisk Ungdom.    

Det utenrikspolitiske fokuset og den europeiske dimensjonen bør få en langt viktigere plass i årets valgkamp. Norske stortingsvalg har i liten grad utfordret den til enhver tid gjeldende tankegang i utenrikspolitikken, og under stortingsvalgkampene har særlig europapolitikken fått et sekundært fokus.  

Mitt ønske er at stortingsvalgkampen og den kommende stortingsperioden preges av en nysgjerrig, åpen og nyansert europadebatt. 

Er folkeavstemning riktig virkemiddel i beslutningsprosessen om norsk medlemskap i EU? Hva skal EU være om 10 til 20 år? Hvordan bør forholdet være mellom Brussel og Beijing? 

Norges relasjon til de felleseuropeiske institusjoner kan bare påvirkes av hva som tjener landets politiske og økonomiske interesser. Politisk nærhet til eget kontinent handler ikke bare om geografi, men også om beinhard realpolitikk. 

 

Del, , Google Plus, Pinterest,

Skrevet av Njål Gustavsen

Njål Gustavsen

Njål A.B. Kjølholdt-Gustavsen (signerer som Njål Gustavsen) er masterstudent i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Tidligere medlem av det internasjonale utvalget i Europeisk Ungdom, bystyremedlem i Fredrikstad for Høyre, styremedlem i Høyres Studenterforening i Bergen, samt nasjonal studentleder i fagforeningen Samfunnsviterne. Tidligere befal i innsatsstyrken Heron i HV-14.

1 posts