Skrevet i:

Den norske TTIP-debatten

© by Global Justice Now

Takk for en flott innledning om TTIP (les TTIP utfordrer utenforskapet av Ina Roll Spinnangr på Tja.eu).

Jeg berømmer enhver formidling om den kommende handelsavtalen, som forfatteren riktig påpeker har fått altfor lite oppmerskomhet. Takk!

For min del har jeg en sterk aversjon mot å godta samfunnsendringene som TTIP foreskriver, som i grove trekk innebærer en institusjonell liberalisering av marked, arbeidsliv, handel m.m. Det kan fremstå som et angrep på våre sosialdemokratiske verdier, og et angrep på vår egen rett til å styre oss selv i henhold til demokratiske idealer.

Avtalen kan se ut til å ville legge til rette for et samfunn styrt etter markedsmekanismene og multinasjonale selskaper i enda større grad enn tilfellet er i dag, med tilhørende ringvirkinger for demokratiet. En slik utvikling kan skade oversynet og råderetten vår over samfunnet, den tid man i avtalen kan se ut til å ville privatisere sentrale tjenester som vann, skole, helsevesen og velferdsstaten for øvrig. Samtidig vil avtalen styrke de juridiske rettighetene til selskaper, og øke spillerommet opp mot stater.

Men om man løfter blikket, blir jeg likevel skeptisk til å fordømme avtalen helt, og jeg mener at den kan ha potensial til å være en positiv kraft. At EU og NAFTA-landene skaper så sterke bånd med hverandre gjennom en slik avtale, er et steg i retning av en mer enhetlig menneskehet, og en naturlig evolusjon i globaliseringen av det menneskelige samfunn. Vi ser at verdenssamfunnet blir stadig tettere knyttet sammen, og det oppstår færre, men stadig større blokker.

Isolert sett kan dette føre til en fredelig menneskelig sameksistens, som i et historisk perspektiv først og fremst sikres gjennom handel og felles interesser – nettopp det avtalen har potensial til å være. Det er således en uungåelig og nødvendig verdensreform for å sikre effektiv samhandling i en global og digital tidsalder, hvor alt kan få ringvirkinger overalt. Ta klimautfordringene som eksempel: Vil ikke evnen til å løse disse kollektivt øke om man har en større samhandling, og mer av de samme økonomiske interessene? Et tilleggspoeng er at det vil øke/bevare Vestens forhandlingskraft i en multipolar verden.

En av utfordringene med denne avtalen er at det er to ulike verdisyn som møtes – forenklet sett et mer kapitalistisk USA, i møte med et mer sosialdemokratisk Europa. Ideelt sett vil den endelige avtalen resultere i et rammeverk som inneholder det beste fra to verdener. Faren er at privat kapital får for mye innflytelse, og at det resulterer i en umynndiggjøring av befolkningen. I effekt hvor politisk makt flyttes fra politikere som kan stilles til ansvar, over til selskaper som først og fremst styres etter forbrukermakt. Men jeg har lite tiltro til at den kollektive intelligensen til ethvert samfunn er stor nok til at det kan styres effektivt gjennom forbrukermakten!

Jeg er selv medlem av Facebook-gruppen «Stopp TISA /TTIP», som har over 11 000 medlemmer. Én ting jeg legger merke til, er at mange av innleggene bærer preg av konspirasjonsteorier og manglende kunnskap – det er svært uheldig. Det er nok et symptom på den manglende offentlige debatten. Det er viktig med en bred debatt på dette temaet nå.

Skrevet av Jørgen Benkholt

Politisk journalistikk og digital kommunikasjon, spesielt innen forsvars- og utenrikspolitikk. Historiestudent @NTNU, tilknytta @Dusken_no og @YATA_Trondheim

1 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu