Klimasaken har kommet mer på dagsorden i EU. De siste årene har likevel kuttene i EUs klimagassutslipp stagnert, noe som gjør at unionen ikke lengre er i rute mot 2030-målsetningen om en 40 % reduksjon i utslippene relativt til 1990, ifølge Eurostat-rapporten om EUs arbeid opp mot FNs bærekraftsmål som ble publisert i sommer. Ifølge Eurostat har EU bare kuttet en halv prosent hvert år siden 2013, noe som er rundt en tredjedel av hva som må til for å ligge i rute.
Den talte utslippsreduksjonen på 0,5 % i året forutsetter imidlertid at unionen unnlater å medregne utslipp fra importert biomasse til energiformål i sin egen utslippsstatistikk. Skulle man medregnet utslippsøkningene som følger av at EU har tredoblet importen av pellets siden 2011 er det ikke åpenbart hvorvidt unionen har kuttet utslipp i det hele tatt siden 2013.
EU definerer brenning av importert biomasse til energiformål som en fornybar nullutslippskilde. I teorien kunne unionen med andre ord hogget ned hele Amazonas, fraktet trematerialet til EU for så å brenne det, uten at dette hadde gitt utslag på EUs egen klimastatistikk. En slik praksis ville tvert imot (på papiret) satt fart på EUs «grønne omstilling» ved at den økte tilgangen på balansekraft ville gjort det enklere å fase ut bruken av kull og gass.
Mens utslipp fra for eksempel brenning av olje beregnes i forbrukerens klimaregnskap, er tanken at utslipp fra brenning av pellets skal telles hos produsenten, det vil si landet skogen er hogget i. Det problematiske med denne måten å telle utslipp fra hogst av skog på er at land i varierende grad fører klimaregnskap på innenlands hogst. Mens EU, gjennom LULUCF-forordningen (Land use, land use change and forestery), går langt i å regulere hogst av egen skog, har for eksempel USA sluttet å føre klimaregnskap knyttet til egen arealbruksektor.
Dette åpner opp et klimapolitisk smutthull som EU har benyttet seg grådig av. 60 % av EUs importerte biomasse kommer i dag fra nettopp USA. Det gjør at utslippene fra store deler EUs bioenergisatsning ikke telles noe sted. I 2016 konsumerte EU 23 millioner tonn pellets, av den totale globale produksjonen på 29 millioner tonn. 80 % av verdens pellets blir konsumert i EU, mens unionens egen produksjon utgjør omtrent 50 %. Det betyr at litt over en tredjedel av EUs bioenergi fra brenning av pellets er importert fra utenfor unionen, og ikke føres i EUs klimaregnskap. Bioenergi utgjorde omtrent 60 % av EUs «fornybare» energiproduksjon i 2018. Energikilden spiller en større rolle i EUs «grønne skifte» enn vindkraft, vannkraft, sol, og biotermisk energi til sammen.
Når EU klassifiserer bioenergi som fornybart bygger det på at skogen alltids vil vokse opp igjen, og dermed bygge opp et nytt karbonlager. Problemet er at dette tar lang tid. En typisk norsk skog er anslått å ha en rotasjonsperiode på mellom 90 og 110 år. Det vil si at det tar mellom 90 og 110 år fra den er hogget til man kan forvente at CO2-opptaket har nådd nivået det lå på før hogst. I det man hogger en skog vil karbonlageret slippes ut, og man går fra punkt (a) til (b) i figuren nedenfor. Under forutsetning av at man planter en ny skog vil man over tid bevege seg til punkt (c).
Som følge av lavere energitetthet vil bioenergi, i øyeblikket man høster energien, ha høyere utslipp pr KwT enn klimaverstingen kull, selv når man ser bort fra utslipp forbundet med å hogge, tørke, dele opp og transportere biomassen. Dersom skogen bruker 100 år på å bygge seg opp til dit den var før hogst, vil det ta over 17 år før bioenergi kommer bedre ut enn kull, og 49 år før den kommer bedre ut en gass, fra øyeblikket man hogger skogen. Tallet ville vært vesentlig høyere om man skulle inkludert de økte utslippene som følge av den naturlige nedbrytningsprosessen til de delene av treet som ikke blir brukt til energiformål.
Det betyr selvfølgelig ikke at bioenergi er verre enn kull, da kull ikke er fornybart. Skogens rotasjonsperiode på 100 år blekner i skyggen av kullgruvens «rotasjonsperiode» på mange millioner år. At bioenergi muliggjør raskere utfasing av kull er isolert sett en bra ting, selv om bioenergi i selve forbrenningsøyeblikket kommer verre ut enn alle andre energikilder. Ettersom omfanget av denne biomasse-importen er såpass stort og utslippene per KwT såpass høye, er det ikke klart at unionen har kuttet utslipp i det hele tatt siden 2013.
EUs egen faginstans på området, European Academies Science Advisory Council (EASAC), har forsøkt å nyansere unionens klassifisering av bioenergi som fornybart og karbonnøytralt, men har ikke blitt hørt når EU i 2018 reviderte fornybardirektivet. Dermed åpner det reviderte fornybardirektivet opp for at land kan fortsette å brenne skog for å lage bioenergi, uten at klimagassutslippene fra dette blir talt med i klimastatistikken. Flere EU-land har gått langt i å legge om energiproduksjonen til å satse på importert tremateriale. Blant de verste landene finner vi Danmark, Litauen, Sverige, Italia og Storbritannia. Ettersom EUs fornybardirektiv fortsatt regner bioenergi som fornybart og uten utslipp, er selskaper i kvotepliktig sektor fortsatt fritatt fra krav om kvotekjøp dersom de går over til å bruke bioenergi.
Dersom EU når målsetningen sin om 32 % fornybar energi innen 2030, og bioenergi fortsetter å utgjøre en stadig større andel av fornybarpakken, vil kloden måtte belage seg på at vi bommer på klimamålene fra Paris-avtalen. Til gjengjeld vil EU kunne fortsette å presentere pene tall for egne utslippskutt.
(Denne artikkelen bygger på rapporten «EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge, (s. 17. – 19), skrevet av samme forfatter https://neitileu.no/aktuelt/eus-klimapolitikk-og-konsekvensene-den-har-for-norge )