I skyggen av Hellas og sommerens temperaturfylte forhandlinger med EU om ny redningspakke, har Portugals gjenreisningsprosess etter finanskrisen foregått mer i det stille. Som ett av de hardest rammede landene i Europa, har imidlertid kampen for å gjenopprette finansiell stabilitet og redusere arbeidsledigheten vært tøff også vest på den iberiske halvøya. Krisepakken fra eurosonen på ca. 78 mrd. euro mellom 2011 og 2014 kom med strenge krav fra ”Troikaen” om kutt og innstramminger for å gjenvinne kontrollen over offentlige budsjettunderskudd og statlig gjeld. At ikke alle er fornøyd med denne innstrammingspolitikken (”austerity”), og måten statsminister Pedro Passos Coelhos sentrum-høyre-regjering har fulgt dette opp, ble klart i november. Selv om Coelho først dannet en mindretallsregjering etter valget i oktober, sørget et mistillitsforslag for at en bred venstrekoalisjon tok over regjeringsmakten i Portugal allerede måneden etter.
Portugal har blitt trukket frem som skoleeksemplet på etterfølgelse av innstrammingspolitikken som har blitt sett på som medisinen ut av gjeldskrisen fra EU-hold. Under statsminister Coelho, fra sentrum-høyre-partiet med det noe misvisende navnet Det Sosialdemokratiske Partiet (PSD), har fokuset vært på å kutte offentlig utgifter og øke skattene. I tillegg har man igangsatt økonomiske reformer for å øke produktiviteten og konkurransedyktigheten til det portugisiske næringslivet, samt øke effektiviteten i offentlig sektor. Dette har gitt resultater. Ifølge prognoser fra Financial Times vil det offentlige budsjettunderskuddet synke fra åtte prosent av BNP i 2014 til rundt fire prosent når 2015 er omme. Arbeidsledigheten har sunket fra rundt 17 til 12 prosent fra 2013 til i år.
Innstrammingene har imidlertid også hatt sin pris. Offentlige ansatte har ifølge fagbevegelsen fått kuttet den reelle lønnen sin med 20 til 30 prosent, gjennom bl.a. lønnskutt, skatteøkninger og økt arbeidstid. Ungdomsledigheten har forblitt på over 30 prosent. Dette har videre vært en medvirkende faktor til en økende migrasjonsstrøm, hvor et antall mennesker tilsvarende fire prosent av befolkningen har forlatt landet de siste fire årene. Det er denne utviklingen, og ønsket om en mer sosial profil, som har fått den portugisiske venstresiden til å mobilisere.
António Costa fra det sosialdemokratiske Sosialistpartiet (PS) ble utnevnt til statsminister 26. november. PS danner regjering sammen med Kommunistpartiet (PCP) og Venstreblokken (BE), en fusjon av flere tidligere radikale venstrepartier. Høyresiden har ytret bekymring over at disse to regjeringspartnerne på ytre venstreside vil presse for en ”anti-europeisk” politikk. Sammen med mange næringslivsaktører i Portugal, frykter de en reversering av innstrammingstiltakene som etter deres mening har fått den portugisiske økonomien opp på beina igjen.
Regjeringen har imidlertid forsikret at det ikke er aktuelt med en slik reverseringsprosess, som kunne satt Portugals deltakelse i eurosonen i fare. Det fastholdes at man ikke er uenige i at man må fortsette i retning en reduksjon av det statlige budsjettunderskuddet mot tre prosent av BNP, i tråd med Stabilitets- og vekstpakten til EU. Det er likevel et ønske om å bremse farten på budsjettkuttene, for å skape rom for mer vekstfremmende tiltak i økonomien. Portugal føyer seg således inn i rekken av land som Frankrike, Spania, Italia og Hellas, i ønsket om en noe mer fleksibel håndhevelse av EUs budsjettreglement. Hvorvidt dette kan ha nevneverdige konsekvenser for EUs økonomiske politikk i tiden fremover gjenstår å se.