Aldri før har behovet for europeisk samarbeide vært større enn nå. Problemet er ikke beslutningene, som ofte er gode nok, men gjennomføringen som ofte fastner i innadvendt nasjonalisme eller europeisk byråkrati. Noen eksempler:
I september ble det besluttet at 160.000 asylsøkere skulle relokaliseres til forskjellige EU-land. Per i dag har bare 160 blitt flyttet videre.
Junckers store prosjekt som ny president i EU-kommisjonen var en vekstpakke på 315 milliarder € (Investment Plan for Europe). Ved utgangen av 2015 er bare prosjekter for 5 milliarder blitt satt i gang.
Jubelen var stor hos «Civil Society» da EU i Lisboatraktaten innførte European Citizen Initiative som skulle gi borgerne en mulighet å skape et europeiske lovforslag. ECI har blitt et byråkratisk mareritt og det er nesten umulig å få frem et forslag.
Les mer om ESI på deres nettsider.
Blue Card, ETS og Co2-utslipp er andre gode ideer som fortjener smartere gjennomføring. Medborgerne jubler ikke over fattede beslutninger. De forventer seg resultater.