Skrevet i:

Snøkrabber: EU utfordrer Norge

Norge og EU krangler om snøkrabbene rundt Svalbard. Snøkrabber er en utelukkende norsk ressurs, hevder norske diplomater. Hvorfor bryr EU seg om snøkrabber, og hvorfor er det så viktig?

© by Hal Tearse (https://pixabay.com/en/users/htearse-5474715/)

Snøkrabben er en krabbeart som er utbredt både i det nordlige Stillehavet og det nordvestlige Atlanterhavet. Den har beveget seg mot Svalbard og områdene rundt, og den ventes å bli en viktig økonomisk ressurs. Snøkrabbe betegnes av både Norge og EU som en sedentær art. Det vil si at snøkrabben er avhengig av å berøre havbunnen for å forflytte seg.

Norge har, etter Svalbardtraktaten artikkel 1, ansvar for å regulere områdene rundt Svalbard. Det innebærer at Norge deler ut lisenser for fiske av snøkrabber, men skal etter Svalbardtraktaten artikkel 2, sørge for at ingen av partene i kontrakten diskrimineres i utdeling av lisenser. I 2014 forbød Norge all snøkrabbefiske i området rundt Svalbard, men har siden den gang gitt unntak til norske fiskebåter som i dag fisker snøkrabber.

Foto: Arne Birkeland fra Forskning.no
Foto: Arne Birkeland, Forskning.no

I følge EU er dette i strid med «ikke-diskrimineringsprinsippet» i traktaten. Norge på sin side mener at Svalbardtraktaten ikke gjelder for snøkrabbefiske rundt Svalbard, ettersom snøkrabber er en sedentær art som beveger seg langs havbunnen. Dermed er det, i følge det norske utenriksdepartementet, Havrettskonvensjonen som regulerer kontinentalsokkelen som gjelder.

EU har et ønske om å understreke sin tilstedeværelse og betydning i en stadig viktigere region.

Til tross for at EU understreker norsk suverenitet til å regulere området, besluttet EU i desember 2016 å utdele lisenser til snøkrabbefiske rundt Svalbard. EUs selvlisensiering har vakt stor oppsikt og misnøye fra norsk side, og konflikten eskalerte i januar 2017 da den latviske båten Senator ble tatt for ulovlig fiske i området rundt Svalbard med lisens fra EU.

Hvorfor er EU interessert i snøkrabber? 

Et åpenbart motiv er den økonomiske faktoren. Snøkrabber er økonomisk lønnsomt, og selges som lukrativ fisk på markeder i Europa og Asia. Forskere spår at snøkrabber vil formere seg hyppig og bli en milliardinntekt for kystnasjonen Norge.

Et annet økonomisk motiv kan være å sikre tilgang til olje og gass. Områdene og havbunnen rundt Svalbard har store uutnyttede ressurser, og kan derfor være av økonomisk interesse for EU. På den andre siden understreker flere aktører i EU systemet at det kun er snakk om snøkrabber, ikke olje og gass som motiverer EU i denne saken. Det er uansett ikke mulig å hente ut olje og gass så lenge Norge avstår fra å utvinne slike ressurser i området, understreker flere EU-diplomater. Olje og gass er derfor en potensiell fremtidig mulighet, men er ikke alene grunnen til at EU trosset Norge ved å utdele snøkrabbelisenser.

Uenighet om norsk suverenitet over Svalbard

Et potensielt politisk motiv for EU er et behov enkelte aktører i EU har for å utfordre norsk fortolkning av Svalbardtraktaten. Det har lenge vært uenigheter omkring hvordan Svalbardtraktaten skal fortolkes, og flere sentrale aktører i EU peker på at det er særlig artikkel 2 og 3 i traktaten som gjelder. Disse understreker likebehandlingsprinsippet, som EU mener begrenser den norske suvereniteten over Svalbard. Traktaten fra 1920 har hundreårsjubileum om to år, noe som gir grunn til å spekulere i hvorvidt traktaten i seg selv har noe å si for konflikten. Det er ingen hemmelighet at Norge lenge har stått alene i sitt synspunkt om hvordan traktaten skal tolkes, og land som Storbritannia, Russland og Spania har utfordret Norge tidligere.

EU har et ønske om å understreke sin tilstedeværelse og betydning i en stadig viktigere region. Det er derfor sannsynlig at det eksisterer et politisk motiv om å sikre tilgangen til snøkrabbe for å etablere seg som aktør i regionen. EU har arbeidet med sin arktiske politikk i flere år, og i 2016 publiserte Kommisjonen et forslag til en mer helhetlig arktisk politikk. Dette viser at EU har et ønske om å delta aktivt i regionen. Sånn sett kan snøkrabbekonflikten være en måte for EU å demonstrere sin relevans i Arktis der EU tradisjonelt har vært en perifer aktør.

EUs årsaker til å hevde sin rett over snøkrabber skyldes både politiske og økonomiske motiver. Dersom de økonomiske motivene veier tyngst vil det være enklere for norske diplomater å komme til enighet med EU. En mulig løsning på konflikten kan i så fall være å gi EU kvoter eller bytte fiskerikvoter.

Hvis politiske motiver veier tyngst kan snøkrabbesaken by på betydelige større utfordringer som kan være langt vanskeligere å løse for kystnasjonen Norge.

Etter at EU igjen delte ut snøkrabbelisenser i desember 2017 brøt Norge forhandlingene og samtalene med EU. Norske diplomater forteller at Norge lever fint med at de har lagt ned forbud mot snøkrabbefiske, og at de vil arrestere alle båter uten norsk lisens. Uten samtaler er det vanskelig å løse det som har blitt en betent konflikt. Uansett er det ingen tvil om styrkeforholdet mellom Norge og EU går i EUs favør, og EU har sterke virkemidler de kan velge å ta i bruk dersom Norge fortsetter å boikotte forhandlingene med EU. Det kan derfor bli vanskelig for Norge å stå i mot EU dersom saken settes høyere på dagsorden i EU.

 

Artikkelforfatteren leverte nylig sin masteroppgave i emnet ved NTNU. 

Del, , Google Plus, Pinterest,

Skrevet av Oda Bjørnsborg

Engasjert europaviter og nordlending. Har en bachelor og mastergrad i europastudier fra NTNU. Skrev masteroppgave om striden om snøkrabber. Har hatt flere korte opphold i Brussel, og jobber fra og med september 2018 for SINTEFs brusselkontor.

1 posts