Schengen-samarbeidet er en internasjonal avtale som sikrer fri bevegelse av mennesker mellom medlemslandene. Avtalen er oppkalt etter byen Schengen i Luxembourg, som ligger i skjæringspunktet mellom Tyskland, Luxembourg og Frankrike. De fem opprinnelige medlemslandene, Belgia, Frankrike, Luxembourg, Vest-Tyskland og Nederland, signerte avtalen i 1985.
Schengen-avtalen oppsto i utgangspunktet utenfor EU-systemet. Imidlertid sikret Amsterdamtraktaten at avtalen ble offisiell EU-lov i 1999. Dette betyr likevel ikke at alle EU-land automatisk er med i Schengen. Irland og Storbritannia har valgt å stå utenfor, mens Kypros, Kroatia, Romania og Bulgaria har enda ikke oppfylt alle kravene for å kunne delta i samarbeidet. I tillegg er også EFTA-statene Norge, Island, Liechtenstein og Sveits medlemmer selv om disse ikke er med i EU. En fullstendig liste over medlemslandene finner du her.
Alle Schengen-medlemsland er forpliktet til å gjøre følgende:
- Fjerne grensekontroller av personer på grenser innad i Schengen
- Følge felles regler for når noen ankommer eller forlater Schengen
- Følge felles regler for midlertidige visum
- Samarbeide i politisaker, inkl. dele overvåkningsdata og ha mulighet til å følge kriminelle over landegrenser i nødssituasjoner
- Samarbeide juridisk gjennom hurtig utlevering av kriminelle og håndhevelse av rettslige beslutninger på tvers av land
- Opprettelse og utvikling av Schengen Information System.
I praksis betyr dette at vi som nordmenn kan dra på shopping i Paris, på Oktoberfest i Tyskland eller flytte til Spania, alt uten å måtte gjennom passkontroll når vi krysser landegrensene. Landene kan imidlertid stenge grensene midlertidig i ekstraordinære situasjoner, som for eksempel Tyskland gjorde nylig. Er du interessert i ytterligere diskusjon om Schengen-samarbeidet kan du lese mer her.