Skrevet i:

Veien videre for EUs energiunion

© by European Commission

18. november publiserte EUs visepresident med ansvar for energiunionen, Maroš Šefčovič, den første statusrapporten om EUs energiunion, sammen med EUs energikommissær Miguel Arias Cañete. Šefčovič fremhevet at EU ligger i rute når det gjelder arbeidet med energiunionen, men at mye fremdeles gjenstår, og at de neste årene blir viktige. Budskapet for 2016 var:

  • EU må befeste sin lederstilling på veien mot et lavutslippssamfunn
  • Energiovergangen må være sosialt rettferdig og ha forbrukeren i sentrum
  • Dagens geopolitiske situasjon kommer til å vedvare i overskuelig fremtid. Det er viktig at man fortsetter å ha kontroll på situasjonen
  • 2016 kommer til å bli et viktig år når det gjelder å få på plass et robust styringssystem. Dette vil skape økt forutsigbarhet og åpenhet, noe som er avgjørende for å skape et godt investeringsklima

Energikommissær Cañete fremhevet på sin side at han i 2016 vil legge frem et nytt rammeverk for å få et velfungerende elektrisitetsmarked, øke andelen fornybar energi i Europas energimiks, redusere energiforbruket og sikre EUs gassforsyninger.

EUs medlemsland skal etablere nasjonale energi- og klimaplaner, som også skal ha en regional dimensjon og med vekt på energisamarbeid med naboland. Fremdriftsrapporter skal presenteres annethvert år, og disse skal danne grunnlag for integrerte energi- og klimaplaner for perioden 2021-2030. Parallelt med statusrapporten publiserte Europakommisjonen en rekke energirelaterte dokumenter. Disse inkluderer blant annet:

  • Detaljerte faktaark om energisituasjonen i hvert medlemsland, og hvordan landet ligger an når det gjelder energiunionens fem dimensjoner: 1: forsyningssikkerhet, 2: markedsintegrering, 3: energieffektivisering, 4: avkarbonisering og 5: forskning, innovasjon og konkurransekraft.
  • En oppdatert liste over såkalte prosjekter av felles interesse (PCI-er), som regnes som sentrale i arbeidet med å realisere EUs energiunion. Prosjektene vil få tildelt EU-støtte.
  • En fremdriftsrapport om EUs 2020-mål for energieffektivisering. Per i dag ligger EU an til å oppnå 17,6% energieffektivisering i 2020 sammenliknet med 1990-nivå. Målet er 20%.
  • En implementeringsrapport om EUs energisikkerhetsstrategi. Rapporten nevner blant annet viktigheten av et tettere energisamarbeid med Norge, både når det gjelder utbygging av kraftkabler og på gassfeltet.

Statusrapporten for EUs energiunion har blitt godt mottatt blant ulike aktørene i Brussel. Norges olje- og energiminister, Tord Lien, ønsket rapporten velkommen, og fremhevet at arbeidet med energiunionen er viktig både for EU og Norge. Samtidig har Unionens energipolitikk har fått kritikk av både Greenpeace og WWF for å være for gassfokusert. Andre savner forslag fra Europakommisjonen om et nytt fornybardirektiv etter 2020, og ikke minst informasjon om hvordan man tenker å samordne medlemslandenes nasjonale interesser.

Les flere reaksjoner til statusrapporten hos Euractiv.

Skrevet av Terje Gravdal

Jeg heter Terje Gravdal, og er fra Askøy utenfor Bergen. Til daglig arbeider jeg som Europarådgiver ved Stavangerregionens Europakontor i Brussel. Fra før har jeg en mastergrad i sammenliknende politikk ved UiB, samt en bachelorgrad i Europastudier ved samme universitet. Tidligere har jeg bodd et studiesemester i Krakow, og har også hatt to praksisopphold i henholdsvis Brussel (Vest-Norges Brusselkontor) og ved ambassaden i Vilnius.

Jeg ser EU som en sentral aktør for å løse store utfordringer som Europa står ovenfor. Dette gjelder særlig innen energi- og klimapolitikk og i sikkerhetspolitiske spørsmål, sisnevnte i nært samarbeid med USA og NATO. Jeg synes også at EU har gjort et svært godt arbeid med å inkludere landene i Sentral- og Øst-Europa som tidligere lå under Østblokken, og er glad for at Norge også er en viktig bidragsyter i denne sammenheng.

Jeg mener at det er viktig at EU er stor på de viktige tingene, og er mindre tilstedeværende innen politikkområder som best kan løses på nasjonalt nivå. Jeg ønsker derfor også David Camerons krav om reform av EU velkommen. Jeg har videre en del motforestillinger når det gjelder norsk EU-medlemskap, og sier derfor tja her.

5 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu