Skrevet i:

Pierre Schellekens – den mektigste svensken i klimaforhandlingene

Klimakommisærens høyre hånd har møtt tja.eu

© by European Commission

Pierre Schellekens trosser terrorfaren og advarslene fra belgiske myndigheter for et kort intervju med tja.eu. Terje Gravdal og Espen Berg-Larsen fra tja.eu har møtt klimakommisærens høyre hånd, og en av de som styrer EUs klima og energipolitikk. Vi traff han i forkant av klimaforhandlingene i Paris og rett etter at EU la frem en statusrapport i sitt arbeid med energi og klimapolitikk, Energiunionen.

Til tross for en hektisk hverdag, alarmberedskap og væpnede vakter utenfor der vi sitter virker Pierre oppriktig interessert i å snakke med oss. Han er opptatt av at debatt er viktig, og av at Norge er et viktig land for EUs klima og energipolitikk.

Viktigst av alt er ikke hva EU sier, vi har sagt det samme hele tiden, men nå er vi ikke lenger alene om å si det.

Hva har endret seg siden forrige klimaavtale feilet?
Fremfor alt er det en helt annen politisk dynamikk enn hva det var før klimatoppmøtet i København. Ikke bare EU, men også andre land har en sterk politisk vilje til å få på plass en klimaavtale.

Verden har kommet lenger i sin klimatilpasning – i EU er 26 % av kraftproduksjonen fornybar. Verden har kommet lengre i omstillingen – noe som gjør det lettere å ta et steg i en mer ambisiøs retning.

EU sier de vil ta ledelsen for å få på plass en bindende avtale – er alle medlemslandene med på det?
EU taler med en stemme, og det er enighet i EU om at vi trenger en klimaavtale. Norge har også sagt at de vil være med på våre mål om 40 % utslippskutt – det ønsker vi velkommen.

Energiunionen er EUs klima og energipolitikk – hvilken rolle spiller Norge i dette arbeidet?
Norge er jo en del av EUs energisystem. Se for eksempel på elektrisitetsmarkedet som er knyttet sammen med Sverige, Danmark og snart også Storbritannia og Tyskland. Ved å  delta i det nordiske el-markedet er det jo nesten som om Norge er en del av Energiunionen.

Vi ser ikke stor forskjell her, bortsett fra at Norge selvsagt ikke får være med å fatte beslutninger. Norge er jo ikke en medlemsstat.

På en måte er Norge allerede et grønt batteri.

Kan Norge bli et grønt batteri?
På en måte er Norge allerede et grønt batteri. Den norske vannkraften gjør det mulig å bygge ut vindkraft i Danmark. Med en sikker tilgang til grønn energi blir det lettere å bygge ut fornybar energi i andre deler av Europa. Så for å svare på spørsmålet: Ja.

Hva med norsk gass?
Norsk  gass er helt sentral. Vi behøver basiskapasitet for å bygge ut det fornybare. Norsk gass er et veldig bra alternativ når vi bygger ut fornybarkapasiteten i Europa.

Gass er og blir fossil energi

Men er gass klimavennlig?
Gass er og forblir fossil energi.  Gass kommer aldri til å bli en fornybar kilde, men for å kunne klare en overgang med tidsperspektiv på 2030 eller 2040 gjør gass det mulig som et bedre alternativ enn kull. Å si at gass er klimavennlig er å ta litt hardt i, men det er behov for det i overgangen.

Dere liker jo ikke ord som ”union” i Norge.

Da EU la frem en rapport på Energiunionen kom det en analyse av alle medlemslandene, hvor var analysen av Norge?
Den kommer ikke.  Vi har gjort en analyse av medlemsstatene. Derimot vet alle at Norge er sterkt med. Norge er det landet vi samarbeider mest med på energi. Vi treffes ofte og har en kontinuerlig dialog. Selv om Norge er langt på vei kan man ikke si at dere er en del av  Energiunionen, dere liker jo ikke ord som ”union” i Norge.

Skrevet av Terje Gravdal

Jeg heter Terje Gravdal, og er fra Askøy utenfor Bergen. Til daglig arbeider jeg som Europarådgiver ved Stavangerregionens Europakontor i Brussel. Fra før har jeg en mastergrad i sammenliknende politikk ved UiB, samt en bachelorgrad i Europastudier ved samme universitet. Tidligere har jeg bodd et studiesemester i Krakow, og har også hatt to praksisopphold i henholdsvis Brussel (Vest-Norges Brusselkontor) og ved ambassaden i Vilnius.

Jeg ser EU som en sentral aktør for å løse store utfordringer som Europa står ovenfor. Dette gjelder særlig innen energi- og klimapolitikk og i sikkerhetspolitiske spørsmål, sisnevnte i nært samarbeid med USA og NATO. Jeg synes også at EU har gjort et svært godt arbeid med å inkludere landene i Sentral- og Øst-Europa som tidligere lå under Østblokken, og er glad for at Norge også er en viktig bidragsyter i denne sammenheng.

Jeg mener at det er viktig at EU er stor på de viktige tingene, og er mindre tilstedeværende innen politikkområder som best kan løses på nasjonalt nivå. Jeg ønsker derfor også David Camerons krav om reform av EU velkommen. Jeg har videre en del motforestillinger når det gjelder norsk EU-medlemskap, og sier derfor tja her.

5 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu