Avtale ble det og Tja.eu gratulerer kloden og fremtidens generasjoner. Endelig tas klimautfordringene litt på alvor. Vi gratulerer alle land som kom sammen og strakk seg litt lengere enn ventet. Og vi gratulerer Europa fordi det er en liten seier for hvordan vi ser verden.
Ja mye positivt og mye negativt skrives med rette om avtalen i disse timer. Les for eksempel uttalelser av Arnstein Vestre (Natur og Ungdom) og Lars Haltbrekken (Naturvernforbundet) og av klima- og miljøminister Tine Sundtoft, MDGs Rasmus Hansson og Bellona-leder Frederic Hauge til NRK.
Langt viktigere er det som skal skrives og gjøres i årene som kommer. For avtalen må følges opp om skal den være verdt papiret den er skrevet på (og de 160 millioner euroene, og mange flere, som ble brukt på COP21). Summen av de 185 nasjonale bidrag som er meldt inn i dag er langt fra tilstrekkelig, og storforurenserne shipping og flytrafikk er ikke tatt med.
La oss feste oss ved det som gir håp og kan drive klimaagendaen fremover. Målet om at global oppvarming skal begrenses til 2 grader er blitt allemannseie, og det er i ferd med å bli til et mål om å klare 1,5 grader. En ny kurs er staket opp.
Men la oss feste oss ved det positive. Det som gir håp og kan drive klimaagendaen fremover. Målet om at global oppvarming skal begrenses til 2 grader er blitt allemannseie, og det er i ferd med å bli til et mål om å klare 1,5 grader. Vi er ikke i nærheten idag, og langt fra alle er enige. Men FNs klimapanel skal jobbe med virkemidlene, og ikke minst, en ny kurs er staket opp fremover.
Sannsynligvis er det en rivende teknologiutvikling, ikke forhandlinger, som vil gjøre at menneskeheten vil klare å holde utslipp nede og stabilisere kloden på levelige temperaturer. Men det internasjonale rammeverket man er enig om er signalet om at vi kollektivt tar klima på alvor, at man kan bli enig og at innstramminger vil komme.
Skal vi nå målet om en klimanøytral verden vil det kreve mye mer av alle. Av industrien og av oss forbrukere ikke minst. Av de store utslippsnasjonene og av de små. Kina, USA og India men også Norge, som må forberede ytterligere klimaforlik i årene fremover i motsetning til det regjeringen foreløpig sier. Lange forhandlinger er avsluttet, men Paris-avtalene er bare begynnelsen på en prosess. Nå skal nasjonale klimaplaner oppdateres og følges opp hvert femte år, det er nytt og det er bra.
Skal vi nå målet om en klimanøytral verden vil det kreve mye mer av alle. Regjeringen må forberede ytterligere klimaforlik.
Om Tja.eu skal dvele ved noen bilder fra COP21 må det først bli den tørre og slitne franske utenriksminister Laurent Fabius som annonserte avtalen med en tåre i øynene. Frankrike og Paris har reist seg. Den tvilende, eldende nasjon har vist gammel styrke. Frankrike har vist de kan lede forhandlinger i en komplisert multipolær verden, at de kan takle multilaterale utfordringer med et effektivt diplomati. Kontrasten er sterk til den danske fadesen i COP15 i 2009.
I København møttes Barack Obama og Hu Jintao på kammerset og det var game over. I år har USA og Kina spilt en annen rolle. Som verdens største utslippsnasjon ønsker Kina nå å ta egen fremtid i egne hender.
Men det var vel egentlig ikke danskenes feil. I København møttes Barack Obama og Hu Jintao på kammerset, USA og Kina ble enige om at man ikke skulle bli enige om noe som helst og det var game over. I år har begge land spilt en helt annen rolle. Kina har innsett at de lever utsatt de også. Som verdens største utslippsnasjon ønsker de nå å ta egen fremtid i egne hender.
Obama har pushet den nasjonale amerikanske klimaagendaen, såvel som land som Saudi Arabia, India og andre spoilers som fort kunne kjørt en avtale i grøften. For det skal han berømmes. Men prisen går til Europa og EU. Ja den gjør faktisk det. Vi var skeptiske på forhånd, men EU har ledet an – ikke alene – men har likevel ledet an og spilt en sentral rolle i å bryte ned gamle frontlinjer og bygge en positiv agenda. Sammen med Marshalløyene la de grunnlaget for den såkalte ’high ambition coalition’ mellom fattige og rike, små og store slik at en lang liste land fra Afrika, Karibia og Stillehavet, Japan, Kanada, Mexico, Brazil og USA til sist kjørte løpet sammen mot en brukbar avtale.
Vi var skeptiske på forhånd, men EU har ledet an i å bryte ned gamle frontlinjer og bygget en positiv agenda.
I dager hvor flyktningkrise, Schengen-krise og Brexit har brakt EU-samarbeidet på randen av sammenbrudd er dette endelig en god nyhet for europeerne. Chapeau l’Europe!