Siden valgseieren i oktober har Polens nye regjering presset gjennom lover opposisjonen mener truer landets ytringsfrihet og rettsstat, nå tar EU historiske grep for å hanskes med den nasjonalpopulistiske trusselen.
Onsdag formiddag møtte EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans pressen etter et ekstraordinært møte for å diskutere utviklingen i Polen. Timmerman annonserte at kommisjonen skulle granske landets nye lover for å “få klarhet i faktaene på en objektiv måte” og “starte en dialog med den polske regjeringen”. Polens Europaminister Konrad Szymański uttrykket interesse i en dialog mellom Warzawa og Brussel, men advarte samtidig EU mot å “blande seg inn i en intern politisk konflikt”. Polens statsminister har ifølge AFP bedt Polens politiske partier om å danne en felles front mot anklagene.
Granskningen vil være første gang kommisjonen iverksetter en slik “Rule of Law”-prosess. En slik prosess ble først muliggjort i 2014, som et verktøy EU kunne bruke mot medlemsland der man fryktet at demokratiske verdier ble undergravd. Prosessen – som etter den innledende granskningen innebærer en anbefaling og en senere oppfølgning av denne anbefalingen – kan i ytterste konsekvens ende med at Polen midlertidig fratas stemmeretten, men det er regnet som svært lite sannsynlig at dette vil skje.
EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker har uttalt at EU ikke er ute etter konflikt med den polske staten, og føyde til at han ikke tror konflikten vil nå så langt at stemmeretten til Polen fratas. I tillegg har den Europeiske Kringkastingsunionen gått tilbake på tidligere uttalelser om at Polen skal utestenges fra neste års finale i Eurovision.
Undergraver demokratiet
Det polske valget den 25 oktober i fjor ga overraskende det konservative Lov og Orden-partiet (PiS) rent flertall i parlamentet etter et valgskred. Partiet, ledet av Jaroslaw Kaczynski, stilte på en konservativ plattform og vant velgere på utbredt misnøye med den sittende regjeringen, som var sett på som korrupt og elitistisk. Siden valgseieren har regjeringen ifølge kritikere tatt landet langt i en autoritær og udemokratisk retning. Rett før jul ble en lov som svekker den polske høyesteretten tvunget gjennom til høylytt motstand fra internasjonale organisasjoner og polske juseksperter. Loven krevde et to tredjedels flertall for å utfordre nye lover på et konstitusjonelt grunnlag, der den gamle kun krevde et rent flertall. Opposisjonen hevdet at en slik endring i praksis ville undergrave den polske rettsstaten og svekke maktfordelingsprinsippet.
Men det er først etter at forrige ukes medielover ble tvunget gjennom at utviklingen i Polen virkelig har blitt møtt med bekymring. Loven ble vedtatt av et halvtomt parlament, etter at samtlige opposisjonspolitikere forlot salen før stemmegivningen. I etterkant av vedtaket har motstandere tatt til gatene og flere tusen har protestert i de største polske byene. Medieloven ga regjeringen mulighet til å sparke redaktører og ledere ved landets statlige medier, som lenge har blitt beskyldt for å favorisere opposisjonen. Det er i etterkant av de nye medielovene at en granskning av den demokratiske utviklingen har blitt vedtatt.
Kacper Szulecki, assisterende professor ved UiO og redaktør ved den polske liberale medieorganisasjonen Liberal Culture, ser utfordringer i EUs mulighet til å tvinge fram endringen i Polen
– Problemet er at Polen befinner seg i en gråsone. Alt som skjer kan tolkes på flere måter. PiS tar over maktinstitusjoner på en grov, kynisk og effektiv måte, hvor de bryter mange normer men ingen lover.
Samtidig møter EU utfordringer ved å konfrontere et parti som har vunnet makten på en nasjonalistisk populistisk plattform. De siste dagene har sett en tiltagende skittkasting mellom den polske regjeringen og EU-topper i Brussel. Når den tyske EU-politikeren Gunther Oettinger tok til orde for en granskning av Polen, svarte den polske regjeringen i et åpent brev at kritikk fra tyske politikere bragte tilbake minner fra andre verdenskrig. For Szulecki kan overdreven kritikk fra EU skade mer enn det hjelper.
– For PiS og deres støttespillere kan eksternt press bare bekrefte ideen om en konspirasjon mot polsk suverenitet hvor tyske politikere (uansett om det er regjeringspolitikere eller EUbyråkrater) spiller en viktig rolle. Streng og unyansert kritikk vil bare gjøre ting verre.
Et europeisk problem
At PiS har fellestrekk med nasjonalistiske populister i andre land har fått varsellampene til å blinke, særlig fryktes det at den polske regjeringen skal følge i fotsporene til Ungarns omstridte og autoritære statsminister Viktor Orban. Szulecki mener sammenligningen har sine begrensninger.
– Orban har helt klart brutt tabuer, sagt og gjort ting som var utenkelig for 10 år siden – og sluppet unna med det. Kaczynski har på mange områder lignende planer, men Polen er ikke Ungarn. Viktigst er det at Polen har en sterkere opposisjon og et sterkere liberalt sivilt samfunn.
Polen er også annerledes enn Ungarn på andre, og like viktige områder. Landet er det sjette største i EU og har en nøkkelrolle i unionen. Samtidig har situasjonen i Ukraina gjort at landet knytter tettere bånd til NATO enn før. Dette kan delvis forklare at EU er tidlig ute med å uttrykke bekymring for utviklingen i landet.
Jan Erik Grindheim, leder i Europabevegelsen, er enig i at man ikke skal overdrive frykten for at Polen følger i Ungarns fotspor
– Jeg vil generelt si at det er legitimt i et rettsstatlig demokrati med folkevalgte institusjoner, som det EU er, å være på vakt mot en slik form for nasjonalistisk populisme som vi har sett i enkelte av EUs medlemsstater i det siste. Ungarn og Polen er gode eksempler. Samtidig vil jeg understreke at politiske ledere ikke bør spille på frykt når det gjelder å møte angrep fra politiske partier og grupperinger på unionssamarbeidets grunnleggende verdier. Politiske ledere skal berolige innbyggerne, ikke skremme dem — selv om en del av de nasjonalistiske partiene i Europa i dag er skremmende nok.
Grindheim er også skeptisk til å portrettere konflikten som en ren Øst/Vest-konflikt
– Dersom du følger media ser det slik ut, men dersom du ser på den siste Eurobarometerundersøkelsen fra november 2015 er ikke dette tilfelle.
Undersøkelsen viste at østeuropeiske land hverken er særlig mer euroskeptiske eller flyktningefiendtlige enn sine vestlige unionsfeller. Szulecki er også skeptisk til å portrettere konflikten som en gjentagelse av den kalde krigen.
– Polen kommer til å alliere seg med Ungarn, men også med konservativ-nasjonalistiske strømninger i Frankrike, Danmark, Sverige og Nederland, for å nevne noen. Jeg er ikke sikker på om det er et Øst/Vest-skille her
Fire lange år
Om Polens motstand ikke er et uttrykk for et skille mellom øst og vest viser det tydelig EUs problemer med å håndtere voksende nasjonalistisk populisme i unionens medlemsstater, og utfordringene når disse kommer til makten. Szulecki tror de kraftige uttalelsene og sammenligningene med Andre Verdenskrig peker på en europeisk ide i trøbbel.
– Det er generelt interessant å se at den symbolske verdien av “Vesten” og “Europa” forsvinner. Det er ikke lenger effektivt å vise til at Polen blir kritisert i Paris, London og Berlin. Når den nye regjeringen hevet skolealderen fra 6 til 7 år gikk noe av kritikken ut på at 25 av 28 EU-land hadde lavere skolealder, utdanningsministeren avfeide kritikken med at Polen “kom til å sette en ny europeisk standard”.
Som et resultat er Szulecki skeptisk til om EU vil klare å endre den polske kursen på en betydningsfull måte, men er likevel forsiktig optimist.
– Forandringen vil sannsynligvis måtte komme fra innad i Polen. Det mest sannsynlige er at PiS harde linje vil sprekke opp, kanskje ved president Andrzej Duda eller statsminister Beata Szydlo. Uansett er det fire lange år i vente for det sivile samfunnet, resultatet kan paradoksalt nok være et sterkere Polen.