28 april 2015. I dag fikk forsvarsminister Ine Eriksen Søreide lagt frem rapporten Et felles løft fra ekspertgruppen som ble satt ned for å evaluere Forsvarets forutsetninger for å kunne løse sine oppgaver. Rapporten på 100 sider går gjennom Norges største utfordringer i et nytt sikkerhetsbilde og fremhever behovet for «markante tiltak for å styrke forsvaret av Norge.» Rapporten skriver videre: «Russland vil være den viktigste faktoren i norsk forsvarsplanlegging i overskuelig fremtid. Ukraina-krisen innvarsler slutten på «den dype freden» i Europa. […] Et nytt trussel- og risikobilde krever at det etableres en ny normalsituasjon. Oppgaven er for stor for Forsvaret og Norge. […] Norge må bidra til å bygge et sterkt NATO gjennom å intensivere samarbeidet med nære allierte.»
Det er et tankekors at rapporten nevner EUs forsvars- og sikkerhetssamarbeid kun med få ord.
Fakta om Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk
- Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk har siden krigen vært tuftet på NATO og Atlanterhavspaktens artikkel 5 om kollektivt forsvar. I en sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt vil Norge etter all sannsynlighet anmode om NATO bistand, som da vil ha kommandoen over allierte operasjoner i Norge.
- Siden slutten på den kalde krigen har Norges forsvar gjennomgått store endringer, fra et mobiliseringsforsvar i retning av et innsatsforsvar, blant annet for å kunne delta mer aktivt i internasjonale operasjoner. Forsvarets styrke i fred er ca. 24000 inkludert befal, sivilt tilsatte og vernepliktige – og ca. 80000 ved mobilisering.
- Norges forsvars undergår samtidig viktige investeringer i nytt materiell, i hovedsak kjøp av inntil 52 F35 kampfly fra USA med en kostnadsramme på 73 mrd. kroner frem til 2025. Anskaffelse av nye ubåter vil sannsynligvis bli det neste store investeringsprosjektet til Forsvaret.
- Norge bruker i dag omlag 1,5 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar. Som medlem av NATO har Norge sluttet seg til målet om å heve forsvarsbudsjettet til minimum 2% av BNP i løpet av et tiår.
- Norge deltar samtidig i en rekke bilaterale og minilaterale samarbeid, hovedsakelig med USA, andre Nordeuropeiske land (Storbritannia, Nederland, Tyskland) og de nordiske land (Nordefco). Norge har også en samarbeidsavtale med EU via det Europeiske forsvarsbyrået.
- Norges trussel- og risikobildet er i stor endring, som det også er for resten av Europa. Russland under president Putin har vist med handlinger i Ukraina at de er en utfordring i vårt nærmiljø. Norge har sluttet opp om EUs sanksjonspolitikken overfor Russland. Nordområdene utgjør Norges viktigste strategiske ansvarsområde: over 80 % av våre havområder ligger nord for polarsirkelen. Men Norge kan også stå ovenfor andre utfordringer, som angrep i det digitale rom av stater og ikke-statlige aktører, eller knyttet til situasjonen rundt Middelhavet og terrortrusler.
- På bakgrunn av dette fikk forsvarsdepartementet nylig forelagt seg en uavhengig ekspertrapport, Et felles løft, om Forsvarets forutsetninger for å kunne løse sine mest krevende oppgaver i årene fremover.
(Kilder: Forsvarets årsrapport 2014 og Ekspertgruppen for forsvaret av Norge, Et felles løft, 2015)
