Skrevet i:

Europeiske bønder føler seg presset av Sør-Amerika

Kommisjonen ønsker å gjenoppta samtaler med Mercosur om et frihandelssamarbeid

© Teemu Mäntynen (CC BY-SA 2.0) © by Teemu Mäntynen

Sør-Amerikas svar på EUs indre marked, Mercosur, har i en årrekke ønsket å få på plass en frihandelsavtale med EU. Forhandlingene har mer eller mindre ligget brakk siden 2004, men i forrige uke ble de gjenopptatt. Dette har ført til sterk motstand blant EUs bønder som frykter billig import av kjøtt- og meieriprodukter; argument som man er godt kjent med fra den norske EU-debatten.

Europeiske bønder har slitt med å eksportere sine produkter den siste tiden på grunn av fallende global etterspørsel, og Russlands importblokkade mot vestlige land. Samtidig seiler Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay, Uruguay og Venezuela opp blant verdens ledende produsenter av landbruksvarer. De planlagte forhandlingene om en omfattende frihandelsavtale fikk derfor en kjølig mottakelse da EU-landenes landbruksministre nylig møttes. Spesielt Frankrike motsetter seg avtalen, og peker på at det kan få store konsekvenser for europeiske produsenter.

Mercosur-land produserer allerede 70–85 % av alt kjøtt og fjærkre som importeres til EU. En frihandelsavtale, og dermed nedtrapping av toll på import, kan i følge en EU-studie påføre den europeiske landbruksnæringen tap på opptil 7,75 milliarder euro. Derfor har den franske landbruksministeren, sammen med flere EU-kollegaer bedt om at forhandlingene stoppes.

Omfattende avtale

En eventuell avtale vil ikke bare omfatte landbruksprodukter, men også industrivarer, tjenester og offentlige anskaffelser. Til tross for fraværet av en formell handelsavtale er EU i dag Mercosurs største handelspartner, og står for omkring 20 % av Mercosur-landenes eksport. Europakommisjonen estimerer at europeiske bedrifter betaler mer enn fire milliarder euro årlig i toll-gebyrer på eksportvarer til Mercosur-land. EUs handelskommisær, Cecilia Malmström, uttalte i den forbindelse at hun ser frem til å kunne gå frem med forhandlingene, og viste til at gode handelsbetingelser mellom de to partene ville gagne dem begge. Latin-Amerika er et viktig eksportmarked for mange EU-land, spesielt Spania og Portugal, som gjerne vil se tollrestriksjonene på eksporten lettet.

Argentina og Brasil har begge store overskudd av landbruksprodukter som de ønsker å eksportere, og betydelig lavere produksjonskostnader enn EUs største landbruksprodusent, Frankrike. Det er nettopp disse «sensitive produktene» som har strandet tidligere forsøk på et tett EU–Mercosur-samarbeid. Avtalen som nå forhandles ble for første gang lagt frem i 1999, men forhandlingene ble stoppet på grunn av protester fra det europeiske landbruksnæringen i 2004. Selv om forhandlinger formelt ble gjenopptatt i 2010, er det først nå Kommisjonen vil ta stilling til avtalen. En mulig årsak kan være at Uruguays utenriksminister, Rodolfo Nin Nova, som for tiden har det roterende presidentskapet i Mercosur har unnlatt å presse inkluderingen av «sensitive produkter» i avtalen.

Samtidig er det vanskelig å se for seg at en frihandelsavtale med Mercosur uten at spørsmålet om landbruksprodukter er en del av avtalen. Selv om landbrukseksport er viktig for Nin Novas hjemland Uruguay, omfatter landets eksport også andre produkter som ull og banktjenester. Dette er i mindre grad tilfelle for Mercosurs største medlemsland, Brasil og Argentina. De er henholdsvis verdens 2. og 7. største eksportører av landbruksprodukter med en årlig verdi på 90,5 og 41,5 milliarder dollar. At de skal se seg fornøyde med en frihandelsavtale med EU som ikke omfatter disse produktene er lite trolig.

Spørsmålet blir da hvor sannsynlig det er at EU vil åpne sitt indre marked for tollfri import av kjøtt- og meieriprodukter. Prisen på landbruksvarer fra Mercosur er mye lavere enn produksjonskostnadene i EU – en problemstilling som bør være kjent blant oss nordmenn.

Skrevet av Jomar Sæterøy Maridal

Jomar Sæterøy Maridal

Født i 1992, og fra Kristiansund. Studerer master i entreprenørskap, innovasjon og samfunn ved NTNU. Har fra tidligere en bachelorgrad i Europastudier i tillegg til økonomifordypning fra NTNU og University of California, Santa Barbara. Interessert i EUs rolle som «stormakt» og hvordan EU forholder seg til tredjeland gjennom handel og bistand.

2 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu