Skrevet i:

Schengen ABC

MIgrasjon regjeringen.no © by Norges delegasjon til EU, 2013

De siste månedene har Schengen-avtalen vært mye i media. Tja til EU har bedt Astrid Solhaug, som jobber med Schengen-relaterte spørsmål ved Norges EU-delegasjon, om å forklare hva Schengen egentlig er, og hvordan det jobbes med å sikre at fri bevegelse forblir en realitet.

Tja til EU spør: Hva er Schengen egentlig?

Schengen er en internasjonal avtale om fri bevegelse av personer. Det betyr at vi ikke lenger har personkontroll på grensene mellom landene som er med i Schengen, så man kan reise fritt imellom dem. I stedet har vi en felles yttergrense rundt hele Schengen-området som hvert land har ansvaret for å passe sin del av, og felles visumregler for personer som kommer fra land utenfor Schengen.

Schengen startet som et samarbeid mellom noen få land, men ble innlemmet i EU i 1999. Det betyr at alle EUs medlemsland i utgangspunktet er med i Schengen automatisk, men de må likevel fylle noen krav før grensekontrollen mot de andre Schengenlandene opphører. I tillegg til de fleste EU-landene (men ikke Storbritannia) er også Norge, Sveits, Island og Liechtenstein med.

Tja til EU spør: Hva betyr Schengen for Norge?

Før Schengen hadde Norge en passunion med de andre nordiske landene, men så fort vi reiste utenfor Norden ble alle stoppet og sjekket på grensen. I dag betyr Schengen at vi kan reise fritt til alle de andre Schengenlandene. Det sparer den som reiser for lange køer og venting på grensen, og det sparer landene for store ressurser for å bygge, vedlikeholde og bemanne grenseposter.

Schengen innebærer også at Norge har ansvaret for å kontrollere vår del av yttergrensen rundt Schengen-området for å sørge for at ikke personer som ikke har tillatelse til å oppholde seg i Schengen ikke slipper inn. Dette gjør vi langs sjøgrensene våre, landegrensen mot Russland og på flyplasser med internasjonale flyvninger. I tillegg er ikke Svalbard en del av Schengen, så vi har også ansvar for å kontrollere personer som kommer til Norge og Schengen fra Svalbard.

Tja til EU spør: Norges rolle i Schengen: hva betyr det at Norge er et «medlemsland» rent politisk? Blir vi lyttet til?  

Når spørsmål knyttet til Schengen blir diskutert i EU, f.eks. når man vurderer å endre deler av regelverket, deltar Norge i møtene på akkurat samme måte som EUs medlemsland. I praksis betyr det at representanter fra for eksempel Justisdepartementet, Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet er i møter i Brussel og forhandler og diskuterer med EU-landene. Det eneste som skiller oss fra EUs medlemsland er at vår justisminister ikke har stemmerett når spørsmål knyttet til Schengen blir løftet opp på ministernivå. Men så godt som alle saker blir avgjort ved enighet og kompromisser, ikke avstemning.

Våre eksperter er like aktive som EU-landenes eksperter og legger frem norske posisjoner i møtene. Vi opplever at vi blir lyttet til på samme måte som andre land, og ikke minst: gode idéer og gode argumenter blir alltid satt pris på, uavhengig av hvem de kommer fra. Men for oss som for medlemslandene er det alltid lurt å bygge allianser og finne partnere som deler våre holdninger, det er lettere å få gjennomslag for synspunktene våre om vi er flere som står sammen.

I tillegg til at vi deltar i Brussel er også Norge tilknyttet flere av EUs byråer (eller direktorater), som grensebyrået Frontex, asylbyrået EASO og politisamarbeidet i Europol. Blant annet har vi norske skip med norsk mannskap som jobber for Frontex i Middelhavet

Tja til EU spør: Hva er den største trusselen mot Schengen-samarbeidet i dag? Hvordan jobbes det med dette i Council?

Schengen har aldri vært under så stort press som i dag. I hovedsak skyldes presset to ting: migrasjonskrisen og terrortruslene. Migrasjonskrisen utgjør en kjempeutfordring og presser landene til å tenke nytt også om grense- og visumsamarbeidet. Når en person har klart å komme seg inn i ett Schengen-land kan de reise fritt videre, og det er med på å gjøre at land som Tyskland og Sverige får veldig mange asylsøkere. EU-landene har jobbet intensivt det siste året, og særlig denne høsten, for å finne en bedre måte å håndtere den voldsomme tilstrømningen på. Ingen land kan møte migrasjonskrisen alene, så det er helt nødvendig å finne humane og rettferdige løsninger i fellesskap.

Når det gjelder terror er den kanskje største trusselen i dag europeiske fremmedkrigere som kommer tilbake til Europa etter å ha deltatt i kamphandlinger f.eks. i Syria. Siden dette er personer som kommer fra Schengen-land opprinnelig kontrolleres de mindre grundig når de reiser inn i Schengen enn reisende fra andre land. Derfor er det vanskelig å fange opp de som kommer og som kan utgjøre en trussel. EU-kommisjonen har akkurat foreslått å endre Schengen-regelverket slik at man kan kontrollere også Schengen-borgere grundigere ved utreise og innreise til Schengen. Dette lovforslaget skal Norge og de andre Schengen-landene ta stilling til utover våren.

Tja til EU spør: Er det apetitt for en felles kyst-og grensevakt, og vil det styrke mulighetene for at Schengen overlever?

For å få bedre kontroll over yttergrensen rundt Schengen-området, og altså bedre oversikt over hvem som reiser inn i og ut av Schengen, har EU-kommisjonen akkurat lagt frem et forslag om en felles grense- og kystvakt. Grensekontroll skal fortsatt være hvert enkelt land sitt ansvar, men den nye felles grensevakten skal kunne støtte de landene som opplever stort press mot sine grenser, slik særlig Hellas og Italia opplever med migrasjonsstrømmene nå. Forslaget skal nå diskuteres mellom medlemslandene, også Norge, for å vurdere om de kan støtte det eller om det er ting i forslaget som bør endres. De fleste landene ser behov for felles løsninger og tettere samarbeid for å håndtere presset på Schengen i dag, så er spørsmålet hvordan man gjør dette på en best mulig måte.

Skrevet av Astrid Solhaug

Astrid Solhaug

Rådgiver i Politiavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, arbeider for tiden som justisråd ved Norges delegasjon til EU i Brussel med ansvar for å følge opp det som skjer i EU på justis- og innenriksområdet som også påvirker arbeidet vårt hjemme.

1 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu