EU-landene ble i 2013 enige om en omfattende reform av den felles europeiske fiskeripolitikken, etter mange år med kritikk og misnøye fra både fiskere og miljøvernorganisasjoner. I mange henseender ble det europeiske regelverket mye likere den fiskeripolitikken som Norge har hatt suksess med i mange år. Reformen tråde i kraft fra 1 januar 2014 og tja.eu har tatt en titt på hovedelementene, blant annet det omstridte utkastforbudet.
Et av hovedelementene i EUs nye fiskeripolitikk er å gå fra et utkastpåbud, til et utkastforbud. Det vil si at uønsket fisk skal tas ombord og føres inn til land. Dette utkastforbudet ble iverksatt fra januar 2015 og skal fases gradvis inn i alle fiskerier fram til 2019.
Helomvending: uønsket fisk føres i land
Dette er en stor endring av fiskeripolitikken, som har vært diskutert mye, og upopulær blant fiskere som må starte å ta i land fisk som er ”verdiløs”. Fra innføringen av utkastforbudet måtte fiskebåter som fisker arter som sild og makrell slutte å kaste ut uønsket fisk, i tillegg var det utkastforbud på flere arter i Østersjøen. Fra i år er det innført til flere arter i Atlanterhavet og Nordsjøen, mens fra 2017 skal det innføres for alle arter i Middelhavet og Svartehavet. Uønsket fisk er fiskearter som en ikke har kvote på, skadet fisk eller fisk som er for små.
Nylig ble det arrangert en konferanse i Brussel for å se på status av utkastforbudet. Rapportene fra medlemsstatene sier at innen pelagiske fiskerier, som sild og makrell, har en opplevd svært få implementeringsproblemer. Det er vanskeligere i større bunnfiskerier som blant annet torsk, hyse og flyndrefisk.
Norsk forbilde for å sikre bærekraftige bestander
Utkastforbud, som en har hatt i Norge i flere tiår, er ett av virkemidlene som skal bidra til at fisken i større grad skal kunne reprodusere seg. EU sine hav sliter, spesielt i Middelhavet og Svartehavet, der fiskebestandene ikke er bærekraftige på grunn av overfiske. Det har heller ikke hjulpet at mye fisk, som er skadet eller død, har blitt kastet over bord. Norge har vært et forbilde for EU, som har klart å skape bærekraftige bestander ved å ta hensyn til vitenskapelige råd, når en skal bestemme hvor mye fisk som skal fiskes. Det har heller ikke hjulpet at EU har en substituert flåte som er altfor stor, i forhold til fisk som finnes i havet.
En ny fiskeripolitikk i EU får ikke direkte konsekvenser for Norge, siden fiskeri ikke er en del av EØS-avtalen, men det vil gjøre det bilaterale fiskerisamarbeidet enklere fordi en nå har likere fiskeriforvaltning. Utkastforbudet vil også gjelde for EU-fartøy som fisker i norske farvann.
Større regionalt ansvar
Andre viktige elementer i den nye fiskeripolitikken til EU er at en i større grad har innført regionalisert forvaltning, noe som betyr at land kan tilpasse regelverket for fiskebestandene i sine land. Fiskeriene i Østersjøen er svært forskjellig fra Middelhavet, for eksempel. Fiskebestandene skal også forvaltes etter føre-var-prinsippet, der målet er at utnyttelsen av havressursene gjenoppretter og opprettholder fiskebestandene på de nivåer som gir såkalt maksimalt bærekraftig utbytte.
Alle disse store endringene gjør at fiskere må investere i nytt utstyr. Blant annet redskaper som gjør at en i større grad kun får den fisken en har kvote på, altså unngå bifangst, for å slippe å fylle lasterommet med ”verdiløs” fisk. EU har derfor opprettet et stort fond som skal gi støtte til fornying av flåten for et mer effektivt og skånsomt fiske.
Nordsjøen neste mann ut
Fram til nå har det store fokuset være på Østersjøen, som har merket mest av den nye fiskeripolitikken til nå. I år er det nordsjøfiskeriene som er i sentrum for fiskeripolitikken før utkastforbudet skal innføres lengre sør i Europa i årene framover.