Skrevet i:

Tyrkia nærmere EU enn noensinne?

Tyrkia søkte EU-medlemskap i 1987, men har aldri blitt tatt inn i varmen. Hvorfor?

Attribution - Non Commericial - No Derivs Creative Commons
© European Union 2012 - European Parliament
----------------------------------------
Pietro Naj-Oleari:
European Parliament,
Information General Directoratem,
Web Communication Unit,
Picture Editor.
Phone: +32479721559/+32.2.28 40 633
E-mail: pietro.naj-oleari@europarl.europa.eu © by Pietro Naj-Oleari: European Parliament

Det er 28 medlemsland i dagens EU (2015). Tyrkia har stått og banket på døren lenge. Til tross for at land fra den tidligere østblokken etter murens fall raskt ble innlemmet i samarbeidet, er fortsatt ikke Tyrkia mer enn et assosiert medlem. Det har landet vært siden 1963. Veien til medlemskap er lang, og i Tyrkias tilfelle, svært kronglete. Hvorfor er ikke Tyrkia blitt akseptert som medlem enda, og hvorfor er Tyrkia et vanskelig land å håndtere for Europa?

Tyrkia oppfyller ikke kravene til demokrati og menneskerettigheter

Gjennom Københavnskriteriene stilles det strenge krav til medlemskap. Et nytt medlem må ta inn alle EUs felles regler, det må også ha institusjoner og en rettsstat som sikrer demokratisk regjeringsførsel, menneskerettigheter og beskytter minoriteter. Freedom House kategoriserer Tyrkia som «delvis fritt» – og flere har kritisert Tyrkia for lite fokus på kvinnerettigheter, undertrykkelse av kurdere i Tyrkia samt svak pressefrihet.

Europaparlamentet kom, allerede i 2010, frem til at Tyrkia var langt unna kriteriene som legges frem og som må respekteres som EU-medlem. Konflikten på Kypros er så langt forblitt uløst, og Europa-parlamentet har også ment at Tyrkia må innrømme folkemordet på armenere i 1915. Noe som fortsatt er en kontroversiell sak.

Protest mot at Tyrkia ikke har anerkjent folkemordet på armenere.

Kritikken har bare økt de siste årene. Blant annet etter den brutale nedslåingen av protestene i Gezi Park, innstramming av pressefriheten og vilkårlig fengsling av journalister. Kommisjonen selv slår fast i sin siste rapport at det går fra ille til verre, og får kjeft av fremtredende Europa-parlamentarikere for at den offentlig kritikken ikke har kommet tidligere og vært sterkere (les: EU slams Turkey over rule of law)

Hvorfor var da Forbundskansler Angela Merkel i Tyrkia nylig? Åpner «Europas dronning» nå for medlemskap, og vil EU se seg enig?

Tyrkia er siste land før grensen til Schengen (Hellas), og EU ser nå til Ankara for hjelp til å løse flyktningekrisen. Ikke bare er det snakk om de hundre tusener av syriske flytninger som allerede er kommet inn i Schengen via Tyrkia, men også om de som kan være på vei: over 2,2 millioner syrere har søkt tilflukt i Tyrkia.

EU ønsker hjelp i kontroll av felles grenser og av flyktningestrømmen. The Independent kaller det en ‘dirty deal’ : ”In return EU leaders have pledged a €3bn (£2.2bn) cash handout for Turkey, as well as greater international recognition and ultimately EU membership. 

Da Merkel reiste til Ankara 18. oktober la hun også medlemsskapsforhandlingene på bordet.“If it doesn’t work without Turkey why don’t you let Turkey into the EU?” har  visstnok Tyrkias president Erdogan sagt. EU Observer skriver at Merkel nå er klar til å se på kravene som stilles for at Tyrkia kan gå videre på veien mot medlemskap i EU, uten å love noe. Det ikke enkelt å vite hva som egentlig menes, og hva utfallet blir, i etterkant. Kan Europa ta inn land som bryter menneskerettigheter?

Identitetsproblemet i Europa

Samtaler med Tyrkia vil ikke være lette å svelge for mange. Europakritiske holdninger er stigende, og de er ofte knyttet til en følelse av et prosjekt uten styring, og som blir for stort. Mange stiller seg tvilende til at EU har kapasiteten til å absorbere et så stort land som Tyrkia. Flere medlemsland er i realiteten kritiske til medlemskap fordi Tyrkia, med en relativt stor befolkning, vil forrykke de etablerte balansene og beslutningsprosessene. Beslutninger i det europeiske råd er vanskelige nok allerede når man er 28. De tidligere stormaktene (Frankrike, Tyskland, Storbritannia) vil, potensielt, kunne miste mye av makten sin med et Tyrkia i EU.

Europas identitetsproblem står også sentralt. Det er vanskelig nok å finne hva som knytter Europa sammen. Er det demokratiet, et det økonomiske interesser, eller er det, som visse hevder, religion? Der noen mener at kristendom og Europa er ensbetydende, vil andre hevde at moderne Europa er bygget på sekulære tradisjoner: religionsfrihet og ateisme. Tyrkia er en sekulær stat, men islam er den klart dominerende religionen: over 97% av tyrkerne definere seg som muslimer.

Derfor var det flere som hevet øyenbrynene da kristendemokraten Merkel var i Ankara forleden og fridde til president Erdogan med ”EU-medlemskap” i den ene hånden, og krav om hjelp til flyktningekrisen i den andre. Med populisme og fremmedfiendtlige holdninger på anmarsj i Europa, kan det være en farlig lek med ilden. I Frankrike seiler Front National opp som den sannsynlige vinneren av regionalvalgene i desember.

Realiteten er vel at verken Merkel eller EU vil fire på de grunnleggende kravene, og det er derfor få av EUs og kanskje også Tyrkias ledere som tror reelt på muligheten for medlemskap i dag. Fra europeisk side handler det vel heller om å forsøke å holde sammen et EU og et Tyrkia som er i ferd med å skli fra hverandre.

Tja til EU spør: legg gjerne igjen en kommentar om ditt syn på Tyrkia og EU! Tror du de kan bli medlem, og i så fall, hvor lang tid vil det ta?

Sett i lys av Ungarns negative utvikling, kan kanskje ikke EUs rolle som demokratiforkjemper tas som selvinnlysende lenger.

Skrevet av Anne Helene Bakke

Anne Helene Bakke

• Født i 1994, fra Halden. Bor i Oslo.
• Har en bachelorgrad i europastudier med engelsk fra NTNU. Jusstudent, men er i permisjon mens jeg er nestleder for norske studenter i NSO.
• Det mest interessante med EU er de idealistiske tankene bak prosjektet. Hvordan det samler kulturer i hele Europa under ”unity in diversity”-mottoet, og det faktum at EU ikke er en mer eller mindre konservativ eller radikal institusjon, men et demokratisk prosjekt som angår og samler alle på dette kontinentet ved å være uenige. Til tross for alt dette, tror jeg på Europa.

Follow

9 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu