I går var Statsråd Elisabeth Aspaker i Brussel for lanseringen av EØS-midlene 2014–21, som er Norges bidrag til økonomisk og sosial utjevning i Europa. Med det bidrar Norge hvert år med milliarder til byggingen av det felles europeisk hus. Summene er betydelige; 1,8 milliarder euro over fem år (2009-2014), og 2,8 milliarder euro over de syv neste (2014-2021). Tja.eu har truffet Ståle Risa, fungerende direktør for FMO, for å lære mer.
Det europeiske prosjektet handler om å utjevne forskjeller, og EØS-midlene er Norges, Islands og Lichtensteins bidrag til dette. Det er et partnerskap som er til gagn for Europa. Og vi er en del av Europa.
Ståle Risa er norsk yrkesdiplomat med lang erfaring fra Det fjerne østen og USA. Han er nå fungerende direktør på Financial Mechanism Office, FMO, etter å ha overtatt midlertidig etter den tidligere direktøren, Stine Andresen, som gikk over til nye utfordringer etter å ha ledet kontoret i over 12 år. FMO er et lite men ambisiøst sekretariat som overvåker implementeringen av EØS-midlene.
FMO går nå en interessant og krevende tid i møte, med forhandlinger av individuelle avtaler for de 15 landene som skal ta del i den kommende finansieringsperioden. Ståle Risa understreker at begge sider – donorer og mottakerland – har sine forventinger om utfallet av forhandlingene.
Konsensus, forhandling og kompromiss – EØS-midlene som et partnerskap
EØS-midlene, eller ’EEA- and Norway Grants’ som det heter på engelsk, kan virke komplisert ved første øyekast. Midlene består av to pillarer, én hvor Norge, Island og Lichtenstein bidrar, og en hvor Norge er den eneste donoren. Dette betyr i praksis at midlene er todelte, noe som gjenspeiles i prosjektstøtte, rapportering og fremforhandlinger. På spørsmål om hvilke utfordringer dette gir i praksis, og spesielt i forhandlingsfasen som landene nå går mot, pareres det med at avgjørelsene tas ved konsensus. Og det legges til at det er en fordel at det handler om tre suverene stater som gerenelt tenker likt og snakker åpent seg imellom.
Når man tar et steg tilbake er dette vel anvendte midler vi har all grunn til å være stolte av: prosjekter som samarbeid innenfor avansert kreftforskning, CO2 reduksjon, integrering av unge lovbrytere…
En av målsetningene til midlene er å forsterke de bilaterale forholdene mellom mottaker og donor. Det hender at donorene har forskjellige prioriteter som må koordineres i forkant av forhandlinger, ”alle tre har sine egne bilaterale relasjoner” de vil nå frem med. ”Når man tar et steg tilbake er dette vel anvendte midler vi har all grunn til å være stolte av” sier den fungerende direktøren og trekker frem prosjekter som samarbeid innenfor avansert kreftforskning, CO2 reduksjon og reformering av unge lovovertredere.
Diplomaten framfor meg poengterer at ”EØS-midlene handler om et partnerskap, med forhandlinger basert på kompromiss”. Summene er betydelige; 1,8 milliarder euro over fem år (2009-2014), og 2,8 milliarder euro over de syv neste (2014-2021). ”Det å formidle hva som er gjennomførbart er en viktig oppgave for FMO som et sekretariat, en oppgave som ikke alltid er like lett når donorer og mottakerland ikke nødvendigvis har samme oppfatning om hvordan utjevning av forskjeller best lar seg gjøre”. Her kommer den diplomatiske verktøykassen godt med.
En del av Europa
Tilbake til emnet om størrelsene på midlene blir det sagt at det hele handler om å være en del av et partnerskap, og sammen bygge et europeisk hus. ”Dette er til gagn for Europa, og vi er en del av Europa” sier den fungerende FMO-direktøren. FMO videreformidler ’prosjekthistoriene’, for å gjøre effekten av midlene mer forståelig for mannen i gata. Hovedvekten av informasjonspredningen gjøres av de respektive mottakerlandene.
Donorer og mottakerland ikke nødvendigvis har samme oppfatning om hvordan utjevning av forskjeller best lar seg gjøre. EØS-midlene handler om et partnerskap, med forhandlinger basert på kompromiss.
Et hus bygges ikke kun gjennom å donere midler og forvente ros for dette. Innsats og deltakelse er viktig, og når man bygger noe sammen får alle noe igjen for det. Innenfor de ulike programområdene og prosjektene deltar norske partnerorganisasjoner, såkalte ’Donor Programme/Project Partners’. Disse, som inkluderer en rekke offentlige institusjoner i Norge, som for eksempel KS, Riksantikvaren og NVE, bidrar med kunnskap til gjennomføring av de mange program og prosjektene. Prosjektene varierer i tematikk og skala, fra blant annet restaurering av filmen ‘Tre nøtter til Askepott’ til resirkuleringsprosjekter i Romania med fokus på miljø og arbeidsskaping og forskningsprosjekter på klimaforandringer og adaptasjon hvor estiske, islandske og norske forskere har samarbeidet.
Den neste finansieringsperioden (2014-202) vil bli ‘programbasert’ som den nåværende finansieringsperioden (2009-2014). I den aller første finansieringsperioden (2004-2009) var midlene organisert på prosjekt basis. ”Vi lærer underveis” sier Ståle Risa, og legger til at erfaringer fra den nåværende perioden vil lede til ytterligere forbedringer av programmodellen, idet man er i ferd med å igangsette neste periode. ”Både donorer og mottakere kjenner nå programmodellen godt. Det er viktig at vi oppnår våre målsettinger med programmene, selv om ikke alle prosjekter blir like vellykkede. Det handler om å se skogen og ikke bare trærne. Landene i EU står ovenfor mange utfordringer, på kort og lang sikt, hvor Norge har mye å tilby.”
Landene i EU står ovenfor mange utfordringer, på kort og lang sikt, hvor Norge har mye å tilby.
EØS-midlene en sentral del av Norges Europa-politikk. Det er ikke bistand men et partnerskap med to hovedmålsettinger; å styrke det bilaterale forholdet mellom mottaker- og donorland, og å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Fra morgen til kveld møter man i FMO varierte problemstillinger fra en rekke land og et vidt spekter av forvaltningsoppgaver. «Det er en spennende arbeidsplass, med en høyt kvalifisert og dedikert stab. Det er et privilegium å kunne være en del av dette miljøet, og jeg er overbevist om at det som Norge og de andre donorene får til med EØS-midlene er viktig og meget verdsatt» avslutter den fungerende direktøren.
Ønsker du mer informasjon om EØS-midlene, har Regjeringen en god og oppdatert informasjonsside her. Fredag 27. mai legges de ulike programområdene for EØS-midlene 2014-21 ut på offentlig konsultasjon.