Skrevet i:

Helgesen tror på grønn vekst og bærekraftig utvikling

Samtidig er han bekymret over manglende evne og vilje til omstilling i Russland.

Vidar Helgesen © by Simon Johansson, EU-delegasjonen

Tja til EU møtte tidligere Europaminister, nåværende Miljø- og klimaminister Vidar Helgesen til en kaffeprat i tiende etasje på Norges Hus i Brussel. Helgesen er mannen som skal forhandle frem den norske deltakelsen i EUs klimapolitikk frem mot 2030. Selv om EU er preget av flyktningkrise, eurokrise og debatten om Brexit, er han overbevist om at vi trenger felles europeiske løsninger mer enn noen gang, og at alternativet er lite hyggelig.

Jeg er jo fortsatt litt Europaminister. Vidar Helgesen

Tja til EU spør: Hvorfor er du i Brussel?

Jeg er jo fortsatt litt Europaminister. Det er 18 Europaministere i regjeringen pleide jeg å si da jeg var Europaminister, det gjelder fortsatt. Dessuten er det ikke noe annet felt hvor Norge er mer preget av EU enn på klimafeltet, og nå skal vi bli ennå mer preget av europeisk politikk ettersom vi skal bli helt med i EUs klimapolitikk.

Jeg er her for å diskutere hvordan vi skal få til dette med klima- og miljøkommissærene Miguel Arias Canete og Karmenu Vella.

Tja til EU spør: Du har lagt mye prestisje i å føre Norge inn i EUs ”klimaboble”. Det virker litt som om Norge bare dilter etter EU?

Det er ingen tvil om at EU har ledet an en skjerping av miljøregelverk de siste 25 årene. 80 prosent av vårt miljøregelverk kommer fra EU, men det er allikevel slik at vi har egne initiativer på viktige områder som el-bilinsentivene, regnskogsatsingen, grønn shipping.

Vi blir med på EUs klimapolitikk fordi det er viktig at norske aktører og norsk næringsliv har det samme rammeverket som resten av Europa.

Tja til EU spør: Hvorfor er det da viktig å holde klimapolitikken utenfor EØS-avtalen? Er norske myndigheter redde for EFTAs overvåkningorgan?

Det er et utgangspunkt for forhandlinene med EU. Vi mener det er viktig fordi dette går utover EØS-avtalen. EU har et annet utgangspunkt, så vi får se hva som blir resultatet. Men jeg er sikker på at vi får til ”klimaboblen”.

Klimaavtalen har en meget sterk språkbruk som levner lite tvil om at det legges opp til  progressivt sterkere klimatiltak fremover

Tja til EU spør: Hva med klimaavtalen fra Paris, er det en ”gamechanger”?

Det er klart at den er en ”gamechanger”, men ikke bare på grunn av resultatet, men også det som ledet frem til avtalen. Det viktigste er at virkeligheten har forandret seg – det har oppstått en dynamikk mellom regjeringer, forskningsmiljøer, næringsliv og NGOer. Særlig viktig er næringslivet og utviklingen av global økonomi og teknologi.

Avtalen har en meget sterk språkbruk som levner lite tvil om at det legges opp til progressivt sterkere tiltak fremover. Dette sender signaler og skaper en dynamikk mellom politiske beslutninger og investeringer i næringslivet.

Dette ser man i utviklingen av både kapasitet og pris på solenergi, og tilsvarende på batterikapasitet og en del også på vind. Mange store selskaper lover å bli karbonnøytrale innen 2020. Det er mye som peker på at vi er ved et virkelig skifte.

Det er mange land som bør revurdere egen innsats på CCS.

Tja til EU spør: Hva kreves for å nå 1,5 graders målet? Vil du legge om kursen i Norge?

Vi har allerede styrket klimaforliket, og vi vil presentere en progressivt sterkere klimapolitikk fremover. En utfordring der er jo at selv ikke forskerne vet helt hva som kreves for å nå 1,5 graders målet. De sier for eksempel at dette krever en satsing på karbonfangst og -lagring (CCS). Derfor er jeg bekymret over at såpass få land satser på dette. Det er også mye vi ikke vet, så det er viktig å lytte til forskningsmiljøene som skal konsekvensutrede hvordan målene skal nås.

Jeg kommer til å satse på CCS fremover. Allerede i år satser vi 700 millioner på forskning og utvikling av CCS, dette er noe regjeringen vil legge vekt på internasjonalt også. Det er mange land som bør revurdere egen innsats på CCS.

Tja til EU spør: Kommisjonspresident Juncker har sagt at EU være ”Nr. 1 på fornybar energi i verden”, og EU har satt seg fornybarmål på 27 %. Er dette virkelig nok?

Norge har ikke sluttet seg til EUs fornybarmål, så jeg bør nok være forsiktig med å karakterisere disse. Men jeg tror den grønne utviklingen er i ferd med å gå forbi disse målene. Den muligens eksponentielle veksten i tilgjengelig teknologi og fornybar energi har et tempo som er høyere enn enhver politisk prosess.

Den viktigste for klimapolitikken det siste tiåret er Angela Merkel

Hvem er Europas beste klimapolitiker?

Den viktigste for klimapolitikken det siste tiåret er Angela Merkel. Selv om hun har fått mye kritikk for at ”Energivende” har kostet mye økonomisk så har det endret veldig mye.

Og bremseklossen?

Det er en del konkurrenter om den pokalen, men hvis du mener utenfor EU også er det bekymringsfullt at Russland har så lite omstillingsevne. Dessuten er nok den nye polske regjeringen mye av årsaken til at Kommisjonen ikke ønsker å diskutere en endring av klimamålene i nærmeste fremtid.

Jeg har troen på at forstandig økonomisk politikk går hånd i hånd med forstandig klimapolitikk. De politikerne som ikke forstår i tide at bærekraftig vekst er viktig kommer ikke til å bli gjenvalgt.

Vi er mer avhengig enn noen gang av felles europeiske løsninger.

Overlever EU flyktningkrisen, eurokrisen og Brexit?

EU kommer til å overleve, men EU vil endres. Både flyktningkrise og eurokrise legger opp til det. Brexit diskusjonen åpner opp for at kanskje flere land vil ønske seg særordninger fremover. Brexit har implikasjoner langt utover hvorvidt Storbritannia går ut av unionen eller forblir en del av EU.

Det er allikevel uhyre viktig for Norge at Europa ikke fragmenteres. Vi er mer avhengig enn noen gang av felles europeiske løsninger. Alternativet til felles europeiske løsninger er lite hyggelig.

Nå er ikke tiden til å latterliggjøre EU for det som ikke funker. Nå dreier det seg om den grunnleggende ideen om europeisk fellesskap – det er like viktig for Norge som for alle EU landene.

 

Skrevet av Espen Berg-Larsen

Espen Berg-Larsen

• Født i 1986, fra Skien, Telemark
• Har jobbet som maskinfører på et smelteverk i Porgrunn før jeg studerte Europastudier. Har en master i europeisk samfunn og vitenskaps- og teknologiforståelse.
• Jeg jobbet som generalsekretær i Europeisk Ungdom før jeg flyttet etter kjæresten til Brussel hvor jeg jobbet med å mobilisere ungdommer til å stemme i Europaparlamentsvalget i 2014. Jeg fullførte masteren min ved Universitetet i Oslo høsten 2015. Nå jobber jeg for Geelmuyden Kiese Brussel og fremmer norske og skandinaviske interesser i EU.

13 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu