Skrevet i:

Rasmus Hansson (MDG) snakker EU og klima

EU er miljø- og klimapådriver, Norge dulter etter og klimaavtalen i Paris skuffer

© by Miljøpartiet De Grønne

I 2014 ble EU enige om ambisiøse klimamål for 2030, klimamål som Norge har bestemt at vi skal være en del av. Det betyr at Norge i praksis blir å regne som et EU-medlemsland, som skal bidra på samme måte som de andre landene. EU-målene var et bidrag inn i de FN-ledede (UNFCCC) klimaforhandlingene, som under COP21 i Paris rett før jul resulterte i en mye etterlengtet global klimaavtale – men avtalen er både hyllet og slaktet. Klima og miljø har med andre ord tronet høyt på Norges og EUs agenda de siste årene. I den anledning har Tja til EU intervjuet Rasmus Hansson, MDGs første Stortingsrepresentant. Han er kanskje Norges tydeligste stemme på klima og miljø idag. Her får du hans svar og skussmål til EUs miljø- og klimapolitikk, og kan lese om hvorfor han mener klimaavtalen i Paris er elendig og Norges bidrag i klimakampen er mangelfull.

Men aller først vil vi gjerne vite: Hva består hverdagen av for Miljøpartiet De Grønnes første Stortingsrepresentant? 

Mer enn nok, takk! Det går i å forsøke å holde tritt med de to og en halv komiteene jeg sitter i, holde øye med viktige ting i de 9 andre komiteene på Stortinget, bidra noenlunde anstendig til utviklingen av Miljøpartiet De Grønne samt pushe mdg-saker i media og stille opp i intervjuer og debatter som det ikke er plass til i ukeplanen.

Vi sier rett ut at hensynet til livsmiljøet på jorda er ramme og forutsetning for annen politikk.

TJA spør: Over de siste årene har den grønne bevegelsen økt i popularitet og oppslutning, både i nasjonalstater som Tyskland, Storbritannia og Norge, men også på et europeisk nivå. Men de grønne partiene er ikke de eneste som har politikk på miljø og klima, hva er det de grønne partiene bringer til politikken som de andre partiene ikke gjør?

Vi sier rett ut at hensynet til livsmiljøet på jorda er ramme og forutsetning for annen politikk. Vi er like opptatt av økonomi og næringsliv, skole, forskning og helse, kultur og utenrikspolitikk som andre partier. Men vi utvikler politikken på disse feltene for å nå et overordnet mål om et samfunn som gir livskvalitet og velferd uten å undergrave livsmiljøet for mennesker som lever rundt oss og kommer etter oss. Dette gjør ikke andre partier.

TJA spør: For mange av landene i Europa har EU vært den største fremdriveren for miljø- og klimapolitikk, oppfatter MDG EU som en viktig aktør for å fremme miljø og klima i europeisk politikk? Og hva slags bånd har MDG til de andre grønne partiene i Europa?

Svaret er ja.

EUs pådriverrolle har avtatt, men er ikke borte.

De grønne partiene er den politiske grupperingen i Europa som har tettest organisert samarbeid, organisert gjennom European Greens EGP. (Red.anm.: I Europaparlamentet er den grønne gruppen den 6. største parlamentariske gruppen, med 50 representanter av totalt 751. Den største delegasjonen grønne politikere kommer fra Tyskland, de har 13 representanter i Europaparlamentet)

TJA spør: Hvordan oppfatter du at Norges miljø- og klimapolitikk påvirkes av vårt nåværende forhold til EU? Hvordan ville dette vært annerledes om vi hadde vært med i EU?

EUs klimapolitiske påvirkning på Norge har økt over tid og kulminerte foreløpig med at regjering og Storting vedtok å «melde Norge inn i EUs klimapolitikk» med 40% kuttmål innen 2030. Men Norge ligger fortsatt bak EUs tilleggsmål om økt fornybarsatsing og energieffektivisering, og langt etter EUs overordnede mål om full «avkarbonisering».

Viljen til å binde seg langsiktig politisk skiller EUs politikk mye fra Norges

TJA spør: EU var lenge ansett som en ledende, global aktør innenfor miljø og klima, men har i det siste vært kritisert for å vise lite handlekraft og å prioritere økonomi over miljø og klima. Hva vil du si at dette skyldes? I hvilken grad har EUs rolle i miljø og klima avtatt?

EUs pådriverrolle har avtatt, men er ikke borte. Knallhard økonomisk nedtur og politiske endringer i kjølvannet av det, nå pluss innvandringen, stjeler selvsagt også prioritet fra klima og miljø. Men EU har til dels bundet seg til masten. Den underliggende utviklingen i favør av fornybar energi og industri ruller videre. Viljen til å binde seg langsiktig politisk skiller EUs politikk mye fra Norges. Et konkret resultat av dette er omkring 25% utslippskutt i de fleste vestlige EU-land siden 1990, men økte utslipp i Norge.

TJA spør: Hva mener MDG om klimaavtalen som ble inngått i Paris? Til hvilken grad er MDG fornøyd med avtalen? Hva skulle dere helst ha sett annerledes?

Paris-avtalen er elendig: Den er langt unna de globale forpliktelsene og utslippskuttene som er nødvendige for å greie 2-gradersmålet. Den er totalt urealistisk: En ambisjon om maks 1,5 graders global oppvarming krever mye større og raskere utslippskutt enn verden inkl. EU og Norge har skjønt. Men Paris-avtalen er også banebrytende og gir håp: Nesten alle verdens land erkjente for første gang både at klimaproblemet krever innsats og at selv to graderes oppvarming er for mye. Paris-avtalen åpner for mye mer ambisiøse politiske og teknologiske klimamål.

Paris-avtalen er elendig, den er totalt urealistisk, men den er også banebrytende og gir håp

TJA spør: Hvem anser dere som den største pådriveren i klimaavtalen? Hvordan vurderer dere Norge og EUs posisjoner under klimaavtalen?

De største «game-changerne» var USA og Kina som ble enige om å gjøre noe. Det fjernet unnskyldningen andre land har brukt mot å bidra, og ga finans og næringsliv beskjed om at framtiden vil bli fornybar. En helt annen men også viktig gruppe var de små øystatene, som kommer til å drukne også med «bare» 2 graders oppvarming: For første gang ble det vanskelig for en global klimakonferanse å ignorere hva disse statene sa. Det ga gjennomslag for å ta inn en 1,5 graders ambisjon som må endre den globale og nasjonale klimadebatten drastisk. Norge var som vanlig nyttig fordi vi ikke er uvenner med noen, og har veldig flinke klimabyråkrater som hjelper alle. Men de fleste land ser nå at Norges internasjonale klimapolitikk har som mål å sikre fortsatt norsk oljeproduksjon, mens andre land skal kutte sin kull- og oljeproduksjon.

De fleste land ser nå at Norges internasjonale klimapolitikk har som mål å sikre fortsatt norsk oljeproduksjon

TJA spør: Hvordan oppfatter MDG et potensielt norsk medlemskap i EU, både i hensyn til det politisk og for miljø og klima?

Det er et forhandlingsspørsmål. MDG har en pragmatisk politikk der vi tar stilling til norsk EU-medlemskap når det evtentuelt blir aktuelt. I dag er Norge på mange måter fullverdig EU-medlem, men har bestemt seg for å ikke ha stemmerett. Det er paradoksalt, men i norsk politikk og næringsliv er det likevel få som for tiden ønsker norsk EU-medlemskap. Det er ingenting i veien for at Norge kan føre en like god miljø- og klimapolitikk som EU uten å være medlem, og heller ingenting i veien for å alliere oss med EU utenfra, som vi nå gjør i klimapolitikken.

Norge på mange måter fullverdig EU-medlem, men har bestemt seg for å ikke ha stemmerett

 

Skrevet av Henrik Frellumstad Jenssen

Født i Tønsberg men vokst opp både her og der. Min politiske interesse fikk sitt virkelige utløp da jeg tok bachelorgrad i Internasjonale Politikk i Storbritannia og senere mastergrad i Europeiske Studier i Belgia. I disse dager oppholder jeg meg i Latin Amerika.

Originalt var jeg svært lite interessert i EU; unionen fremsto først både uforståelig og urelevant. Men etterhvert som jeg lærte mer om internasjonale forhold ble jeg klar over hvilken betydning EU har for både for enkeltland og som konsept. På godt og på vondt, i en verden der innenriks og utenriks i økende grad smelter sammen er EU et forsøk på å ta kontroll over et verdensbilde i endring.

7 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu