Skrevet i:

Natur og Ungdom mener EU faller mellom to stoler i klima- og miljøpolitikken.

Natur og Ungdom har tatt et klart standpunkt mot EØS-avtalen. De mener at avtalen hindrer norske politikere i å føre en ambisiøs miljøpolitikk og at EU ikke gjør nok i globale miljøspørsmål. Tja.eu har tatt en prat med Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom for å høre mer om deres synspunkter på EUs klima- og miljøpolitikk, klimaavtalen i Paris og TTIP.

© by Natur og Ungdom

Tja til EU spør: Hva synes dere om EUs miljøpolitikk?

EU er avhengig av kompromisser mellom land for å fungere. EUs sin form for styring ville være positiv dersom konsekvensen var at land med mindre ambisiøs klimapolitikk ble tvunget til å forbedre sin politikk. I EU er det imidlertid det motsatte som skjer. Årsaken er at land som Polen, som har store interesser i å styrke Europas forbruk av fossile energikilder, hindrer ambisiøse land som Tyskland i å føre en god nasjonal klimapolitikk. Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å løse globale miljøproblemer, men EU er for lite til å gjøre en forskjell i globale saker og for stor til å løse lokale saker. Det som virkelig betyr noe internasjonalt, er når land som Norge benytter seg av muligheten til å gå foran.

Tja til EU spør: Hvordan er Tyskland hindret i å føre en god nasjonal klimapolitikk, de har jo nettopp lagt opp et ambisiøst løp utover EUs minstekrav?

Det er sant at de kan gjøre mer enn EUs minstekrav i noen saker. Samtidig har man i andre saker maksimumskrav og regler som må gjelde for alle medlemsland. Når den frie flyten skal ha forrang, hemmer man muligheten til å ta tak i den grunnleggende årsaken til miljøproblemene.Et eksempel er det faktum at vi reiser og frakter ting så mye som vi gjør i dag, en trend som forsterkes av det indre markedet i EU. Transportsektoren er storforbruker av fossilt brensel og forbruket har vokst mye de siste årene.

Tja til EU spør: På hvilket grunnlag mener dere at EU er for lite til å gjøre en forskjell i globale saker?

Klimakrisen krever en global løsning. For å finne en global løsning må man få en rettferdig fordeling av ansvaret for å kutte utslipp og EU tar ikke innover seg sitt historiske ansvar for utslipp. Kommisjonen øker for eksempel ikke målene sine etter skjerpede krav i Paris-avtalen. I klimaforhandlingene kjemper EU for markedsmekanismer som kvotekjøp, som er å skyve ansvaret for å kutte utslipp over på andre. De ønsker også å satse på usikre teknologiske løsninger. som etterlater problemet til framtida.

gaute6a-kopi
Gaute Eiterjord

Tja til EU spør: Hva mener dere om klimaavtalen i Paris?

Klimaavtalen er positiv i den forstand at så mange land ble enige om et felles mål. Det er negativt at ansvaret for å kutte utslipp legges på hvert enkelt land, og at det ikke tas hensyn til at de rike landene til nå har sluppet ut mer klimagasser enn de fattige. De tradisjonelle frontlinjene i klimaforhandlingene lever derfor i beste velgående. Resultatet av avtalen er også langt fra nok til å hindre katastrofale klimaendringer. Natur og Ungdom sitt europeiske nettverk mener at EU bør kutte over 80 % av utslippene innen 2030 for å kutte en rettferdige andel. Norge burde kutte minst 60 % av utslippene våre innen 2030 for å yte et rettferdig bidrag i den globale klimadugnaden.

Tja til EU spør: Er norsk miljøpolitikk for tett knyttet til EUs miljøpolitikk?

Ja, det er alvorlig problem at norske politikere ikke vil gå lenger enn EU.

I klimapolitikken har vi gått fra å ha blant de mest ambisiøse målene for utslippskutt, til å vente på EU før vi selv begynner å kutte utslipp.

Den nåværende regjeringen i Norge har sluttet seg til EUs mål om å kutte 40 % av hele EU og Norges samlede utslipp innen 2030. Hvor mye Norge faktisk skal kutte er likevel uklart. Dette fordi vår andel  kutt vil avhenge av  resultater i forhandlinger med EU og fordi vi kan betale for utslippskutt andre steder ved å kjøpe klimakvoter innenfor EUs kvotesystem.

EØS-avtalen har flere negative enn positive konsekvenser. Den er et stort demokratisk problem fordi den griper inn i så mange norske lokalsamfunn. Det er svært viktig for klimakampen at folk kan gjøre noe på et lokalt plan og at de ikke blir sittende med følelsen av maktesløshet. Andre ulemper med EØS-avtalen er at den skaper dårligere vilkår for norske bønder og en skjev handelsbalanse med landbruksvarer. Offentlig støtte som kan påvirke konkurranse er også forbudt, og hindrer støtte til grønne tiltak og grønn industri. Norge har ifølge OECD hatt stor påvirkningen på miljøpolitikken ved å stå utenfor EU og ved dermed å ha muligheten til å gå lengre. Særlig på kjemikalieområdet og på gjenvinning og resirkulering av elektronisk avfall har Norge lenge vært bedre enn EU.

Tja til EU spør: Vidar Helgesen uttalte i et tidligere intervju med Aftenposten at han ikke kunne love kutt i norske klimagassutslipp. Hva tenker dere om det?

Dersom Helgesen ikke har såpass tru på regjeringens klimapolitikk at han mener den kan fjerne et eneste CO2-molekyl fra atmosfæren har han ingenting som klimaminister å gjøre. Det er heldigvis lov å gjøre et par ferskingfeil, så vi håper han manner seg opp. Undersøkelser viser jo at flere og flere i Norge er bekymret for klimaendringer. Norge må sette seg et ambisiøst mål og norske politikere må bruke de muligheten vi har. Et eksempel på da dette ble gjort er da Stortinget vedtok å trekke oljefondet ut av forurensende kullselskaper

Tja til EU spør: Hva kan Norge lære av EU på miljøfeltet?

Selv om Natur og Ungdom er motstandere av EØS-avtalen, betyr ikke det at deler av lovgivningen som blir innlemmet i avtalen er gunstig for miljøet.Dette gjelder særlig på områder hvor norsk miljølovgivning ikke er god nok, og vannrammedirektivet er et konkret eksempel.

Natur og Ungdom har brukt vannrammedirektivets regler for å klage dumping av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden inn til ESA.

EU har også satt seg mål om å redusere godstransport og i stedet øke bruken av jernbane og sjø. På området for persontransport har EU et mål om at mesteparten av mellomlange personreiser skal foregå med jernbane. Norge burde følge opp disse målene og det må bygges opp infrastruktur som kan sørge for at de kan bli realisert.

Tja til EU spør: Hva kan EU lære av Norge på miljøfeltet?

EUs fiskebestander blir dårligere og deres fiskeflåter er gjeldstynget og tungt subsidiert. EU burde se til norsk fiskeriforvaltning som stiller strenge krav til nasjonalt eierskap til ressursene og til at eierne av fiskekvoter må være aktive fiskere og bosatte i kystkommuner. Fisken må forvaltes som en felles ressurs for å kunne bygge på EUs fiskebestander. EU burde også sikre at egne fiskefartøy utfor Afrikas kyst driver et bærekraftig fiske, og operer med mer åpenhet rundt fiskeriavtalene som blir inngått med afrikanske land.

Tja til EU spør: Hva kan Norge gjøre for å endre EUs klima- og miljøpolitikk?

Norge bør slutte å selge gass til EU under det påskudd at gass er klimavennlig. Det er fornybar energi som er klimavennlig og det bør olje- og energiminister Tord Lien snart forstå. Når det gjelder å nå klimamålene om 40% kutt innen 2030 er det viktigste tiltaket å redusere bruken av fossil energi. Selv om gass har mindre utslipp enn kull, må reduksjonen også omfatte fossil gass. Å bygge ut infrastruktur for gass er en unødvendig omvei til fornybar energi. Vi har ikke tid til å ta denne omveien.

Norge må legge til rette for at vi erstatter den fossile energien med fornybar energi fra utslippsfrie energikilder som vind, vann- og solkraft. En større kraftutveksling med Europa kan være med på å oppnå dette. Eksempelvis kan vannkraften vår forsyne Europa når de sliter med å produsere nok, og ved underskudd på energi hos oss kan vi få vind- eller solkraft tilbake. I et slikt felles energimarked må ha konkurransevridende tiltak i favør av miljøvennlig energi. Det er kjipt om norsk gass, polsk kull og fransk atomkraft utkonkurrerer en vind eller solkraft.

Tja til EU Spør: Hva tenker dere om TTIP?

I TTIP-forhandlingene er det viktig for USA å få gjennomslag på kjemikaliefeltet, og lekkasjer har vist at EU ser ut til å gi etter. Natur og Ungdom tror ikke det ville betydd noe dersom vi var blant de ytterst få i EU som var med og forhandler om TTIP-avtalen. Avtalen er grunnleggende skrudd sammen slik at den stikker kjepper i hjulene for bedre miljøpolitikk. Det er mange frustrerte EU-politikere som selv etterlyser mer åpenhet om innholdet i avtalen og flere som roper varsko. Det er ganske klart at denne avtalen ikke fører noe bra med seg og Norge burde ikke tilslutte seg avtalen.

Skrevet av Elin Geitle

Født i 1988 og kommer fra Tysfjord i Nordland og Askøy i Hordaland. Jeg er utdannet jurist ved Universitetet i Bergen og ved Universitetet i Aix-Marseille. Jeg synes jeg det er viktig å fremheve at det finnes flere nyanser mellom et ja eller nei standpunkt og personlig synes jeg det er vanskelig å konkludere med hvorvidt jeg er for eller mot norsk medlemskap. Ønsket mitt er at man uansett ståsted tar ett standpunkt basert på konkret kunnskap og opplyst debatt om samspillet mellom Norge og EU og jeg skriver for tja.eu fordi jeg ønsker å bidra til denne debatten.

4 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu