Skrevet i:

Blir EUs krav om globale, bindende klimamål torpedert?

Ron Mader/Flickr. © by Ron Mader/Flickr.

I dag braker det løs. Klimatoppmøtet i Paris har blitt forberedt i månedsvis, og denne uken er det duket for den siste tautrekkingen og de store hestehandler i den franske hovedstaden. 183 av verdens stater, som til sammen står for over 90% av verdens CO2-utslipp, har levert sine nasjonale klimamål. Forut for toppmøtet ble det rapportert om et pragmatisk forhandlingsklima, og Norges miljøminister Tine Sundtoft er blant flere som har troen på at man oppnår en global klimaavtale i Paris.

Samtidig viser en ny internasjonal forskningsrapport at de nasjonale klimamålene så langt ikke er tilstrekkelige til å forhindre en global temperaturstigning på 2 grader Celsius innen slutten av dette århundret. Dette skyldes først og fremst at de fleste landenes klimamål er frivillige, at bærekraftig byplanlegging og utrulling av elbiler og avansert biodrivstoff går for sakte, og at man også i de kommende tiårene vil brenne mye kull.

Både Norge og EU er blant landene som ønsker en bindende global klimaavtale, mens land som Kina, India, USA, Kanada og Australia har insistert på at statenes bidrag skal være basert på frivillighet, slik at man får flest mulig land med seg på et globalt avtalerammerverk. USAs utenriksminister John Kerry høstet kritikk fra EU etter at han uttalte at en avtale i Paris ikke vil innebære bindende klimamål, slik tilfellet var med Kyoto-avtalen. Obama-administrasjonen vil være forsiktig med å forplikte seg til en bindende avtale, da det fryktes at en slik avtale vil bli nedstemt i Kongressen, som domineres av Republikanerne.

EU insisterer på sin side på at man ikke kommer bort ifra de juridisk forpliktende sidene ved en global avtale, selv om avtalens innhold enda ikke er klart. Frankrikes president François Hollande uttalte under Malta-toppmøtet 12. november at man «enten oppnår en bindende avtale, eller ingen avtale overhodet».

Samtidig møter EUs klimaforpliktelser motstand i et av Unionens egne medlemsstater: Polen. Det sosialkonservative Lov og Orden-partiet, som overtok regjeringskontorene i Warszawa etter brakvalget 25. oktober, har markert seg som en sterk forkjemper for Polens kullindustri, som sysselsetter tusener av gruvearbeidere og dekker 85 % av landets kraftbehov. Warszawa ser også kull som en sikker energikilde som kan markere energipolitisk uavhengighet mot Russland, særlig dersom dagens geopolitiske situasjon vedvarer. Lov og Orden-partiet var sterkt i mot signeringen av EUs klima- og energimål for 2030, og partiveteran Piotr Naimski har uttalt at Polen bør avstå fra å inngå en bindende klimaavtale under COP21. Polen kan dermed komme til å torpedere EUs felles forhandlingstandpunkt, selv om flere eksperter ser dette som lite trolig. Man tror heller at Polen vil forsøke å redusere ambisjonsnivået i EUs klimaforpliktelser, og vinne innrømmelser og unntak fra EUs 2030-klimamål.

Det er med andre ord duket for intense og spennende dager i Paris.

Les mer om forberedelsene til COP21 hos Politico.

Skrevet av Terje Gravdal

Terje Gravdal

Jeg heter Terje Gravdal, og er fra Askøy utenfor Bergen. Til daglig arbeider jeg som Europarådgiver ved Stavangerregionens Europakontor i Brussel. Fra før har jeg en mastergrad i sammenliknende politikk ved UiB, samt en bachelorgrad i Europastudier ved samme universitet. Tidligere har jeg bodd et studiesemester i Krakow, og har også hatt to praksisopphold i henholdsvis Brussel (Vest-Norges Brusselkontor) og ved ambassaden i Vilnius.

Jeg ser EU som en sentral aktør for å løse store utfordringer som Europa står ovenfor. Dette gjelder særlig innen energi- og klimapolitikk og i sikkerhetspolitiske spørsmål, sisnevnte i nært samarbeid med USA og NATO. Jeg synes også at EU har gjort et svært godt arbeid med å inkludere landene i Sentral- og Øst-Europa som tidligere lå under Østblokken, og er glad for at Norge også er en viktig bidragsyter i denne sammenheng.

Jeg mener at det er viktig at EU er stor på de viktige tingene, og er mindre tilstedeværende innen politikkområder som best kan løses på nasjonalt nivå. Jeg ønsker derfor også David Camerons krav om reform av EU velkommen. Jeg har videre en del motforestillinger når det gjelder norsk EU-medlemskap, og sier derfor tja her.

5 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu