Stillehavets idyll forventes snart å bli avbrutt av en av de kraftigste klimaforekomstene Stillehavet har opplevd de siste tyve årene. I år forventes det at klimafenomenet El Niño, som på norsk blir oversatt til ‘den lille gutten’ eller ‘Jesusbarnet’, kommer til å bli det kraftigste siden 90-tallet. Dette har betydninger som strekker seg lengre enn Stillehavets kyst; også til Europas rolige strender.
I denne anledning har tja.eu intervjuet italienske Emaenuele Clavarino fra Avans University of Applied Sciences i Nederland, med formål å lære mer om El Niños konsekvenser for Sør Amerika og verden. Han jobber for det Peruanske Institutt for Havforskning (IMARPE) i Huanchacho, på et forskningsprosjekt som har El Niño som fokus. Med Stillehavet utenfor kontorvinduet har han hatt unik mulighet til å studere klimaforekomstens inntreden.
Hva er El Niño?
El Niño, som mer presist heter El Niño – sørlig oscillasjon, innebærer fysiske og kjemiske endringer i havet og i atmosfæren.Temperaturer, oksygennivå, PH konsentrasjon, og luft- og havstrømmer, endrer seg som resultat av El Niño, for å nevne bare noe. Fenomenet inntreffer periodisk, men ujevnt, med et mellomrom på mellom 5-15 år, svarer Clavarino.
Hva er effektene av fenomenet?
Når det inntreffer har det alvorlige konsekvenser for marinlivet og havnivået. Planter og dyr dør som resultat av økte temperaturer og skiftende kjemiske forhold. El Niño har også nevneverdig stor effekt på landene som har Stillehavet som nabo. Det gjelder spesielt for Peru og Ecuador. Her ventes ekstremvær; regn, flom, tørke og radikale temperatursvingninger som vil vare i flere måneder.
I Trujillo, en by i nordlige Peru, har de begynt å grave opp kirkegårder slik at lik ikke skal begynne flyte rundt i byen, slik som skjedde ved siste El Niño.
Hvordan vil dette merkes av land som Peru?
Først og fremst vil det ha en negativ effekt på jordbruk og fiske. Men det vil også ha store konsekvenser for det daglige livet. Over hele landet stenges for eksempel skolene en måned tidligere enn vanlig. Rundt om kring lages det forskansninger og det forventes at veier langs kysten kommer til å bli vasket bort. Det snakkes også om at teleselskapene skal sende ut meldinger når ekstremvær inntrer. Det forventes ekstreme tilstander uten at noe kan gjøres. Det er som er jordskjelv, man må bare vente på at det gir seg.
I Trujillo, en by i nordlige Peru, har de begynt å grave opp kirkegårder slik at lik ikke skal begynne flyte rundt i byen, slik som skjedde ved siste El Niño.
Ettersom verdenshavene er sammenkoblet og atmosfæren ikke er begrenset til ett sted har El Niño globale innvirkninger.
Hvordan er det relatert til klimadebatten og hvordan angår dette resten av verden?
Det vites ikke med sikkerhet, men veldig mye tyder på at global oppvarming forsterker El Niño, slik at konsekvensene blir mye større enn de tidligere var. Ettersom verdenshavene er sammenkoblet og atmosfæren er den samme for hele verden har El Niño globale innvirkninger.
Men dessverre merkes det spesielt godt her i Peru grunnet nærheten til fenomenet og det triste faktum at landet lider under en merkbart dårlig forvaltning. Landet er underfinansiert, har dårlig infrastruktur og har ikke teknologi godt nok til å ta de nødvendige forholdsreglene. Det er nesten ironisk, men de vet mer om El Niño i Europa og i USA enn de gjør her. NASA dedikerer for eksempel nevneverdige ressurser for å forstå fenomenet, fortsatte han.
Om El Niño og EU
Selv om El Niño forekommer langt unna Europas kyst er det ikke utenfor rekkevidde. Og enda viktigere, Europa er ikke uten ansvar. Ettersom globale utslipp av co2 mest sannsynligvis er hovedsaken til at klimafenomenet forverres kan ikke landene som påvirkes mest bare bli overlatt til seg selv.
Om nok gjøres er tvilsomt. Men Europakommisjonen bidrar til omfattende forberedelser innenfor beredskaps- og krisehåndtering. Prosjektene spenner fra bygging av infrastruktur (grøfter, dreneringskanaler, osv.) til å beskytte mennesker med tilfluktsrom og evakueringsplaner. Strategier for å raskt fortsette økonomisk produksjon er også tatt med. Årets El Niño har fått spesielt mye oppmerksomhet fra FN. Ifølge FN vil forekomsten sette Stillehavslandenes kapasiteter for krisehåndtering på enorm prøve. Og det forventes at dette vil bare være en av mange kommende prøver forårsaket av ekstremvær og klimaendringer. Ifølge FNs Sentrale Humanitære Samordningsenhet kommer klimafenomenet til å påvirke minst 4,5 millioner mennesker i 11 land.
Den 2. desember annonserte EU at €125 millioner vil bli gitt til land i Afrika, og Sentral og Sør Amerika for å takle effektene av El Niño.