Skrevet i:

EU-landene enige om felles posisjon før COP21

Foto: NASA Goddard Space Flight Center/Flickr. © by Foto: NASA Goddard Space Flight Center/Flickr.

18. september ble EUs medlemsland enige om en felles forhandlingsposisjon før klimatoppmøtet COP21, som finner sted i Paris fra 30. november- 11. desember. Forhandlingsposisjonen ble satt på en reduksjon av klimagassutslipp med minst 50% i forhold i 2050, i forhold til 1990-nivå. Medlemslandene ble enige om å insistere på en universell, juridisk bindende klimaavtale, og at man etablerer et oppfølgingssystem som kartlegger FN-landenes prestasjoner og holder myndigheter ansvarlige for å nå sine mål.

EU-landene varslet også økte bevilgninger til klimatiltak i utviklingsland. Videre tas det til orde for at man avholder nye møter hvert femte år, for å vurdere status, fremskritt og eventuelt ytterligere tiltak for å sikre at man begrenser  den globale oppvarmingen til under 2°C innen 2100. Medlemslandene godkjente også opprettelsen av en såkalt markedsmekanisme for EUs kvotehandelssystem (ETS). Mekanismen sees som et sentralt reformelement av ETS, og vil tre i kraft fra 2019. Reformen innebærer at opptil 900 millioner kvoter vil tas ut av kvotemarkedet, noe som igjen fører til høyere kvotepriser og stimulering til utslippsreduserende tiltak.

EUs kommissær for klima og energi, Miguel Arias Cañete, roste medlemslandene og fremhevet at EU med dette står samlet i ønsket om å forhandle frem et robust, ambisiøst og bindende klimarammeverk. Flere NGO-er, som Greenpeace EU og Climate Action Network Europe, ønsket også avtalen velkommen, men påpekte at den alene ikke er tilstrekkelig for å utarbeide en effektiv, global klimaavtale.

Du kan lese mer hos EUObserver her.

 

 

Skrevet av Terje Gravdal

Terje Gravdal

Jeg heter Terje Gravdal, og er fra Askøy utenfor Bergen. Til daglig arbeider jeg som Europarådgiver ved Stavangerregionens Europakontor i Brussel. Fra før har jeg en mastergrad i sammenliknende politikk ved UiB, samt en bachelorgrad i Europastudier ved samme universitet. Tidligere har jeg bodd et studiesemester i Krakow, og har også hatt to praksisopphold i henholdsvis Brussel (Vest-Norges Brusselkontor) og ved ambassaden i Vilnius.

Jeg ser EU som en sentral aktør for å løse store utfordringer som Europa står ovenfor. Dette gjelder særlig innen energi- og klimapolitikk og i sikkerhetspolitiske spørsmål, sisnevnte i nært samarbeid med USA og NATO. Jeg synes også at EU har gjort et svært godt arbeid med å inkludere landene i Sentral- og Øst-Europa som tidligere lå under Østblokken, og er glad for at Norge også er en viktig bidragsyter i denne sammenheng.

Jeg mener at det er viktig at EU er stor på de viktige tingene, og er mindre tilstedeværende innen politikkområder som best kan løses på nasjonalt nivå. Jeg ønsker derfor også David Camerons krav om reform av EU velkommen. Jeg har videre en del motforestillinger når det gjelder norsk EU-medlemskap, og sier derfor tja her.

5 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu