18. september ble EUs medlemsland enige om en felles forhandlingsposisjon før klimatoppmøtet COP21, som finner sted i Paris fra 30. november- 11. desember. Forhandlingsposisjonen ble satt på en reduksjon av klimagassutslipp med minst 50% i forhold i 2050, i forhold til 1990-nivå. Medlemslandene ble enige om å insistere på en universell, juridisk bindende klimaavtale, og at man etablerer et oppfølgingssystem som kartlegger FN-landenes prestasjoner og holder myndigheter ansvarlige for å nå sine mål.
EU-landene varslet også økte bevilgninger til klimatiltak i utviklingsland. Videre tas det til orde for at man avholder nye møter hvert femte år, for å vurdere status, fremskritt og eventuelt ytterligere tiltak for å sikre at man begrenser den globale oppvarmingen til under 2°C innen 2100. Medlemslandene godkjente også opprettelsen av en såkalt markedsmekanisme for EUs kvotehandelssystem (ETS). Mekanismen sees som et sentralt reformelement av ETS, og vil tre i kraft fra 2019. Reformen innebærer at opptil 900 millioner kvoter vil tas ut av kvotemarkedet, noe som igjen fører til høyere kvotepriser og stimulering til utslippsreduserende tiltak.
EUs kommissær for klima og energi, Miguel Arias Cañete, roste medlemslandene og fremhevet at EU med dette står samlet i ønsket om å forhandle frem et robust, ambisiøst og bindende klimarammeverk. Flere NGO-er, som Greenpeace EU og Climate Action Network Europe, ønsket også avtalen velkommen, men påpekte at den alene ikke er tilstrekkelig for å utarbeide en effektiv, global klimaavtale.
Du kan lese mer hos EUObserver her.