Skrevet i:

Vendepunktet

Folket har talt i Storbritannia. Etter britenes valg, kommer Europas valg. Og Norges.

© by YouTube

”Take back control” sier flertallet av det britiske folk. Det er bedre å stå utenfor enn å delta i byggingen av et felles Europa. Betydningen av dette valget skal ikke undervurderes. Europa trengte ikke en krise til, men fikk den. Hva gjør vi nå?

Britene må nå finne sin egen vei, men også EU må stake ut en ny kurs. For tilhengerne av et føderalistisk EU har britenes holdning de siste årene betydd mange skritt tilbake. Det er ikke lenger ”ever closer union” som står på den felles politiske agendaen. Etter Brexit-debatten vil nok flere medlemsland, ikke minst i Sentral- og Øst-Europa, søke en mer distansert og pragmatisk tilnærming til EU, basert på britenes nå velprøvde kost-nytte kalkyle.

Det store spørsmålet er hvordan EUs kjerne, med Tyskland og Frankrike i spissen, vil svare.

Det store spørsmålet er hvordan EUs kjerne, med Tyskland og Frankrike i spissen, vil svare. På kort sikt vil de trolig gjøre et Brexit så blodig som mulig, for å avskrekke andre håpefulle utbryterland. Særlig Tsjekkia har lekt med tanken om et «Czexit». På lengre sikt vil vi kunne se sterkere økonomisk integrering i eurosonen, men også dypere samarbeid innenfor forsvar og sikkerhet.

I en verden som roper etter overnasjonalt forpliktende samarbeid er ikke EUs videre vei oss nordmenn uvedkommende. Som i våre naboland Sverige og Danmark, har mange i Norge vært tilbøyelige til å se til Storbritannia som et eksempel. Samtidig er det klart at et indre marked uten sosiale hensyn og et rent kost-nytte forhold til våre naboer, til Europa og til en verden større enn bare oss selv, er noe vi verken har tradisjon for eller glede av i lengden.

Det er et dramatisk tankekors for Europa at flertallet for samarbeid og felles løsninger nå er ytterst knapt eller er i ferd med å smuldret helt bort.

Det er et dramatisk tankekors for Europa at flertallet for samarbeid og felles løsninger nå er ytterst knapt eller er i ferd med å smuldret helt bort. I Storbritannia så vi at politikernes ansvar og evne til å lede an i en rasjonell og ærlig debatt sviktet helt, i en kampanje som handlet vel som mye om oppspinn, løgner og harme som om argumentene for og imot EU. Det ble i realiteten en avstemning for eller mot innvandring og eliten.

Bekymringer og uro har sin fulle plass i den offentlige debatten og det er ikke galt om velgere stemmer både med hjertet og hodet. Men når nasjonale holdninger og fremmedfrykt vokser seg så stygge og store at vi begynner å drepe for dem er vi ikke lenger i fredsprosjektet EU, men i trettitallets Europa. Om man skal finne en mening i Jo Coxs meningsløse død, så må den ligge ikke i britenes valg men i nye holdninger i den offentlige debatten.

Her hjemme bør både ja og nei-siden trekke pusten dypt og tenke over hvordan deres argumenter bør posisjoneres i denne nye europeiske virkeligheten.

Her hjemme bør både ja og nei-siden trekke pusten dypt og tenke over hvordan deres argumenter bør posisjoneres i denne nye europeiske virkeligheten. Det Europa som mange her hjemme baserer sin argumentasjon på, er i stor endring.  Mens resten av Europa driver selvransakelse på høyt nivå, er Norges forhold til EU frosset fast i en avtale fra 1994 som ikke evner å tilpasse seg den nye dynamikken i EU. EØS-avtalen er paradoksalt nok den eneste delen av EU-samarbeidet som ikke beveger seg. Det er ikke nødvendigvis positivt: man må som kjent bevege seg for å holde balansen.

Lærdommen fra britene er at en nyansert og reflektert debatt ikke kan starte for tidlig. Starter den for sent, vinner frykten. Det er et dårlig utgangspunkt i et globalisert århundre.

2.5 millioner nålevende nordmenn deltok ikke i den norske EU-debatten i 1994. Likevel har norske politikere tiet ihjel EU-debatten de siste tjue årene. Det er en farlig vei å gå, og med de utfordringene som EØS-avtalen kan møte i et endret Europa, er den ikke akseptabel lenger. Lærdommen fra britene er at en nyansert og reflektert debatt ikke kan starte for tidlig. Starter den for sent, vinner frykten. Det er et dårlig utgangspunkt i et globalisert århundre.

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu