Skrevet i:

Intervju: Europaminister i nei-land

© by Rune Bjåstad, 2016

Av Mads A. Danielsen og Synne Lerhol

Tja.eu har i et eksklusivt intervju med Elisabeth Aspaker utfordret Norges nye europaminister på Brexit, flyktningkrisen, ostetoll, og om vi egentlig trenger en europaminister.

Elisabeth Aspaker fra Høyre ble i 2015 utnevnt til europaminister i Utenriksdepartementet. Harstadværingen kom fra stillingen som fiskeriminister og sitter nå med ansvaret for å følge opp et EU i full krise. Som ansvarlig for EU/EØS-saker jobber europaministeren med alle politikkområder, både opp mot EU og her hjemme i norsk politikk. Med et så bredt spekter av oppgaver er det kanskje ikke underlig om folk flest er litt forvirret over europaministerens stillingsbeskrivelse.

Hva gjør egentlig en europaminister?

– Mitt viktigste oppdrag er å sørge for at vi er så mye på i Brussel som vi kan. Det handler om å finne ut av hvilke saker som står på agendaen, helst så tidlig at vi kan påvirke. Det å forvalte EØS-avtalen er også et viktig oppdrag her på huset. Jeg må sikre at EØS-saker går gjennom Stortinget. Hvis vi ikke implementerer de samme reglene som EU raskt nok får norsk næringsliv dårligere konkurransevilkår, mener Aspaker.

Mitt viktigste oppdrag er å sørge for at vi er så mye på i Brussel som vi kan.

En sentral del av EØS-avtalen er EØS-midlene som skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i samarbeidslandene. Den nye avtalen om EØS-midler skal nå gjennom de formelle prosedyrene i Brussel. Så fort det er i orden forhandler europaministeren med de 15 landene som skal motta til sammen 3,3 milliarder kroner fra Norge hvert år frem til 2021.

– Vi må bli enige om hva pengene skal brukes på: Alt fra forskning og migrasjon, til bedring av statsapparatet og samarbeid mellom arbeidslivets parter er under forhandling, sier hun.

DET POLSKE PROBLEM
Polen er en av de største mottakerne av norske EØS-midler. De byttet nettopp til en regjering som har tatt Polen i en stadig mer anti-demokratisk retning, med betydelige innstramninger i medier og domstolers uavhengighet.

Hva er Norges forhold til det «nye» Polen?

– Polen er det landet som kommer til å motta mest midler fra Norge. De er et stort og viktig land. Da er det viktig for oss å bruke de mulighetene vi har til å påvirke at de tar verdifellesskapet i Europa på alvor. Da Polens statsminister var i Norge, ga vår egen statsminister uttrykk for bekymring over utviklingen. Nå kom nettopp Venezia-kommisjonen sin rapport, og Polen ble ikke akkurat frikjent. Det er betydelig kritikk mot en del av de endringene som er gjort. Jeg håper Polen gjør de nødvendige kursendringene som må til for å følge verdiene og spillereglene Venezia-kommisjonen peker på, sier Aspaker.

BREXIT PÅ NORSK
Storbritannia er et annet europeisk land i full konflikt med EU, med folkeavstemning om et Brexit den 23. juni. Euroskeptiske britiske politikere har sett til Norge som modell for et Storbritannia utenfor EU.

Hva betyr det for Norge om britene stemmer nei og melder seg ut av EU?

– Løsningen for alle utfordringene Europa står overfor, enten det er migrasjon eller økonomisk vekst, er mer samarbeid, ikke mindre. Storbritannia er et viktig marked for norsk næringsliv, og verden rundt oss er mer urolig enn på lenge. Både økonomisk og sikkerhetspolitisk vil det påvirke oss negativt om britene melder seg ut av EU. Et Brexit som gir et svakere Europa sikkerhetspolitisk er alt annet enn det vi ønsker i dagens situasjon, understreker Aspaker.

Et Brexit som gir et svakere Europa sikkerhetspolitisk er alt annet enn det vi ønsker i dagens situasjon.

En modell som diskuteres er at Storbritannia kan bli medlem av Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA) sammen med Norge. EFTA er en mellomstatlig organisasjon som fremmer frihandel og økonomisk integrasjon til fordel for de fire medlemsstatene Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. Storbritannia var medlem frem til 1973.

Vil ikke et britisk medlemskap styrke EFTA? Er Norge rede til å inngå forhandlinger om å ta opp Storbritannia som medlem av EFTA igjen?

– Nei, det er et hypotetisk spørsmål som vi ikke har gjort noen vurdering på. Jeg håper vi slipper å bli konfrontert med den typen utfordringer, uten at det dermed er sagt at vi sier ja eller nei.

I april besøker President Barack Obama for å argumentere imot et Brexit. Statsminister Erna Solberg, og tidligere europaminister Vidar Helgesen, har ved flere anledninger argumentert mot Brexit. Finansminister Siv Jensen derimot voktet seg vel for å gi Storbritannia råd om EU da hun var i London forrige uke.

Hvor aktivt kommer egentlig den norske regjeringen til å motarbeide et Brexit? 

– Jeg sier ikke hva britene skal stemme! Det skal de bestemme selv, men vi får mange spørsmål fra britene om tilværelsen i EØS. Vi svarer med faktainformasjon. Hvis det er den felles lovgivningen fra Brussel og tapet av uavhengighet britene vil bort fra, så er ikke Norge et godt eksempel, for vi tar jo inn alt av lover uten å ha et eneste ord vi skulle sagt i den politiske prosessen, sier Aspaker.

FLYKTNINGEKRISE
Det siste året har det vært flere krisemøter i Brussel om migrasjon og flyktningkrisen. EU jobber akkurat nå på
en avtale med Tyrkia for å hindre flyktningestrømmene inn i Europa. Til gjengjeld skal EU betale Tyrkia flere milliarder euro.

Hva mener Norge om avtalen som ferdigstilles denne uken? 

– Vi sitter litt tilbakelent nå, for det er EU selv som må ta disse beslutningene. Vi har fra norsk side støttet det som nå ser ut til å bli et Schengen-kompromiss: EU går ikke inn for overnasjonalt å pålegge grensekontrolltiltak, men skal heller samarbeide med land som Hellas på en slik måte at landet selv tar imot hjelp. Eventuelt at det kan settes inn grensekontroll mot neste land, sier hun.

Så du er ikke for en felles grense- og kystvakt?

– Jo, og det bidrar jo Norge i aller høyeste grad til! Løsningen vi peker på nå er å forsterke Frontex og styrke grensekontrollen. Dette bidrar vi til. Regjeringen har også forlenget oppdraget til båten vi har i Middelhavet, forteller hun.

Selv om vi ikke er medlem, så har Norge likevel meldt at vi skal ta imot flyktninger gjennom en europeisk fordelingsmekanisme.

– Krisen handler mye om å få til en fordeling av flyktninger i Europa. Selv om vi ikke er medlem, så har Norge likevel meldt at vi skal ta imot flyktninger gjennom en europeisk fordelingsmekanisme. Vi sier vi er en del av Europa, og at vi ønsker å bygge opp under den solidariteten vi mener må ligge til grunn i europeisk samarbeid, sier Aspaker.

Som en del av avtalen om at Tyrkia tar tilbake flyktninger fra Hellas er det ventet at EU vil innvilge tyrkiske statsborgere visa-frie reiser til Schengen-sonen, som også Norge er medlem av.

Kan vi forvente flere tyrkiske innvandrere til Norge?

– Vi er jo medlem av Schengen, så vi vil også omfattes hvis visa-frie reiser blir en del av beslutningen. Jeg vil likevel presisere at det er mange krav som må innfris før den tilgangen blir en realitet, blant annet helt nye pass-systemer. Tyrkia har en stor økonomi og er ikke et land der innbyggerne har behov for å flykte til Europa av humanitære årsaker. Nå får forhandlingene og avtalen gå sin gang, så skal vi håndtere det om en del tyrkere kommer til Europa, på samme måte som vi drar til Tyrkia på ferie. Jeg vil avdramatisere bildet som tegnes av 70 millioner tyrkere som tar turen til Europa, sier hun.

Jeg vil avdramatisere det bildet som tegnes av 70 millioner tyrkere som tar turen til Europa.

SNIKINNMELDT I EU?
Få saker i norsk politikk er mer kontroversielt enn innvandring. Unntaket er muligens EU-spørsmålet, som har gjennomgått to folkeavstemninger med mye konflikt. Til tross for tydelige nei i begge folkeavstemningene, har Norge inngått betydelige samarbeid med EU.

Hvor godt forstår vi EU i Norge?

– Nå har vi hatt EØS-avtalen siden 1994. Jeg tror man tar avtalen litt for gitt, og undervurderer hvor kolossalt viktig den er. Størsteparten av norsk økonomi hviler på EØS-avtalen. Rundt 80 prosent av norsk eksport går til EU. De europeiske landene er det største markedet for norsk fisk – og det største og viktigste forskings- og klimasamarbeidet har vi med EU. Uten dette, hvor hadde vi vært? Hvilke muligheter hadde vi hatt til å få til det grønne skiftet eller bygge velferden vi har i dag?

Jeg tror man tar avtalen litt for gitt, og undervurderer hvor kolossalt viktig den er. Størsteparten av norsk økonomi hviler på EØS-avtalen.

Er ikke dette noe vi allerede forstår i Norge?

– Nei, det er veldig undervurdert og underkommunisert. Skal vi diskutere EU er det enten ja eller nei, vi graver opp de gamle skyttergravene fra EU-kampen. Vi tar velferden og velstanden vår for gitt, uten å koble det til at den faktisk bygger på fundamentet som er fremforhandlet i EØS-avtalen og de andre tilknytningene vi har med EU, sier Aspaker.

Så hvordan skal vi få til en debatt som diskuterer det reelle forholdet vårt til Europa?

– Det må kanskje en krise til. Kanskje krisen vi opplever i Norge nå? Vi har så langt vært forskånt for høy arbeidsledighet. Vi har kanskje lært at vi ikke er så spesielle at det som skjer i verden ikke påvirker oss. Nå påvirker det oss!

OSTETOLL TIL BESVÆR
Et siste spørsmål, et som mange av leserne våre lurer på – hva skjer egentlig med ostetollen?

– Tja, den smalt inn med stor forundring for store deler av det politiske miljøet i Norge og kom som en bombe for EU. Saken har ikke akkurat gjort forhandlingssituasjonen for Norge enklere. Det er paradoksalt at det er våre nærmeste naboland Danmark og Sverige vi gjorde mest irritert.  Jeg håper vi likevel kan klare å gjennomføre artikkel 19-forhandlingene med EU (red. anm: forhandlinger om markedsadgang for landbruksprodukter, inkludert ost) som regjeringen arbeider med akkurat nå og komme frem til et resultat begge parter kan leve med.

Skrevet av Mads A. Danielsen

Danielsen er redaktør for sosiale medier i Tja til EU. Til vanlig er han seniorkonsulent hos ARENA Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo. Han har en master i statsvitenskap fra UiO.

Danielsen er tidligere praktikant ved Norges delegasjon til EU i Brussel og assistent i Europautredningen (NOU 2012:2). Han har også vært sentralstyremedlem i Europeisk Ungdom, fast kommentator i Aftenposten Si;D og journalist (frilans) for tidsskriftet Stat & Styring.

Danielsen ble tildelt Europakommisjonens Europeiske Ungdomspris i 2013 og U.S. Department of State's "Alumni Engagement Innovation Fund" i 2014 for en rekke ungdoms- og utdanningsprosjekter han har vært med på å organisere rundt om i Europa.

4 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu