Kulturutvalget ved UiO inviterte forrige onsdag til debatt om Norges deltagelse i forhandlingene om TISA-avtalen. Regjeringen har blitt sterkt kritisert for manglende åpenhet om forhandlingene, som omhandler den voksende tjenestesektoren og involverer 50 av verdens rikeste land. Deltagerne var Karin Andersen fra SV, Lise Rødland fra ATTAC Norge, Jan Erik Grindheim fra Europabevegelsen og Eva Berner fra FpU. Her er hva Tja.eu lærte av onsdagens debatt:
1: TISA-avtalen fortsatt preget av hemmelighold
Hvor mye er egentlig offentliggjort i forhandlingene med TISA-avtalen? Nok, sier Europabevegelsen og FpU; langt fra nok, svarer SV og ATTAC.
Å holde deler av pågående forhandlinger unna offentligheten er langt fra sjokkerende, og erfaringene fra WTO tilsier at for mye åpenhet kan spore forhandlingene fullstendig av. Men likevel er SVs poeng om at man ikke kan forvente at Stortinget godtar en avtale der det ikke har vært en solid offentlig debatt en innvending som må tas på alvor. Om regjeringen ikke aktivt har holdt forhandlingene hemmelig kan de i alle fall ikke skryte på seg åpenhet, og i denne debatten stilte heller ingen fra de faktiske regjeringspartiene. Risikoen ved mangel på debatt underveis er et storting som må ta stilling til en ferdigforhandlet avtale, kanskje en avtale flere land allerede har underskrevet.
2: Skrallemekanismen skaper bekymring
Mekanismen i avtalen omtalt som “Skrall og frys” er det punktet som vekket mest bekymring hos motstanderne av avtalen. Mekanismen, oppkalt etter skrallefunksjonen i blant annet sykkelhjul, gjør at man kan “tråkke” framover men ethvert forsøk på å tråkke bakover vil låses. Overført til handelsavtalen frykter man en avtale som legger opp til enveispolitikk, hvor kan man bevege seg i den retningen avtalen legger opp til men ikke bakover. I praksis kan resultatet bli at man binder framtidige generasjoner til en avtale man ønsker seg bort fra. Sammen med usikkerhet rundt hva avtalen egentlig dreier seg som er det et stort usikkerhetsmoment rundt hvor omfattende avtalen kan bli.
3: Samme avtale, to virkeligheter
Et av problemene ved at såpass mye av forhandlingene holdes unna offentligheten er at begge sider kan presentere to helt forskjellige avtaler. ATTAC og SV omtaler avtalen som et angrep på norske myndigheters handlingsrom, mens FpU og Europabevegelsen kan tegne et bilde av en sårt tiltrengt reguleringsavtale uten noe reellt alternativ. Ingen av partene klarte å overbevise om at deres framstilling var riktig, mye fordi det er så lite man vet om det faktiske innholdet på dette stadiet.
4: Mange rir gamle kjepphester, liten fokus på nye muligheter
SV er opptatt av arbeideres rettigheter og ATTAC er skeptiske til globalisering i sin nåværende form. FpU skal ha honnør for å ta opp problemet knyttet til den eksplosive framveksten av internetttjenester som Uber og AirBnB, men kom heller ikke selv med noen konkrete forslag til hvordan dette skal reguleres. Argumentet om at slike tjenester trenger internasjonal regulering gir mening, men ingen av partene hadde særlig å komme med på temaet. ILO og internasjonale streikerettigheter har liten påvirkning på frilansere eller personer som leier ut leiligheten i ferier. Hvordan man skal regulere bedrifter som Uber og AirBnb som baserer seg på frilansere med minimalt av rettigheter er en viktig debatt, men den ble ikke tatt her.
5: Hva er alternativet?
Gitt at Norge sier nei til TISA, hvilke alternativer har vi? FpU og Europabevegelsen var opptatt av at Norge i praksis allerede har en svært åpen økonomi og at avtalen vil åpne nye markeder for norske bedrifter. Følger man denne logikken er alternativet til TISA mindre konkurransedyktighet. Motstanderne ATTAC og SVs alternativ om å ta forhandlingene tilbake til WTO, eller alliere oss med andre land som er skeptiske til TISA, er begge problematiske. Samtidig er det ingen som mener at TISA er en perfekt avtale for Norge. Hvis forhandlingene ender i en Ja/Nei-votering i Stortinget kan mangelen på alternativer bli kritisk.
6: Utvikling i fokus
Begge sider brukte mye tid på å diskutere hva som er i utviklingslands interesser, fra hver sin skyttergrav. SV og ATTAC var opptatt av utviklingslands muligheter til å beskytte sine interesser, mens FpU snakket om frihandelens muligheter til å løfte flere ut av fattigdommen. Nytten i å høre begge sider gjenta disse argumentene er tapt på undertegnede. ATTACs bekymring om at TISA kan tvinges over hodet på utviklingsland i WTO i etterkant er mer problematisk. Når TISA-forhandlingene har såpass mange problematiske aspekter som trenger belysning er det synd at tiden brukes på å score gamle poeng på politiske motstandere.
Se hele debatten HER
Fakta om TISA-avtalen:
- TISA-avtalen er en foreslått avtale som forsøker å liberalisere handel med tjenester, som finans, helse og utdanning. Det er en fornyelse av GATS-avtalen som dekker mange av de samme tjenestene, men som er over 20 år gammel og forhandlet fram før Internett endret tjenestemarkedet drastisk.
- Norge deltar i TISA-forhandlingene, sammen med en rekke land, som til sammen utgjør 70% av verdens tjenestemarked.
- Etter en WikiLeaks-avsløring i 2014 har forhandlingene blitt sterkt kritisert for overdrevent hemmelighold. At forhandlingene er en rikmannsklubb og at det truer staters handlingsrom er andre innvendinger.