Fra Grexit til Brexit?

Hellas kan “forandre Europa for alltid”

Finansministeren i Tyskland, Wolfgang Schäuble, foreslo den mye omdiskurterte planen om en gresk “timeout”. Altså, at Hellas skulle forlate euroen til økonomien ble stabilisert slik at de igjen kunne gå inn i eurosonen. Matthew Karnitsching (politico.eu) skrev at dette er beviset Storbritannias statsminister peker på når han sier at Europa ikke lenger er ment til å vokse seg sterkere og nærmere gjennom slagordet “an ever closer union amongst the peoples of Europe”.

Det idealistiske prosjektet om Europa slår sprekker, sies det. Det er en helomvending. Den store elefanten i rommet; aldri har europeisk integrasjon virket baklengs. Integrasjonen har hatt problemer, stått på hold, vært eksluderende, men aldri har den stoppet; aldri har noen meldt seg inn og ut av en union, frivillig. Dette farvannet kan Storbritannia nærme seg, om de melder seg ut ved folkeavstemning. Og ingen vet hva som vil skje, eller hvordan dette vil påvirke de andre medlemmene. Noen ser for seg domino; hvor brikkene faller på rekke og rad. 

Historien og kulturen

Storbritannia var et av de første landene til å bli medlem av EU. Tidligere har de blitt kalt “annerledeslandet” på lik linje med Norge. Dette skjedde i 1973, etter skepsis og vetoer i ti år fra den franske lederen og krigshelten Charles de Gaulle. Ikke lenge etter, 1981, er Hellas det første øst-europeiske landet innlemmet i samarbeidet. En forhastet utvidelse, mente både eksperter og Ministerrådet. Hellas var hverken klar til å godta de europeiske kravene om økonomi eller demokrati – til kontrast fra Storbritannia som hadde innfridd dem. 

Den store forskjellen mellom de to statene er, likevel, ønsket å beholde sin plass i Europa.

Der grekerne kjemper for å holde seg i euroen, har de britiske øyer i lang tid nektet å gi opp sin valuta pound sterling. Gjennom de-evalueringer, reformer, økonomiske kriser og kalde vintre har de holdt stolt på sin nasjonale valuta. Storbritannias forhold til kontinentet skilles, på sitt korteste, av 33 km hav mellom Dover og Calais. I virkeligheten har denne distansen aldri vært en metafor for Storbritannias rolle i Europa, på tross av iherdige fredsforsøk og en kvasi-lederrolle mellom verdenskrigene.

Grekerne, derimot, har hatt sterke forhold både i øst og i vest. Det viktigste: grekerne har, historisk og kulturelt sett, tilhørt Europas togbaner, internasjonale giftemål samt hatt bakkekonflikt og strid på egen jord. I dag forbinder channel-tunnelen (1994) London, Paris, Brüssel og andre europeiske storbyer med hurtigtog, men britiske politikere bruker taletiden i Westminister-parlamentet til å trekke frem den norske tilknytningen til EU som et ideal for de britiske øyer: en upolitisk handelsavtale.  

Vil ikke sponse “late grekere”

Stereotypene har ikke latt vente på seg. I Europa kjennetegner vi ofte som hardtarbeidende tyskere, troverdige briter, uttrykksløse svensker, glade dansker og late middelhavsfolk som hverken kan tiden, jobbe åtte timer eller betale skatt. Mange ser faktisk ikke gjennom disse stereotypiene – det gjør det vanskelig for de rikeste landene å sympatisere med de kriserammede grekerne.

Britene vil ikke gi pengene til de “late grekerne” fordi man sitter igjen med stereotypier og en lengre periode med forfalskede budsjett og regnskap fra den greske siden. Likevel, har de gitt Hellas 1,7 milliard gjennom IMF (Det Internasjonale Monetære Fondet). IMF er en av de strengere kreditorene til Hellas, og er sannsynligvis de som vil kreve sine penger tilbake først.

Storbritannia ser Hellas som svært annerledes enn dem selv, og vil, mest sannsynlig, ikke la seg påvirke for mye av stemningen i landet. Det nyeste Eurobarometeret viser også at grekerne fortsatt har tillit til EU. I motsetning til de britene som er mot Schengen-avtalen og er redd de mister sine praktiske arbeidsplasser til “billige polakker”.

Det nyeste Eurobarometeret viser også at grekerne fortsatt har tillit til EU.

Økonomi

Grekerne sliter nå med den europeiske valutaen, introdusert i 2002, som de ønsker å beholde. De har til og med ikke pengepresser som kan produserer drakmer lenger. De har kastet fra seg sin gamle, stolte og nasjonale valuta for å være med på samarbeidet økonomien deres tydeligvis ikke taklet. UKIP-lederen Nigel Farage, den veltalte briten ikledd fedora og tweed-dresser som er særs kritisk til EU, sa til Hellas at de måtte ha tæl og mot til å melde seg ut av Eurosonen. Han mener euroen ødelegger Europa.

Britene, derimot, har unngått å bli med i eurosamarbeidet i mange år. De er ikke nødvendigvis ikke skikket til å ta i bruk euroen, men heller ufrivillige fra et kulturelt standpunkt. Britene setter sin annerledeshet veldig høyt i EU – de har alltid vært helt med, men heller aldri helt utenfor samarbeidet. Ved å se på avtaler Storbritannia har avstått, og Norge er med i, kan man på noen måter si at Norge og Storbritannia faktisk er på liknende integrasjonsnivå i Europa. På en annen side har Hellas blitt langt mer europeisert gjennom en større entusiasme for avtaler gjennom EU. 

Ikke de samme problemene

Storbritannia og Hellas vil mest sannsynligvis fortsette sin uenighet til den Europeiske Union, men på hver sine måter. Hva det ene landet er uenig i, er det andre enig i. For eksempel har Hellas stemt frem partiet Syriza i deres valg; et vel så venstreorientert parti, mens britene tradisjonelt sett stemmer mest konservativt – økonomien og synet deres på samfunnet er relativt forskjellig.

De to landene deler ikke de samme problemene, men det er nok ikke tvil om at EU-skeptikere i Storbritannia vil peke på en kaotisk og smertefull håndtering fra EU sin side når det sto som hardest for Hellas, sommeren 2015.