Mens Europaparlamentet er basert på partipolitikk og Rådet for den Europeiske Union representerer nasjonale interesser skal Europakommisjonen være en nøytral institusjon. Det samme skal de mange andre EU institusjoner, deriblant den Europeiske Økonomiske og Sosiale Komité og Den Europeiske Utenrikstjeneste.
Disse institusjonene skal være de nøytrale instrumentene som skal effektivisere EUs lover. Lovforslagene skal komme fra Europakommisjonen og skal være basert på hva som er best for EU som helhet, uanfektet av enkeltlands interesser. Men realiteten er nok at landene med flere Eurokrater har en bedre posisjon til å minne EU på deres nasjonale ståsteder.
I en artikkel kan Politico.eu rapportere at danske embetsmenn er bekymret for Danmarks dalende representasjon i EU-systemet. Til nå har danskene vært meget flinke til å komme seg inn og opp i EU. Våre naboer over sundet har, for eksempel, 850 ansatte i EU. Halvparten i Europakommisjonen. Til sammenligning har Storbritannia, et land med 10 ganger så mange innbyggere, hatt 1000. Mange av disse danskene har vært sentrale skikkelser med mye makt.
Men tilstrømningen av danske Eurokrater de siste tiårene har ikke vært nok til å holde representasjonen oppe. Vårt naboland frykter derfor at deres makt i EU skal avta når 70-talls generasjonen pensjoneres. Dette er en tankevekkende bekymring for potensielle medlemsland. Om Norge, eller andre ikke-medlemmer, ble EU-medlem, ville vi da stått dårligere stilt enn de landene som har vært der lenge?
Det skal mye til for å stå dårligere stilt enn det Norge gjør når de står ute på gangen, men om EU-medlemskap en gang står på agendaen er det viktig å huske at uformelle representanter er av betydning.