Skrevet i:

Brexit og Andeby

DearDonald

“Dear Donald” åpner britenes statsminister brevet med reformkravene til EU President Donald Tusk. Brevet er den lenge etterlengtede listen med krav for at Storbritannia skal fortsette å være medlemmer av Den europeiske union.

Det britiske folk skal til stemmeurnene å velge sin egen [og kanskje Europas] skjebne en gang i løpet av neste år. Avstemmingen vil være et ut eller inn valg, men før det håper Cameron å bende EU til sin vilje, og få gjennomslag for de fire forhandlingspunktene:

  1. Få bort referansen til at euro er unionens offisielle myntenhet, og få på plass forsikringer som beskytter ikke-euro-landene.
  2. Øke EUs konkurransekraft ved å “skrive den inn i selve DNAet til hele EU”  lette den regulatoriske byrden med bedre regulering.
  3. Styrke rollen til de nasjonale parlamentene og fjerne referansen til “ever closer union” i EUs grunnlov.
  4. Redusere flyten av arbeidsmigranter til Storbritannia gjennom å begrense tilgangen til trygderettigheter.

Slår inn åpne dører, men
De tre første kravene er egentlig ganske ukontroversielle da mange land vil kunne støtte opp om tiltakene. Det er 10 av EU-landene som ikke har euro, det arbeides allerede intensivt med å øke konkurransekraften, og i dagens euroskeptiske klima er en referanse til stadig tettere union noe som gir flere enn britene en klam følelse. Det siste kravet er allikevel høyst problematisk da dette rører ved selve fundamentet i EU – fri bevegelse av personer, en av de fire friheter EU er bygget på.

Mulighetsrom?
Flere av de Nordeuropeiske landene har tilsvarende problemer med trygdeeksport og høye sosiale ytelser til blant annet barn av arbeidsinnvandrere, og i likhet med David Cameron har de sett seg lei av å være Europas pengebinge. I lys av det vil i det minste være mulig å få til et system som kan redusere denne byrden kraftig om man justerer trygder og bidrag til nivået i landet der mottakeren faktisk bor.

Om det er Donald eller Cameron som trekker vinnerloddet gjenstår det å se, men for å lykkes med forhandlingene kan begge trenge hellet til fetter Anton.

Skrevet av Espen Berg-Larsen

Espen Berg-Larsen

• Født i 1986, fra Skien, Telemark
• Har jobbet som maskinfører på et smelteverk i Porgrunn før jeg studerte Europastudier. Har en master i europeisk samfunn og vitenskaps- og teknologiforståelse.
• Jeg jobbet som generalsekretær i Europeisk Ungdom før jeg flyttet etter kjæresten til Brussel hvor jeg jobbet med å mobilisere ungdommer til å stemme i Europaparlamentsvalget i 2014. Jeg fullførte masteren min ved Universitetet i Oslo høsten 2015. Nå jobber jeg for Geelmuyden Kiese Brussel og fremmer norske og skandinaviske interesser i EU.

13 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu

  • Georg Emil Riekeles

    Et humoristisk blikk på en alvorlig situasjon! Vi må håpe og jobbe for at EU ikke blir et slags Andeby etter hvert. Brexit, flyktningekrise, eurokrise, forhold til naboer (Tyrkia), populisme… tidens tegn er temmelig alvorlige for EU-prosjektet.