Skrevet i:

Brexit: Norges historiske sjanse

image © by The Telegraph

Theresa Mays tale til det konservative Tory-partiet den 2. oktober vitnet om en ‘hard Brexit’ fordi kravene hun stilte til britisk uavhengighet ikke er forenelig med deltakelse i EUs indre marked. Talen vekket sterke reaksjoner i Skotland og Nord-Irland. Skottene frykter økonomiske negative økonomiske konsekvener og Nord-Irland frykter for den skjøre fredsavtalen. Verdien på det britsiske pundet er nå rekordlav og British Bankers’ Association meldte nylig at banker forbreder seg på å forlate London. Presset på statsminister Theresa May øker for å komme med klare signaler som kan holde Storbritannia samlet og roe markedene. En justert EØS-modell kan være forenelig med Mays krav om nasjonal kontroll på innvandring, frihet fra EU-domstolens avgjørelser og mulighet til å inngå egne handelsavtaler. Norge, som EØS-land og nær alliert av Storbritannia, bør tilby en meklerrolle mellom Brussel og London.

Den norske regjeringen har en historisk sjanse. Det vil være i våre egne og Europas interesser at vi manner oss opp og griper den.

Innstramming i fri flyt av arbeidskraft

På toppmøtet i Bratislava den 9. september vendte EU-landene kategorisk ryggen til britenes krav om unntak fra fri flyt av arbeidskraft. Den vedvarende flyktingekatastrofen og økende oppslutning for populistiske partier kan sørge for politisk støtte fra toneangivende EU-land om å stramme inn ordningen. Det gjelder bl.a i Frankrike hvor de to ledende franske konservative presidentkandidatene Alain Juppé og Nicolas Sarkozy begge har tatt til orde for å reformere Schengen-avtalen og holde årlige avstemninger i nasjonalforsamlingen om antall innvandrere. Blir Marine Le Pen slått på målstreken i det franske presidentvalget i mai 2017 er en innsramming av immigrasjon og arbeidsinnvandring helt nødvendig for å holde henne unna presidentembetet ved neste korsvei. Justering av trygdeutbetalinger i henhold til prisnivået i mottakerlandet er allerede foreslått av Europaparlamentets Brexit-ansvarlige, Guy Verhofstad. Slik er støtte til Mays krav om å kontrollere innvandring fra EUs egne rekker er ikke usannsynlig.

Den vedvarende flyktingekatastrofen og økende oppslutning for populistiske partier kan sørge for politisk støtte fra toneangivende EU-land om å stramme inn på fri flyt av arbeidskraft

Domstolen

Rettslig likebehandling i EU- og EFTA-landene er bærebjelken i EØS. For EU-landene har EUs lovgivning forrang over nasjonale lover og EU-domstolens avgjørelser får direkte anvendelse. EFTA-landene, derimot, har beholt, dog teoretisk, juridisk suverenitet med reservasjonsrett som ikke gis EU-landene. EFTA-domstolen er derfor ikke på langt nær like inngripende som EUs. De fleste domsavsigelser er rådgivende, selv om de i praksis gir EFTA-landene lite valg annet enn å respektere domstolens avsigelser. Forskjellige juridisk krav til EU- og EFTA-landene gjør at Theresa Mays kan ha sine ord om juridisk suvrenitet i behold.

Egen kommissær

EØS-avtalens demokratiske underskuddet ligger i EFTA-landene forpliktes til å innføre EUs lovgivning uten å delta i EUs beslutningsorgan. Da Jacques Delors lanserte EØS-avtalen i januar 1989, lå det i kortene at EFTA-landene skulle ta del i EUs beslutningsorgan på områder avtalen dekket. Forslaget ble forkastet av både Europaparlamentet og EF-domstolen.

EØS-avtalens demokratiske underskuddet ligger i EFTA-landene forpliktes til å innføre EUs lovgivning men et kompromiss kan være å gi EFTA deltakelse i EUs utredningsprosess.

Et kompromiss mellom EU og Storbritannia vil være å hente frem Jacques Delors’ visjon og gi EFTA-landene større innflytelse og deltakelse i EUs egen utredningsprosess, uten å gi adgang til EUs ministerråd og Europaparlamentet. Det vil gi EFTA-landene egne kommissærer på områder innenfor Det indre markedet. Det demokratiske underskuddet reduseres, uten å undergrave EU-landenes suverene beslutningsprosess.

Handelsavtaler

EØS-avtalen er ingen tollunion. Storbritannia står derfor fritt, akkurat som Norge og de andre EFTA-landene, til å inngå handelsavtaler med andre land.

David Cameron images

Nærmest gratis

EØS er også betraktelig rimeligere enn EU-medlemsskap. Ingen EFTA-land betaler ett eneste øre inn i EUs budsjett. De betaler kun til økonomisk og sosial utjevning i Sentral- og Øst-Europa foruten til programsamarbeid som Horizon2020. Norge betaler i dag i underkant av tre miliarder kroner i året til de fattigste landene i EU. Sveriges EU-kontingent er på over tretti miliarder. Svenskene får mye tilbake, men som nettobidragsyter betaler de totalt sett langt mer enn Norge. Britene vil komme adskillig billligere unna med EØS.

EØS er også betraktelig rimeligere enn EU-medlemsskap.

Norsk meglerrolle

Som EØS-land og med nære bånd til Storbritannia har Regjeringen unik innsikt og forståelse for både Storbritannias og EUs krav. Derfor bør den tilby en meklerrolle mellom London og Brussel og snu det uheldige inntrykket om at Norge ikke ønsket Storbritannia velkommen i EØS. Det kan sørge for at britene loses inn i EFTA og ikke lager sin egen bilaterale EØS-modell som vil gjøre vår egen avtale enda mer perifer. Med britene ved Norges side vil EØS-institusjonene og den politiske dialogen mellom EU- og EFTA-landene kunne få et reelt innhold til stor fordel for norske økonomiske og politiske interesser.

Med britene ved Norges side vil EØS-institusjonene og den politiske dialogen mellom EU- og EFTA-landene kunne få et reelt innhold

Den norske regjeringen har en historisk sjanse. Det vil være i våre egne og Europas interesser at vi manner oss opp og griper den.

Dette innlegget er også publisert på http://paalfrisvold.blogg.no

Skrevet av Paal Frisvold

Paal Frisvold

Engasjert i Europa, Norge, EUs energi- og klimapolitikk. Familiefar og sportsfreak. Kjører lydløs bil. Forfatter av boken "Mot Europa - historien om et nølende Norge". Leder av Geelmuyden Kiese Brussel

1 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu