Skrevet i:

Jonas Gahr Støre om kriser, klima og Europa

Jonas Gahr Støre © by Arbeiderpartiets Flickr-konto

I tillegg til å være leder for Arbeiderpartiet, er Jonas Gahr Støre kanskje den mest anerkjente norske politikeren i Europa idag. Tja.eu har intervjuet ham om hans forhold til og syn på et Europa i rask endring. Flyktningekrise, Schengen-sammenbrudd, terror, Brexit og TTIP… kriseoverskriftene mangler ikke og vil prege nyhetsbildet også i 2016. Hva betyr det for Norge?

TJA spør: Jonas Gahr Støre, hva legger du i det å være europeer idag? Utfordrer krisene i Europa, flyktningekrisen og terrorangrepet i Paris ikke minst, din ide om europeisk identitet og felleskap?

Nei, snarere tvert imot. Terrorangrepet i Paris – som terrorangrepet mot Charlie Hebdo for et år siden – er grunnleggende rettet mot felles europeiske verdier fra den franske revolusjon; frihet, likhet og solidaritet. Sistnevnte er jo en forutsetning for å hjelpe flyktninger som trenger beskyttelse.

For meg er det å være europeer, foruten å være knyttet til geografi; først og fremst et spørsmål om felles identitet – tuftet på nettopp disse verdiene. Det går en linje fra oldtidens Hellas og Romerriket i antikken, via renessanse og fram til i dag; hvor troen på menneskerettigheter og demokrati er blitt bærende verdier. Samtidig har to forferdelige verdenskriger og erfaringen med totalitærisme skapt et skjebnesfelleskap som har styrket viljen til samarbeid og integrasjon i Europa. Også sosialdemokratiet har vokst ut av en felles europeisk bevegelse.

For meg er det å være europeer først og fremst et spørsmål om felles identitet – tuftet på frihet, likhet og solidaritet. Også sosialdemokratiet har vokst ut av en felles europeisk bevegelse.

TJA spør: Men når flyktninger og asylsøkere strømmer inn over Europas grenser skaper det frykt. Også Norge har innført grensekontroll – på alle ferger fra Sverige, Danmark og Tyskland. Har samarbeidet brutt sammen? Har Schengen en fremtid?

Samarbeidet på dette feltet har ikke vært tilpasset de dimensjonene av migrasjon som Europa nå opplever, og må styrkes, det fungerer ikke i dag. Det vil kreve møysommelig arbeid og forhandlinger. Men den grunnleggende forutsetning er etter min mening klar; flyktningkrisen betinger mer europeisk samarbeid, ikke mindre.

Solidaritet er en forutsetning for å hjelpe flyktninger som trenger beskyttelse. Flyktningkrisen betinger mer europeisk samarbeid, ikke mindre.

TJA spør: Også på forsvarsfronten? NATOs kollektive forsvarsklausul, artikkel 5, er selve kjernen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Hva betyr det for Norge at Frankrike og EU-landene har sett bort fra den og valgt å aktivere EU-traktatens egen forsvarsklausul etter IS-angrepene i Paris?

Kampen mot IS og terrorisme betinger et bredt sett av virkemidler; politi- og etteretningsamarbeid, kamp mot radikalisering og rekruttering til IS, avskjæring av finansielle og andre ressurser til terrornettverkene – for å nevne noen av dem som EU besitter. Militære virkemidler mot IS i Syria og Irak er også en del av denne kampen. Det er en bred internasjonal koalisjon mot IS og fra norsk side yter vi støtte til opplæring og trening i Irak. NATO har så langt ikke sett det naturlig å aktivisere artikkel 5, noe jeg er enig i, og ikke noe land har bedt om det heller.

TJA spør: Du har nylig slått i bordet og bedt om et nytt norsk klimaforlik. På det europeiske planet har regjeringen lagt mye prestisje i å føre Norge inn i EUs « klimaboble» : det betyr at vi samordner Norges klimamål for 2030 med EUs forpliktelser og reiser sammen til COP21 i Paris. Det er en viktig innretning av både norsk klimapolitikk og Europa-politikk. Men er EU ambisiøs nok på klima?

Utfordringen for Norge i klimapolitikken er ikke å være mest mulig ambisiøse på mål, men å få fram de gode virkemidlene og klimapolitiske grepene.

Norge skal nå mål om 40 prosents reduksjon av klimagasser innen 2030 i samarbeid med EU, gjennom at vi inngår i EUs klimamål. Det er konstruktivt å samarbeide med EU om dette, men det er også viktig at vi så snart som mulig får på plass en avtale med EU om dette slik at vi får avklart rammene for norsk klimapolitikk for tiden framover. Utfordringen for Norge i klimapolitikken er ikke å være mest mulig ambisiøse på mål, men å få fram de gode virkemidlene og klimapolitiske grepene som kan gi de nødvendige utslippsreduksjonene.

TJA spør: Da til TTIP som er et  tema som skaper debatt, frykt og fantasier også i Norge. Tror du Norge vil måtte slutte seg til en eventuell avtale? Hva kan vi forhandle oss til, og forhandle bort, i en eventuell frihandelsavtale med USA?

TTIP er som kjent en avtale som forhandles mellom USA og EU, hvor det fremdeles er en rekke utestående spørsmål. Før vi tar stilling til avtalen, må vi kjenne til innholdet. EU og USA utgjør viktige handelspartnere for oss. Når en avtale eventuelt foreligger, må det foretas en bred konsekvensutredning for hva avtalen vil bety for Norge, som blant annet omfatter virkninger for vår eksportnæringer. Først da kan vi ta stilling til hvilke ordninger vi bør søke å få etablert overfor EU og USA.

Om TTIP: En ting er sikkert; som et lite land med en åpen økonomi, er vi tjent med felles spilleregler som også omfatter de store og mektige aktørene.

En ting er sikkert; som et lite land med en åpen økonomi, er vi tjent med felles spilleregler som også omfatter de store og mektige aktørene. Slik har vi tenkt til nå og det mener jeg vi bør fortsette med. Det skaper forutsigbarhet og trygger våre arbeidsplasser. Samtidig må vi forsikre oss om at handelsavtaler vi slutter oss til, ikke undergraver rettigheter, standarder eller politiske handlefrihet i sentrale spørsmål.

TJA spør: Brexit. Hvordan tror du det europeiske samarbeidet vil utvikle seg om britene forlater EU? Hva betyr et EU uten Storbritannia for Norge?

Skulle Storbritannia etter en eventuell folkeavstemning beslutte å tre ut av EU, ville dette få alvorlige følger både for EU og Storbritannia, og svekke Europas stemme. Det ville uansett være Storbritannias suverene valg, som Norge måtte tilpasse seg. Et svekket EU ville også være en svekket partner for Norge i alle de viktige spørsmålene vi samarbeider om.

Skulle Storbritannia etter en eventuell folkeavstemning beslutte å tre ut av EU, ville dette få alvorlige følger både for EU og Storbritannia, og svekke Europas stemme.

TJA spør: Mange ser til Norge og den «norske EU-løsningen» i den britiske debatten. ‘All makt i denne sal…’ liker vi selv å tro. Er ikke EØS-avtalen problematisk for norsk selvråderett?

Spørsmålet om selvråderett har både en formell og politisk side slik jeg ser det. I perioden 1994 til 2003 skal kun tre prosent av EUs rettsakter ha krevd norske lovendringer. En hovedgrunn er at en stor andel av rettsaktene som kommer fra EU allerede er identisk med eller lik, gjeldende norsk lov. Der hvor EØS-reguleringer har vært utfordrende for Norges interesser, har aktiv påvirkning og bruk av handlingsrommet så langt gjort at vi har kunnet videreføre vår politikk. Norsk eierskap av kraftressursene og differensiert arbeidsgiveravgift er jo eksempler på dette.

Politisk er det en annen side ved dette med selvråderetten – hvorvidt våre politiske mål og vedtak kan gjennomføres. I bilaterale eller internasjonale spørsmål – som handel – oppnår vi kun dette gjennom samarbeid.

EØS-avtalen har skapt utfordringer for arbeidslivet, men det store bildet er at vi har bevart og utviklet vår samfunnsmodell. Alt dette har skjedd innenfor rammene av EØS-avtalen.

De over 21 årene med EØS-avtalen har vært en god periode for norsk nærings- og arbeidsliv. På tross av skjerpet konkurranse har vi hatt rekordhøy vekst i sysselsetting og reallønn, fortsatt stabil lønnsfordeling, og en sterk vekst i offentlige tjenester. Avtaleverket er styrket, organisasjonsgraden har vært stabil og trepartssamarbeidet er videreført. EØS-avtalen har skapt utfordringer for arbeidslivet, men det store bildet er at vi har bevart og utviklet vår samfunnsmodell. Alt dette har skjedd innenfor rammene av EØS-avtalen.

TJA spør: Jonas Gahr Støre, til sist et litt mer personlig spørsmål? Kanskje er du den mest anerkjente norske politikeren i Europa idag. I din siste bok, I bevegelse, skriver du om turer til en seter ved Strandevatn i Hol kommune. Hvilken europeisk politiker ville du helst tatt med dit, og hva ville dere snakket om?

I all beskjedenhet tror jeg at det er få europeiske politikere som ville fulgt meg på langrennsski ned fra Hallingskarvet, det kunne kanskje ha vært Finlands finansminister, og min tidligere utenriksministerkollega Alexander Stubb. Men på den lille hytta ved Strandevatn skulle jeg gjerne invitert Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier og Frankrikes statsminister Manuel Valls – for å snakke om alt fra det gode liv til europeiske utfordringer og muligheter.

Få europeiske politikere ville fulgt meg på langrennsski ned fra Hallingskarvet. Men til Strandevatn skulle jeg gjerne invitert Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier og Frankrikes statsminister Manuel Valls – for å snakke om europeiske utfordringer og muligheter.


Jonas Gahr Støre er partileder for Arbeiderpartiet og parlamentarisk leder av Arbeiderpartiets Stortingsgruppe. Han også er medlem av Stortingets Utenriks- og Forsvarskomite. Han var Norges helse- og omsorgsminister fra 21. september 2012 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2013, og var utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 2005 til 2012

I Stortingsstafetten inviterer Tja til EU Stortingsrepresentanter til å reflektere rundt sitt forhold til EU og dagsaktuelle saker på den europeiske politiske agendaen.

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu