Skrevet i:

Kampen mot sosial dumping

© by astrid westvang

Nordiske fagforeninger er bekymret. I disse flyktningekrise- og Brexit-tider kan det være mange grunner til det, men arbeidstakerorganisasjonene ser lenger fremover, nærmere sagt til etter sommeren når britene en dag har bestemt seg om de skal være med videre eller ikke. For da vil formodentlig Kommisjonen iverksette arbeidsplanen for 2016 som har annonsert en “målrettet revisjon av utstasjoneringsdirektivet.” Få ting er så omdiskutert blant arbeidslivets parter som akkurat dette direktivet…

Equal pay for equal work at the same place of work…

Slik lød løftet til Kommisjonens president Jean-Claude Juncker. Da Juncker talte på de europeiske fagforeningers landsmøte i september i fjor snakket han varmt om behovet for mere samhold i Europa, på minst tre områder: solidaritet i møte med flyktningene; solidaritet i arbeidslivet, gjennom retten til arbeid og prinsippet om lik lønn på samme arbeidssted; og solidaritet i bidraget til felles goder gjennom skatteseddelen og prinsippet at inntekt skal beskattes der den tjenes.

Fast kontrakt burde være normen i arbeidslivet stadfestet han videre, og bekymret seg for fagforeninger som blir stadig svakere og mindre representative når han ser at kun 17% av arbeidstakere nå er fagorganiserte i Tyskland og så få som 7,7% i Frankrike.

Juncker mente det godt og burde vite hva han snakker om, han er selv sønn av stålarbeider og fagforeningsmann. Ikke siden Jacques Delors styrte skuten har Kommisjonen hatt en slik arbeider- og fagforeningsvennlig leder.

Søt musikk i fagforeningenes ører?

Nei ikke for alle. Nordiske fagforeninger har nylig skrevet bekymringsbrev til EU-kommisjonen. I utgangspunktet er nok Gerd Kristiansen og hennes nordiske venner helt enige i Junckers prinsipp om lik lønn for samme arbeid på samme arbeidssted.

Tanken er jo nettopp å komme fagforeningene i møte i det som har vært deres hovedkamp mot utstasjoneringsdirektivet: sosial dumping eller billig midlertidig arbeidskraft fra de tidligere østeuropeiske landene som kommer og utfordrer nordiske arbeidsplasser. Polakker som snekrer hytte, rumenere som graver vei og litauere som bygger skole billigere, fortere og med færre rettigheter enn norske ansatte.

Er det det utstasjoneringsdirektivet legger opp til? Egentlig ikke. Skal utenlandske selskaper utstasjonere arbeidere i Norge, må de også innrette seg etter norske arbeidsforhold og respektere norsk arbeidsmiljølovgivning, som minstelønn og arbeidsvilkår. For at strengere nasjonale arbeidsvilkår skal kunne gjøres gjeldende må de også gjelde alle andre i landet enten gjennom lov eller allmenngjorte tariffavtaler.

Den nordiske modellen

I saken Laval fastlo EU-domstolen at det svenske Byggningsarbeiderforbundet ikke kunne blokkere bygningen av en skole av et litauisk firma bare fordi bygningsarbeiderne ikke hadde samme lønn som ”gjengs lønn” i distriktet. Sverige har nemlig verken innført lovbestemt eller tariffmessig minstelønn.

I Norden har man vært opptatt av å bevare en modell hvor det er arbeidslivets parter som fastsetter lønn og arbeidsvilkår. Når Juncker snakker om lik lønn for samme arbeid frykter man at det i det reviderte direktivet fortsatt skal legges til grunn en ordning hvor avtalene skal være juridisk bindende for alle som arbeider.

Norge har tatt et langt steg i den retningen gjennom loven om allmengjøring av tariffavtaler fra 1994. Men i våre naboland blir dette fremdeles sett på som en viktig kamp for en modell som har stått sin prøve: ”The constitutive elements of Nordic wage formation are the autonomy of the social partners, a high degree of organization and collective bargaining for all sectors” skriver Nordens 14 fagforeningsledere i brevet til Kommisjonen.

Kan Juncker løse den gordiske knuten?

Eller er det slik at han enten må pålegge utstasjonerte arbeidere at de tilsluttes tariffavtaler i Norden, eller at partene i det nordiske arbeidslivet må akseptere at tariffavtaler må allmenngjøres? Norsk fagbevegelses nestor i Brussel, Knut Arne Sanden, skriver om saken her. LO har to mann i Brussel for å følge saken denne våren.

Skrevet av Georg Riekeles

• Født i 1981, fra Oslo
• Studier i Tromsø, London og Paris. Bor nå i Brussel hvor jeg jobber for EU-kommisjonen
• Kom fra militærtjeneste på Fosen til London hvor jeg ble pirret av den stadige britiske "EU-sutringen" til å interessere meg i Europa-spørsmål. Har siden drukket meg full på prosjektet, med både fransk vin og belgisk øl. Som ofte dagen derpå ser jeg både positive og negative sider ved gildet, men tenker det er morsommere å være med på dansen enn å sitte og glo fra utsiden!

11 posts

Retningslinjer for kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker! Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv. Vennligst gjør deg kjent med våre regler.

Redaktørteamet Tja.eu